Overvåkning av kvenene er blitt teater

Skoleelever i videregående skole får i vinter lære om «den finske fare», og om hvordan det påvirka befolkningen i enkelte bygder i Nord-Troms i mellomkrigstida.

Det er Kultnett fra Nord-Troms som står for forestillingen, «Finsk fare», om hvordan frykten for Russland og Finland påvirka livet til folk i Nord-Troms i mellomkrigstida.

Forestillingene har gått i Den kulturelle skolesekken for elever i videregående skole i denne uke og fortsetter i neste uke.

Overvåkning av bygda

Gjennom ekteparet Brita og Jussi, med aner fra Tornedalen, får skoleelevene vite mer om det som skjedde. Hendelsene er satt til Skibotn i mellomkrigstida. Myndighetene er bekymra fordi kvensk – eller finsk som de kalte det – fortsatt er dagligspråk i mange i bygder i Nord-Troms til tross for flere tiår med fornorsking.

Særlig satte journalist i Morgenbladet, Arthur Ratche, dette på dagsorden gjennom en artikkelserie og boka «Den finske fare» som kom i 1936.

Frykten for at Finland ville ekspandere vestover og at kvenene ville stille seg på finsk side og bli en sikkerhetspolitisk trussel, blei mer og mer et tema og fikk støtte også inn i regjeringen. Så det ble iverksatt tiltak, blant anna blei det i det stille samla inn opplysninger om enkeltpersoner og bygdefolk.

• Les også: Et fylke fullt av forrædere?

Basert på boka «Den finske fare»

Kultnett har tatt utgangspunkt i boka «Den finske fare» når monologene til Ratche er skrevet. Ellers er personene i forestillingen fiktive, og dialogene er fiktive, men basert på ting man vet skjedde. Det er Lise Brekmoe i Kultnett som har hatt idéen og manus er skrevet sammen med Inger Birkelund.

Kultnett skriver om forestillingen:

«Finsk fare er en dramatisering av hendelsene på 1930-tallet. Hvordan ei bygd står opp mot statsmakten og øvrigheten, samtidig som de selv forsøker å finne ut av hva det vil si å være norsk. Må man slette alle spor av kvensk kultur? Er man dårligere nordmenn fordi man snakker et annet språk? Gjennom musikk, alvor og humor formidles historien som viser de ulike sidene ved fornorskningen, og hvordan dette satte sine preg på folket, kulturen og språket til kvenene.»

Å spille dette for elever i videregående skole passer godt for det lille ensemblet. Inger Birkelund, som er med på forestillingen som Brita, sier det er artig å møte ungdommen og hun opplever at de lytter veldig.

– Jeg håper dette er med på løfte en historie som ikke er så kjent, sier hun.

Hun mener teaterformen passer fint til dette. Med på laget har hun Nikolai Äystö Lindholm, Ørjan Steinsvik og Daniel Wikslund.

– Det er veldig fint å få være med å få formidle det som hendte både i Nord-Norge og Nord-Sverige på den tida, da mine foreldre levde, og her var det kanskje to generasjoner siden. I løpet av 35 minutters forestillinger prøver vi å fortelle hvorfor det kvenske språket forsvant på kort tid, sier Wickslund som er riksspelmann i Sverige.

Han forteller at det kanskje ikke var like mye overvåkning i Tornedalen, men det var mye mistenksomhet, og det er lett å kjenne igjen problemstillingen.

Synd å ha mista språket

Noen av elevene, Hanna Ellerine Bruvold, Dina Elisabeth Hermansen og Charlotte Flosand Davidsen, kjenner litt til historien.

Hanna Ellerine har selv kvenske og samiske aner i Storfjord og kjenner seg igjen.

– Den er veldig kjent, i hvert fall der jeg kommer fra, at man ikke skulle snakke hverken samiske eller kvensk. Min familie syns det er veldig ergerlig at vi ikke kan språket lengre, sier hun.

Charlotte og Dina har ikke dette så nært inn på seg, men er likevel berørt.

– Det er en fæl ting at det skjedde og synd at mange har mista kulturen sin, sier Charlotte.

– Det er viktig å huske fordi man da kan lære av det, sier Dina.