Skal ut på sitt livs reise: – Jeg ble så utrolig satt ut

Unni Elisabeth hadde hørt om kvenene i sin oppvekst, men hun hadde ikke noe forhold til det. For ett år siden oppdaga hun at hun har kvenske røtter. På en reise til Tornedalen sammen med sine søsken blei hun klar over at hennes familie hadde en fortid som hun visste lite om.

– Det var helt merkelig. Hvordan kunne jeg ha vært kven og ikke vite om det i 60 år.

Det vakte en nysgjerrighet hos henne, som førte til at hun ville vite mer.

Hva er den kvenske historien? Hvordan starta det? Og hvordan kunne kvenene bli borte? Det spør Unni Elisabeth Eriksen seg, nå vil hun finne ut av det.

Kjente ikke til sine kvenske røtter

Hun skal ut på en tre uker lang reise i Tornedalen med håp om å finne sitt kvenske opphav.

– Det som interesserer meg er: Hva vil det si for meg at jeg er kvensk?

• Les om historien her: «Hvorfor dro Elisabeth?»

Etter å ha fått satt seg litt inn i historien, skjønner hun i dag hvordan dette skjedde, hun har sett hvordan kvenene blei tida i hjel og hvordan de ikke skulle være kven.

Som en del av prosessen med å forstå leser hun historie til Sverige, Finland og Tornedalen.

– Jeg ønsker å sette dette inn i en historisk sammenheng, en svensk-finsk-norsk sammenheng – hva er det som påvirker landenes historie.

Tre ukers tur i Tornedalen

Og det neste er altså en tre ukers reise rundt Bottenviken og opp Tornedalen og videre mot nord. Hun skal besøke muséet i Oulu, Tornedalsmuséet i Haparanda og muséet i Umeå. Men mest spent er hun på å besøke de stedene hennes forfedre kom fra.

– Jeg har funnet en slektsgrein som starter like sør for Oulu på 1500-tallet, og skal følge den fram til 1800-tallet. Jeg skal reise fra sted til sted og er spent på min egen opplevelse av å være der. Jeg har lyst til å se de plassene de kom fra, og føle dem, det er derfor jeg reiser.

I sin slektsforskning har hun funnet navn som er knytta til stedene Karunki, Lumijoki, Øvertorneå, Pello, Kainuunkylä, Korpikylä.

– Og så skal jeg til Ounasjärvi, her skal jeg møte ungene mine.

Ounasjärvi ligger ved Hätta, ikke langt fra grensen til Norge. Hun har en forfar som er stamfar til Hætta-familien i Kautokeino. Han hadde fiskerettigheter i Ounasjärvi og Vountasjärvi i nåværende Enontekiö sogn.

Mange greiner til Tornedalen

– Har du funnet flere greiner som går til Tornedalen?

– Jajaja, det er det som er så sprøtt. Slekter som Rahtu, Hetta, Kyrö, Olkuri, Pipping, Koski og Huru, og jeg har funnet flere birkarler. Det er også er noen navn som jeg finner igjen i historiebøker.

Dette året har Unni satt seg som mål å finne ut av 15-, 16- og 1700-tallet.

– Og da ender jeg i Karunki for det er der de dro ifra. Der forsvinner litt av historien fordi min tippoldefar drukna under fløting, og tippoldemora mi blir litt usynlig. Hun bodde visstnok i Storbukt, det er en del ting vi mangler der, jeg håper å finne mer seinere.

Om sin oldemor, som kom fra Tornedalen, vet hun at hun først dukker opp på Arnøy, men så flytter til Bugøynes. Så flytter hun tilbake til Arnøya.

– Min bestefar må jo ha blitt født inn i en kvensk familie. Men jeg veit ikke mer, han døde lenge før jeg blei født. Så jeg aner ikke om pappa snakka kvensk eller hadde noe forhold til det.

Til neste år vil hun utforske Norge, da skal hun til Kvænangen og Nordreisa der hennes oldefar var født. Og så Arnøya.

Historien har formet folket

Unni Eriksen er opptatt av å finne ut hvordan den kvenske befolkningen har påvirka livet i nord.

– Jeg tror at kvenenes historie har forma de folkene jeg vokste opp med og jeg tror det har forma veldig mye av mentaliteten i nord.

Hun vil også finne ut av de politiske sammenhengene. Hvordan kan et storsamfunn bare gå inn og bestemme at en kultur og et språk skal bort.

– De har hatt det på samme måte på svensk side, at språket og kulturen skulle bort. Det opptar meg faktisk.

– Og så kommer vi fram til i dag, hvordan opplever de som bor på Arnøya i dag sin kvenske historie? Opptar det dem? Og hva vil det si for meg og mine barn og mine barnebarn at jeg drar fram denne historien?

– Vil dette bety noe for deg som person?

– Det har det allerede gjort. Jeg var først veldig forvirra, men har kommet til at jeg ikke er forvirra lenger, jeg er kven og sånn er det. Punktum. Jeg tror at jeg heller vil være kven av i dag i stedet for å se så mye tilbake i historien.

Hun kommer neppe til å prøve å lære språket, det mener hun er for seint i en alder av 60 år. Hun skulle ønske at hun vokste opp med språket.

– Jeg har lyst til å forstå dette dypere og kan hende jeg fortsetter med det.

Unni Eriksen føler også en viss forpliktelse, fordi hun har fått støtte fra Kulturfonden for Finland og Norge, og hun har en avtale med Halti kvenkultursenter.

Grugleder seg

Nå gleder hun seg til reisen – og hun gruer også seg litt.

– Jeg ser jo dette som en flott mulighet til opplevelser, det blir et eventyr. Jeg har gleda meg som en unge til dette. Tenk deg å sette seg i bilen aleina og så være i den modusen i tre uker. Jeg kjenner jeg blir bevega, jeg har en barnslig følelse av at jeg skal gjøre noe stort.

Bare en kontakt med slektsforskerforeningen i Matarenki har gitt henne treff på felles aner. Underveis skal hun skrive om reisen i sin egen blogg og hun skal fortelle på Facebook og Instagram.

• Se Unnis blogg: ORDSPINNERIET

– Jeg håper at noen vil hjelpe meg med opplysninger om min historie når jeg skriver og legger ut på Instagram og Facebook. Jeg har allerede funnet slektninger i Tromsø. Og jeg har et håp om å treffe noen på veien som kanskje fører meg i en annen retning enn jeg har bestemt, sier hun forhåpningsfullt.