Kvenrosa blei gjenstand for workshop

Vellykka treskjærerworkshop i Vadsø fokuserte på kvenrosa. – Folk har et behov for å skape noe med hendene i en digitalisert verden, tror kunstner Maija Liisa Björklund.

Treskjæringer fra workshop i Vadsø sept. 2020

På workshopen jobba de med geometrien og variasjoner rundt symbolet.

Foto: Maija Liisa Björklund

Man skulle kanskje ikke tro at det gamle tradisjonelle håndverket treskjæring skulle skape venteliste av deltagere. Men det skjedde i Vadsø da Nordnorsk kunstnersenter nylig arrangerte workshop.

Ti deltagere, det det var plass til, meldte seg på workshopen. Og kvenrosa sto i sentrum.

– Det var veldig gledelig. Vi fikk inntrykk av at folk fikk mye ut av det og var veldig fornøyd, sier kunstner Maija Liisa Björklund.

Kursdeltakere i arbeid

Ivrige kursdeltakere i arbeid.

Foto: Maija Liisa Björklund

Del av et større prosjekt

Workshopen er en del av prosjektet «Kvensk/norskfinsk tradisjonskunnskap i møte med ei ny tid». Dette prosjektet er initiert av Troms og Finnmark fylkeskommune. Den blei gjennomført i samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter, et regionalt senter for samtidskunst med base i Lofoten. Prosjektet fikk i 2019 400 000 kroner i støtte fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Maija Liisa Björklund er fra Tromsø, hun er halvt finsk og halvt norsk.

– Jeg definerer meg som norskfinsk med sterk tilknytning til det kvenske, sier hun.

Sammen med seg hadde hun kunstner Arild Wara. Han er en kvensk/finsk/norsk selvlært kunstner, og jobber innen flere kunstarter som trerelieff, skulptur/formdesign, maleri og grafikk.

Publikum fikk være med

Workshopen bygger på et tidligere prosjekt hun har vært med i, Kven Connection. Dette blei utstilling i Vadsø og i Rovaniemi i Finland i 2017. I 2018 kom utstillingen tilbake til Vadsø og skal videre til åpningen av det Nye Nasjonalmuseet i 2021. Prosjektet gikk ut på å undersøke det kvenske i samtida gjennom kvensk samtidskunst.

Maija Liisa Björklund, kunstner fra Tromsø

Maija Liisa Björklund

Foto: Liisa Koivulehto / Liisa Koivulehto

Bjørklund bidro da med en installasjon som heter «10 (00) vuotta tekkeilä II / 10 (00) YearsIn the Making II».

– Dette er en slags videreføring av den tematikken, med en interaktiv tilnærming som involverer publikum.

Og det betød at publikum blei invitert til å melde seg på workshopen, som blei holdt i Vadsø kunstforening sitt lokale Gallerikiosken.

Kvenflagget og kvenrosa

Det handla om kvenrosa, solrosesymbolet som på kvensk heter auringonkukka.

Kvenflagget

Solrosa, eller auringonkukka som den heter på kvensk, fikk en sentral plass i kvenflagget.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

At den blei sentral har sin egen forklaring, sier Björklund. Hun var i Vadsø og jobba med Kven connection da kvenflagget blei godkjent. De kvenske organisasjonene blei etter en langvarig diskusjon enige om kvenflaggets utseende og at den skulle ha kvenrosa som et sentralt element.

– Det var en så viktig begivenhet og relevant akkurat da, så jeg tok utgangspunkt i det, sier hun.

Hun blei interessert i prosessen rundt flagget og hvordan man var kommet fram til det.

– Jeg begynte å undersøke symbolet i flagget, kvenrosa, og fant at det har vært brukt i treskjæringer i lange tider. Det er også et symbol som går igjen rundt i verden.

Kvenrosa er god kjent i kvenske miljøer og er et sentralt motiv i kvensk håndverk eller käsityö. Det finnes på gjenstander fra kvenske områder i Norge og i Tornedalen, for eksempel på vevstoler og båter.

Treskjæring i praksis

På workshopen snakka de ikke bare om det praktiske kunnskap, men også om kulturarv, språk og universelle symboler. Og om prosessen rundt det å velge seg en identitetsmarkør.

Arild Wara demonstrerer treskjæring

Arild Wara demonstrerer finsliping med bryne. Slipestein/smergel i bakgrunnen.

Foto: Nordnorsk kunstnersentrum

Og ikke minst hadde workshopen en praktisk del, der Arild Wara bidro.

Ikke bare lærte han deltagerne teknikker i det gamle tradisjonelle faget treskjæring. Han lærte også deltagerne om kvessing og sliping av verktøy. Alfa og omega i håndverk er godt utstyr. Det hadde man skaffa seg til workshopen. Mora-kniv, heiner og bryner til finsliping, og en slipestein/smergel, for å kunne lage ny egg på redskapene.

Arrangørene opplever at interessen for tradisjonshåndverk og arbeid med hendene har fått en ny oppsving, også blant yngre.

– Det viser seg at det er en veldig stor interesse for håndverk, sier Björklund. Hun viser til at Nordnorsk kunstmuseum i år er omdøpt til Nordnorsk kunsthåndverksmuseum.

Her åpner denne uka årsutstillingen der de i år tar pulsen på norsk kunsthåndverk.

Fortsettelse følger i januar

– Håndverk er en saktere måte å tenke produksjon på. Men man får også inntrykk av at folk har et behov for å skape noe med hendene i en digitalisert verden.

Björklund tror også at treskjæring handler om å være i kontakt med materialet. Med lukta av treet og det å se mønstrene og årringene som kommer fram.

Arild Wara var instruktør for workshopen, avbildet med kursdeltaker Idun Gunnarson

Arild Wara var instruktør for workshopen, avbildet med kursdeltaker Idun Gunnarson.

Foto: Monica M. Gebhardt

– Meningen var ikke å kopiere de gamle tradisjonene. Det var kanskje å gjenoppdage de, men også skape noe nytt og tolke de sjøl via sin egen prosess, sier hun.

Deltakerne på workshopen lufta tanker om å starte med permanent verksted, et flerbruksverksted i Vadsø. Der kunne de sammen holde kurs og treffes, og samtidig jobbe med ulike typer håndverk.

I januar skal prosjektet presenteres i Vadsø. Til da skal Björklund lage et verk der elementer fra treskjæringen skal være med.