Troms og Finnmark fylkeskommune vil støtte private kulturhistoriske bygninger i området og gir Kumpulagården i Vadsø 230 000 kronor til renoveringsarbeid, melder fylkeskommunen på sin nettside. Gården får 130.000 kroner i år og 100.000 kroner neste år.
Eieren av gården, Anne-Lise Pedersen Bask, er glad for nyheten.
– Det var jo en gledelig overraskelse.
Gården endte opp hos familien til Anne-Lise da bestemoren til Pedersen Bask arvet det gjennom ekteskap. Bestemor fortalte aldri hele historien til henne, men etter hennes død, fikk jeg høre den fra et opptak, forteller Pedersen Bask.
En gammel finsk gård
Gården het ikke opprinnelig «Kumpulagården» men «Sundelingården». Det var Daniel Sundelin som bygde gården i Ytrebyen i Vadsø på 1840-tallet. Sundelin var fra Tornedalen, men slik som mange andre finner og tornedalinger på den tiden, kom han til kysten av Varangerfjorden og bosatte seg i en av de «kvenske bydelene» i Vadsø.
Vadsø hadde to kvenske bydeler, Indre kvenby og Ytre kvenby. Sentrum var tidligere kalt Nordmannsby.
Som mange andre kvenske/norsk-finske gårder i Øst-Finnmark, bygde Sundelin gården på en unik måte. Denne typen bygningstype ble senere kalt «Varangerhus».
Leder i Forminneforening, Sigrid Skarstein, var glad for at Kumpulagården fikk støtte for restaureringen. Foreninga bruker å hjelpe enkeltpersoner for å søke støtte for å ta vare på gamle hus som har en kulturell verd for området.
Foto: VARANGER MUSEUMDet som er unikt med denne typen hus var at folk og dyr bodde under samme tak. Fjøs og bolig var sammenbygd i en bygning, og man kunne gå fra kjøkken via mellomgang til fjøs, sier leder i Forminneforeningen, Sigrun Skarstein.
– Kumpulagården har også vært et typisk Varangerhus før, men fjøsdelen ble senere revet ned, avslører Skarstein.
Fjøsen var bak huset, men ble revet ned på slutten av 50-tallet bekrefter eieren Pedersen Berk. Som et typisk Varangerhus, har Kumpulagårdens bolighus også langsiden mot veien og sjøen, og hadde et tverrstilt fjøstilbygg på baksiden.
Kumpulagården har stor betydning for den kvenske/norskfinske kulturhistorien i Vadsø, mener Skarstein.
– Det er mange slike hus i området, men dette er et hus som virkelig har blitt tatt vare på, sier Skarstein.
Les mer: Særegen byggeskikk til lenge etter krigen
Kumpulagården er en typisk Varangerhus. – Bolighuset ligger langside mot veien og sjøen, og en sammenbygd fjøs var på baksiden av huset før den ble revet ned på 50-tallet, forteller Anne-Lise Pedersen Bask.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKArvet gården gjennom «fornuftig ekteskap»
I 1935 kjøpte Mathis Kumpula gården fra sønnen til Daniel Sundelin. Da fikk gården navnet som den har i dag, Kumpulagråden. Kumpula spiller hovedrollen hvordan gården endte opp hos Anne-Lise Pedersen Bask.
– Mathis Kumpula var gift med min bestemor, Anna-Liisa Kumpula. Han var ikke bestefaren min, men Anna-Liisa arvet gården, og slik endte den opp i vår familie, forteller Pedersen Bask.
Som Daniel Sundelin, var Kumpula også opprinnelig fra Finland. Han ble født i Finland i 1855, men flyttet fra Kemijärvi til Skallelv med familien sin i 1864 der han vokste opp, fortsetter Pedersen Bask.
Mathis Kumpula flytta sammen med familien sin til Skallelv i 1855. Han ble ofte betraktet som «en spesiell mann».
Foto: PRIVATDa han var en ung mann, reiste han til Amerika for å prøve lykken to ganger, men kom tilbake til Skallelv hver gang.
– Han trivdes tydeligvis ikke der. Da han kom tilbake fra sin andre Amerikatur, slo han seg ned i Skallelv hvor han startet gårdsbruk og drev en liten butikk, sier Pedersen Bask.
I Skallelv giftet Kumpula seg. Ekteparet var sammen lenge, men fikk aldri barn.
– 1934 ble han enkemann da hans kone Fina døde. Da var han allerede en gammel mann, og hadde ikke barn som kunne ta vare på ham og gården.
Kumpula startet å lete etter en tjenestepike, og fant snart en.
– Det var min bestemor Anna-Liisa. Hun var hos broren sin i Karlebotn da en bil kom opp til dem. Det var Kumpula som hadde kommet for å tilby Anna-Liisa jobb som tjenestepike.
Anna-Liisa var kven, same og nordmann. Hennes mor var fra Sodankylä i Finland og far fra Vardø. Hun hadde to barn utenfor ekteskap, moren og onkelen til Pedersen Bask. Hun takket ja for tilbudet.
– Hun flytta til Skallelv og startet å jobbe for Kumpula. Hun tok vare på huset og butikken mens hun sørget for at Kumpula hadde det bra.
Det er derfor Anna-Liisa og Kumpula giftet seg i 1935.
– Mathis var 37 år eldre enn Anna-Liisa, men han mente at Anna-Liisa var utrolig snill mot ham, og at hun tok veldig godt vare på ham. Fordi han var barnløs og uten passende arving, ville han at Anna-Liisa skulle arve han.
– Det var et sånt fornuftig ekteskap.
I samme år kjøpte Kumpula gården fra Sundelin familie, og i 1937 flyttet ekteparet til Kumpulagården. Tre år senere døde Mathis Kumpula, og Anna-Liisa arvet gården. Gjennom moren og onkelen har gården endt opp nå hos Pedersen Bask.
– Bestemoren min brukte å si «Tenkt! Tenkt at han Kumpula var så snill at han kjøpte et hus til meg!» Det var han jo. En veldig spesiell mann slik som mange pleide å betrakte ham, flirer Pedersen.
Stallen blir renovert
Tilskuddet fra fylkeskommunen brukes for å renovere en gammel stall som ligger på baksiden av bygningen. Snekkeren er allerede bestilt, og arbeidet starter i september 2021.
– Snekkeren skal starte arbeidet med stallen i september. Da renoveres det for 150.000kr. Arbeidet fortsetter når vi får resten av tilskuddet i 2021, sier Pedersen Bask.
Det er mye som må gjøres med stallen, sier Sigrid Skarstein som har vært å sett på stallen sammen med Pedersen Bask.
– Hele konstruksjonen av stallen er i dårlig stand.
For å renovere bygningen må bunnskinner byttes, nytt tømmer settes inn og skader i tømmerkassen utbredes. I tillegg blir veggene, vinduer og gulvet restaurert, lister Skarstein opp. Det en bare taket som har blitt byttet før.
– For noen år siden fikk hun Anne-Lise Pedersen Bask støtte til å bytte taket.
Det er mye som må gjøres for å restaurere stallen bak bolighuset. Jobben starter i september 2021 og fortsettes i 2022.
Foto: Knut-Sverre Horn / NRKEllers er gården i en god stand for familien til Pedersen Bask har alltid tatt godt vare på eiendommen. Den første renoveringen ble gjort på begynnelsen av 1980-tallet da Pedersens mor og onkel fortsatt eide huset. Alt utvendige på bolighuset ble renovert.
– Med Einar Niemi sin hjelp, som da var fylkeskonsulent, fikk mor og onkel ordna blant annet taket og skiftet alle vinduer, forteller Pedersen Bask.
Da Pedersen overtok gården på slutten av 1980-tallet, startet hun å renovere innvendige. Gården ble også et fredet kulturminne 12.10.1990.
– Badet ble renovert på 80-tallet og vi fikk nylig et nytt kjøkken.
Usikker om framtiden
I dag bor Anne-Lise Pedersen Bask sammen med mannen sin i Nesseby. Kumpulagården har stått tom siden hennes yngste sønn kjøpte en leilighet i byen.
– Etter at min bestemor sovnet inn, bodde onkelen min i huset fram til han døde. Vår yngste sånn bodde i huset i 8 år, men flyttet for 2 år siden. Siden har gården stått tom og er nå «en hytte i byen».
Pedersen er usikkert om gårdens framtid. Hun og mannen har snakket om mulighet til å leie gården, men kunne også tenkt seg å bo der selv.
– Hvem vet. Kanskje vi selger huset vårt i Nesseby og flytter til byen.
Uansett hva som skjer, vil Pedersen ta godt vare på Kumpulagården.
– En gård med så fin historie må bevares.
