Om noen dager legger Sannhets- og forsoningskommisjonen frem sin rapport.
Rapporten skal blant annet ta opp fornorskingspolitikkens konsekvenser for samer, kvener, norskfinner og skogfinner, og foreslå tiltak som bidra til videre forsoning mellom minoritetene og staten.
Bernt Isaksen, leder for Tromsø kvenforening, mener at rapporten ikke vil gi et riktig bilde av konsekvensene.
I et debattinnlegg, som blant annet er publisert i Nordnorsk debatt, skriver han om hvordan den store forskjellen på statlige tilskudd mellom samiske og kvenske formål, har påvirket kvenenes mulighet til å gi innspill til rapporten.
– Fornorskningsprosessen har vært vellykket og pågår ennå, og det meste av kvensk revitalisering skjer på dugnad, skriver Isaksen blant annet i innlegget sitt.
– Nærmest to like store minoriteter
Ifølge Isaksen bevilges det kun ca. 1,32 prosent til kvensk språk og kultur sammenliknet med bevilgningene til det samiske.
I debattinnlegget tar han opp hvordan staten hvert år bevilger over 1 509 mill. kroner til samiske forhold. Til sammenligning bevilges det kun 20 mill. kroner til kvensk språk og kultur, hevder han.
– Det er en forskjell på over 1.4 milliarder, noe som oppleves urimelig, sett i forhold til at det samiske og det kvenske er omtrent like store minoriteter i Troms og Finnmark.
Isaksen sier til NRK at det er riktig samene har fått bevilget ressurser til å revitalisere sitt språk og kultur, sett i lys av at de har urfolksstatus.
Han vil imidlertid ta opp at det er et urimelig stort gap mellom det de to minoriteter får i politisk og økonomisk støtte.
– Slik forskjellsbehandling lager splid, sier Isaksen.
Ifølge regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 bevilger den litt over 1509 millioner til samisk formål i år.
Når det gjelder det kvenske, settes det 10,923 millioner til kvensk språk og kultur, og 9,577 millioner til opplæring i kvensk og finsk. I tillegg får Kainun institutt 7,885 mill. kroner og den kvenske avisen Ruijan Kaiku 1,36 mill. kroner.
Kvääniteatteri får også 0,5 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.
Det vil si at staten bevilger over 29 mill. kroner til kvensk formål i år, som er 4,4 prosent sammenliknet med bevilgningene til det samiske.
– Ikke riktig å sammenligne
Statssekretær Nancy Porsanger Anti (Sp) i Kommunal- og distriktsdepartementet mener det er lite fruktbart å sette samer og kvener, som begge har blitt utsatt for fornorskingen, opp mot hverandre.
– Jeg synes ikke det blir riktig å sammenligne tiltak rettet mot de to gruppene, skriver hun i en e-post til NRK.
Hun skriver at regjeringen jobber for å sikre og styrke kvensk språk og kultur, og at det viktigste for de er at tiltakene treffer målgruppen.
– Og at vi greier å ivareta og utnytte mulighetene og ressursene som ligger i det kvenske miljøet, fortsetter hun.
– Som nasjonal minoritet skal kvenene/norskfinnene sikres effektiv deltakelse i saker som angår dem. Kommunal- og distriktsdepartementet har jevnlig dialog med kvenske og norskfinske organisasjoner om spørsmål de er opptatt av.
Når det gjelder Isaksens kritikk mot Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, er det vanskelig for henne å kommentere når hun ikke er kjent med innholdet utover det som har kommet fram i media.
– Det er Stortinget som har satt ned Sannhets- og forsoningskommisjonen og mottar rapporten. Det er også Stortinget som i første omgang skal behandle rapporten.
– Jeg ser fram til å gå gjennom rapporten når den blir offentlig i neste uke.
God start
For å jevne ut forskjellen på statlige tilskudd mellom gruppene vil en dobling av dagens bevilgninger være en god start, mener Isaksen.
– Vi snakker om minimum en dobling av dagens bevilgninger. Vi vil da ligge på et nivå som er på ca. 4 prosent av hva som bevilges til samiske formål.