Leser Norges første homoroman perm-til-perm på kvensk

– Ta med termos og matpakke, sier Sigbjørn Skåden.

Han er styremedlem i festivalen MAĐĐI – Romsa Dáiddahálla, som står bak arrangementet, i samarbeid med Kvensk institutt.

• Kvensk institutt ga ut to animasjonsfilmer i forbindelse med den kvenske språkdagen.

Lørdag 1. juni inviterer MAĐĐI til perm-til-perm lesning av Norges første homoroman «Odd Lyng».

Romanen leses først på norsk, deretter på kvensk. Det hele vil ta rundt 4 timer.

Skåden sier det er lov å komme å høre bare deler av opplesningen, eller tar med matpakke og drikke om den har tenkt å sitte ut hele tiden.

– Jeg vet ikke om dette er gjort før - en slik langlesning av en hel roman på kvensk.

Opplesningen skjer i forbindelse med en festivalhelg MAĐĐI arrangerer, hvor de feirer deres nye lokaler i Storgata 120.

Han forklarer at MAĐĐI har et samisk urfolksfundament, men de ønsker elementer fra andre deler av samfunnet, slik som kvensk.

– Vi ønsker også å jobbe mer med det kvenske i fremtiden, sier Skåden.

Han håper å kunne ha et kulturtilbud til både den kvenske og finske befolkningen i Tromsø.

Bok av kvensk forfatter

Romanen er skrevet av forfatter Alf Martin Jæger fra Alta og ble utgitt i 1924.

• «Odd Lyng» ble lansert på kvensk 5. mars tidligere i år.

– Dette var jo en bok som handlet om noe som var ulovlig i Norge da den kom ut, sier Skåden.

Han peker på at «Odd Lyng» var den første norske romanen hvor ordet «homoseksuell» ble brukt.

– Jæger var en pioner, det er kult å dra frem den boka på vårt arrangement.

Romanen handler om kjærlighet mellom menn, og de tragiske følgene som kan komme av å skjule sin egentlige identitet.

Leser hele boken på kvensk

Oppleserne er kvenske Merethe Eidstø og norsk-finske Frida Lydia Hansen Virtanen.

Sistnevnte forteller at hun ble med fordi hun ble forespurt av festivalen om å være en av leserne.

– Jeg har ikke drevet med så mye høytlesning på kvensk, men jeg er jo en «yes-man» eller en «joo-vaimo», svarer Hanen Virtanen.

• Hansen Virtanen hadde nylig sin skuespiller-debut i Kvääniteatteri sin nye forestillingen «Sallikaa lasten tulla minun tykö» som også er på kvensk.

Lydbok?

Sigbjørn Skåden sier de har hatt god dialog med Ruija forlag og alt av det formelle er på stell, med rettigheter og slikt.

– Vi har lyst til å få til et lydopptak av hele opplesningen, sier han.

– Har dere planer om mer samarbeid med forlaget. Kanskje det blir lydbok av dette da?

– Det hadde vært kult om Ruija forlag fikk gitt ut en lydbok, i form av live-opplesning, svarer Skåden.

Han poengterer at lyden fra opptaket må være bra for at den skal kunne brukes i lydboksammenheng.

Heier på arrangementer med kvensk språk

– Jeg synes dette er et kjempefin initiativ og heier på slike arrangementer, sier Hilde Skanke.

Hun er daglig leder ved Kvensk institutt og sier de tidligere har opplevd mye positive tilbakemeldinger på arrangementer hvor det er mulig å høre det kvenske språket.

– Om kvener, på kvensk er veldig populært, sier Skanke.

Hun viser til noen eksempler slik som opplesningen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport og kvenske innslag på programmet til Finnlitt, som ble arrangert tidligere i år.

– Slike arrangementer gir en anledning til å høre kvensk, det er ikke mange plasser hvor det er mulig, avslutter hun.

• Teatersjef i Kvääniteatteri, Frank Jørstad ble kåret til «årets kven 2023», blant annet for sitt initiativ til «Norge lytter».

Katariina Pedersen leser sitat på kvensk: