Hopp til innhold

– Den riktige historien om kvener og norskfinner må fram

Historien er et viktig satsingsområde for Kvensk Finsk Riksforbund som nylig har arrangert landsmøte. – Det er vårt Suuria Muuria, skriver forbundet i en pressemelding.

Kvensk Finsk Riksforbund

Fra landsmøtet i 2019 der 25 landsmøtedelegater deltok, i år deltok 22 delegater.

Foto: Kvensk Finsk Riksforbund

Kvensk Finsk Riksforbund er opptatt av å få fram den riktige historien når det gjelder den kvenske/norskfinske befolkningen i nord.

– Vi vet jo det at myndighetene kjører på en linje om at kvener og finner er innvandrere på 17- og 1800-tallet og det er en veldig forenkling av historien, sier generalsekretær Rune Bjerkli.

Han vil ha mer forskning på denne historien og viser til at Nordkalotten historisk var ett område. Det var ikke tre eller fire forskjellige land.

Rune Bjerkli, generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund

Rune Bjerkli er generalsekretær i Kvensk Finsk Riksforbund.

Foto: Kvensk Finsk Riksforbund

– Derfor må man betrakte Nordkalotten som et «menneskelig økosystem», sier Bjerkli.

Vil jobbe for flere medlemmer

Forbundet har fått nye vedtekter, formålsparagrafer, juridisk navn og grunnleggende prinsipper. Kvensk Finsk Riksforbund er nå også det juridiske navnet på forbundet. Mange har stussa på det tidligere navnet Kvenlandsforbundet, sier Bjerkli.

De har også fått lokallag i Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og Oslo.

– Nå skal vi begynne å jobbe med å få flere medlemmer.

Nå mener de ifølge pressemeldinga som er sendt ut etter landsmøtet at grunnsteinen for en kvensk/norskfinsk vitalisering er lagt.

«Ett Soria Moria for kvenskfinsk interessearbeid», der Soria Moria er Suuria Muuria på finsk og betyr stor mur.

Må satses også på finsk språk

Forbundet mener at det må satses på både det finske og det kvenske språket. I vedtektene har de vedtatt at de skal fremme både finsk, kvensk, meänkieli og andre finsk-ugriske språk.

Bjerkli mener imidlertid at det bør satses mer på finsk enn på kvensk fordi ungene velger finsk i større grad enn kvensk i skolen. Blant anna viser han til at alle 19 som søkte og fikk stipend da forbundet lyste det ut tidligere i år, har lært finsk i skolen.

Men han innrømmer at ikke alle i forbundet er enige i det.

Og elever som lærer kvensk og etter hvert kommer til videregående, kan søke stipend, og de vil går det. Også i Sverige blir det mulig å få stipend.

– Hvis de går på videregående skole i Sverige og tar meänkieli så vil det være fantastisk, sier Bjerkli.

Tilbudet vil også gjelde elever i 10. klasse.

I det nye styret, som er utvida til fem person, sitter Bjørnar Seppola, Marie Konstanse Skogstad Wallo, Tobias Eriksen, Elin Brandvoll og Henry Koht.