Gjennom stipendordningen «Finsk stipend», eller «Suomen apuraha» på finsk gir Kvensk Finsk Riksforbund stipend til elever som tar finsk i videregående skole. Ordningen skal også gjelde elever som ønsker å ta kvensk eller meänkieli, sier generalsekretær Rune Bjerkli.
Årsaken er den store mangelen på kompetanse i kvensk, ikke minst blant lærere. Det er viktig å få opp rekrutteringen, mener forbundet.
Det er ungdomsorganisasjonen Kvensk Finsk Studentnettverk som skal forvalte ordningen. Stipendet på 3500 kroner, er ikke det store beløpet, men det er viktig å verdsette de få som lærer seg kvensk eller finsk, sier Bjerkli.
– Vi må sette pris på alle dem som tar språket, det er veldig viktig.
Han åpner også for at elever som ønsker å dra til Sverige for å lære seg meänkieli kan søke om stipend. Forbundet har gjort en del kalkuleringer om ståa rundt elevtall.
– Det er ikke nok elever til å produsere, om man kan si det på den måte, nok lærere. For å få et visst antall engelsklærere må du ha et visst antall engelskelever. Og det er nesten ikke elever som tar finsk eller kvensk på videregående, sier han.
Allerede i høst ga forbundet lokalt ut stipend til to elever ved Nord-Troms videregående skole, men så dukka det opp flere elever. Det førte til at forbundet sentralt også fikk inn med penger.
- Les også: Kvensklærere skal opp og frem
Tallet på elever går ned
Finsk har vært valgfag i skolen i mange tiår, men de siste 20 årene har antall elever som tar finsk gått sakte, men sikkert ned. Kvensk har det ikke vært mulig å velge før nylig.
Nedgangen i elevtall bekymrer Mathias Bergmo, fra Kvensk Finsk Studentnettverk. Han er en av dem som lærer seg finsk på Nord-Troms videregående og mener myndighetene ikke har gjort nok. Et stipend vil hjelpe, sier han.
– Jeg tror det kan hjelpe folk å velge kvensk, finsk eller meänkieli fordi jeg ser at folk har valgt samisk foran andre språk på grunn av noen tusenlapper.
Anne Toril Eriksen Balto sier fylkeskommunen er i gang og skal se på en stipendordning.
Foto: Nils Henrik Måsø / NRKDet han snakker om er at Sametinget gir 10 000 kroner i stipend til elever som tar samisk. Dette har økt interessen for samisk språk blant elevene i videregående skole.
Mathias Bergmo ønsker seg en stipendordning fra det offentlige, og det samme gjør Bjerkli.
– I en optimal verden skulle det kommet fra det offentlige, sier han.
Fylkeskommunen jobber med en ordning
Og nå kan det komme.
Fylkesråd for plan, økonomi og kultur, Anne Toril Eriksen Balto, sier de er i gang med å undersøke hvordan de kan gi et slikt stipend.
Behovet for å få flere til å velge finsk eller kvensk i skolen er stort og Troms og Finnmark fylkeskommune fikk klare tilbakemeldinger om manglende ordninger da de i høst arrangerte kvenseminar.
Fylkeskommunen overtok for vel et år siden forvaltningen av de nasjonale midlene til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
– Men vi har også regionale midler til det arbeidet, sier Eriksen Balto.
– Kan det være på plass til høsten?
– Ja, det er fullt mulig at vi har det på plass fra høsten av.
Hun sier det er bekymringsverdig at det er så få lærere med kvensk kompetanse.
– Derfor må vi sette i gang konkrete tiltak for å både løfte det kvenske språket og kulturen og komme med konkrete tiltak i forhold til det. Og dette er et av tiltakene vi tenker er mulig å iverksette raskt.
Les også: Troms skal bli et foregangsfylke
