– Finsk må bli eget minoritetsspråk i Norge

– Det nye lovforslaget fra Kulturdepartementet er kjemisk rensket for finsk! Det ser ut til at bare kvensk skal være med i språkloven, sier Rune Bjerkli fra Kvensk-Finsk Riksforbund, tidligere Kvenlandsforbundet.

Dette faller tungt for brystet i forbundet som alltid har vernet om finsk i Nord-Norge og nære relasjoner til Finland. I flere titalls år har finsk som andrespråk vært et valgfag på skolene i Troms og Finnmark. Over 90 prosent av elevene har valgt finsk, selv om det i de senere årene har vært mulig å velge kvensk.

– Jeg har undervist i finsk i cirka 30 år. I min familie her i Nordreisa (Raisi), snakket de finsk i mange generasjoner. Når slektninger kom på besøk fra Finland eller Tornedalen, ble det alltid snakket finsk. Det er mitt hjertespråk, forteller Asveig Hasselberg (72).

Les også denne: En kopp kaffe og kvensk, takk!

De norsk-finske som også er en nasjonal minoritet i Norge, og mange kvener, har valgt å bruke finsk. De har sterkere tilknytning til finsk enn kvensk, fordi de for eksempel bor nærmere den finske grensen.

– Vi har ingenting imot kvensk, men synes at finsk også må vernes. Finsk er jo grunnspråket til kvensk og er blitt brukt i Nord-Norge i århundrer. Vi må ha valgfrihet og ikke utestenge finsk av språkloven. Det er derfor forbundet bestemte seg for å skifte navn. Vi ønsket å gi et klart signal på hva vi jobber for, sier Rune Bjerkli.

Høringsfristen var fredag 15. november 2019. Kvensk-Finsk Riksforbund sendte sine omfattende kommentarer innen fristen.

– Men vi ble ikke hørt, fastslår Rune Bjerkli.

Finsk er ikke et minoritetsspråk i Norge

Det nye språklovforslaget som ble lagt frem den 12. mai i år, styrker det nasjonale minoritetsspråket kvensk, ifølge statssekretær Gunhild Berge Stang (V) fra Kulturdepartementet.

– Kvensk er i språkloven definert som nasjonalt minoritetsspråk. Ordlyden i lovforslaget er «Kvensk, romani og romanes er nasjonale minoritetsspråk i Noreg. Som språklege og kulturelle uttrykk er kvensk, romani og romanes likeverdige med norsk».

– Forslaget til språklov styrker først og fremst gjennomføringen av den europeiske regions- og minoritetsspråkpakten, og formaliserer at etter norsk rett er kvensk et nasjonalt minoritetsspråk. Forslaget legger ansvar på offentlige myndigheter til å verne og fremme kvensk ut over det som Norge er forpliktet til internasjonalt etter minoritetsspråkpakten, ifølge Berge Stang.

– Hva med statusen til finsk?

– Vi mener at forslaget til språklov ikke endrer statusen til finsk. Språkloven er ikke til hinder for at det fortsatt gis opplæring i finsk, eller at kvensk og finsk ses i sammenheng på flere måter. Etter minoritetsspråkpakten er ikke finsk definert som et minoritetsspråk, men finsk og kvensk sees ofte i sammenheng. For eksempel ble kvenske stedsnavn skrevet med finsk rettskrivning før kvensk fikk egen rettskrivning. Nå er det mulig å bruke kvensk rettskrivning, fordi den finnes, og stedsnavnsloven åpner i tillegg for regionale variasjoner innenfor den kvenske rettskrivningen.

– Så finskundervisningen fortsetter på skolen?

– Det gis opplæring i både kvensk og finsk etter opplæringsloven, selv om ikke finsk er definert som et nasjonalt minoritetsspråk. Vi kjenner ikke til at det er vurdert å gjøre endringer i tilbudet i finsk, forklarer statssekretær Berge Stang.

«Kvensk/finsk» – ett språk med to navn

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) opplyser at som følge av at kvensk ble anerkjent som eget språk i 2005, sluttet Norge å rapportere på «kvensk/finsk» under rapporteringene på minoritetsspråkpakten. I stedet ble det rapportert på kvensk språk. Endringen ble i hovedsak gjennomført fra den fjerde rapporteringssyklusen, i Norges statsrapport fra 2008. Alle statsrapportene kan finnes på følgende nettside under regjeringen.no.

Videre opplyser KMD at staten har ikke anerkjent finsk språk som minoritetsspråk i Norge, ut fra minoritetsspråkpaktens regler.

Det er samtidig ingen endringer i retten for elever til å velge opplæring i finsk. Det er en rettighet som følger av opplæringsloven, uavhengig av minoritetsspråkpaktens regler, skriver KMD.

Rune Bjerkli fra Kvensk-Finsk Riksforbund er ikke fornøyd med svaret. Han mener at Europarådet i alle år har behandlet både finsk og kvensk som minoritetsspråk i Norge.

– Finsk kan ikke fjernes i en håndvending i Norge. Et språk behøver heller ikke å være truet for å kunne ha minoritetsspråkstatus. Tysk for eksempel, er et nasjonalt minoritetsspråk i Danmark. Vi må også tenke helhetlig. Når finsk er med i opplæringsloven, må den være med i språkloven også, sier Bjerkli.

Les også denne: Bekymret for fremtiden for finsk og kvensk i skolen

– Gjør som i Sverige

Bjørnar Seppola, leder for Kvensk-Finsk Riksforbund, ber Norge om å rette blikket mot Sverige. Der er nemlig både finsk og meänkieli nasjonale minoritetsspråk. Både kvensk og finsk er en del av det språklige og kulturelle mangfoldet i Norge, sier Seppola.

– Det er fullt mulig å gi minoritetsspråkstatus til både finsk og kvensk. Det finnes kvener som snakker kvensk dialekt, men leser og skriver på finsk, slik som jeg. I kvensk ordbok finnes det cirka 7000 ord hittil. I forbindelse med mange tekniske og forvaltningsmessige saker er jeg nødt til å bruke finske ord. Ordforrådet er jo atskillig større der. Det vil ta lang tid før kvensk kan bli en fullverdig undervisningsspråk, sier Seppola som har lang erfaring i språkarbeid.

Han har cand.philol. graden ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, og har også vært med å utarbeide læreplanen for kvensk og finsk som andrespråk. Seppola har tidligere også vært leder i Norske Kveners Forbund i sju år.