Normal

Kristin viser stolt fram sin kvenske bakgrunn

– Jeg har sett gamle folk få tårer i øynene fordi de syns det er så fint at noen tar tilbake det de ikke fikk beholde.

Kristin Salo og kvendrakten

18 år gamle Kristin Salo valgte kvendrakten da hun skulle konfirmeres. – Det føltes riktig, sier hun.

Foto: Laila Lanes / NRK

Det er når Kristin Haslund Salo fra Nordreisa går i kvendrakten sin hun får denne reaksjonen.

Les den kvenske teksten her: Kristin valitti kväänipuvun

Kristin er stolt over sin kvenske bakgrunn. Derfor er hun en av få unge som bærer kvendrakten. Den fikk hun til konfirmasjon.

– Det føltes riktig

Hun går siste året på videregående skole på Storslett og er ei engasjert jente. Ikke minst er hun interessert i musikk, hun spiller både piano og trompet.

Det var da Kristin skulle konfirmeres hun gjorde et litt uvanlig valg.

Da hun skulle velge drakt eller bunad var hun ikke i tvil.

Kristin Salo

Kristin bruker kvendrakten blant annet når hun er konferansier på Halti kvenkultursenter

Foto: / Halti kvenkultursenter

– Man velger gjerne etter hvor man har røttene sine, jeg har et kvensk etternavn, min farfar snakket kvensk og jeg har lært finsk på skolen, det føltes mye mer naturlig å velge kvendrakt framfor en bunad, forteller hun.

– Det føltes riktig.

Stolt over datteren

Faren Steinar Salo er stolt over at datteren har valgt kvensk. Det snakkes ofte om kvenske temaer over bordet hjemme.

– Særlig etter at Kristin valgte «å være kven», for å si det sånn, sier han.

Steinar Salo

Faren Steinar Salo er stolt over datteren som har valgt «å være kven», som han sier.

Foto: Laila Lanes / NRK

Selv fikk han aldri anledning til å lære språket, selv om farens morsmål var kvensk.

– Jeg hadde fryktelig lyst til å lære kvensk og finsk, men nei, det var kun norsk som gjaldt.

Det var fornorskingspolitikken som hadde slått inn.

– Det var ikke av ondskap de gjorde det, føyer han til.

– Blir rørt når de ser meg i kvendrakten

Kristin snakker ikke selv kvensk, men har lært finsk på skolen. Hun syns det er bra at det kommer tiltak for å redde språket.

– En hel generasjon har mistet både språk og kultur fordi fornorskningen har sittet så hardt her i Nord-Troms. Det er veldig synd at vi ikke har hatt muligheter til å ta vare på vår kultur og vårt språk. At man nå har begynt å jobbe for det er helt fantastisk, sier hun.

Men det gir blandede reaksjoner å være opptatt av det kvenske, forteller hun. Mange i familien og blant dem som er engasjert i kvensaken er positive.

– De blir nesten rørt når de ser at jeg har på meg kvendrakten, jeg har sett gamle folk få tårer i øynene fordi noen tar tilbake det de selv mistet.

Men blant unge på hennes egen alder kan reaksjonen være litt annerledes, der blir det ikke tatt seriøst. De gjør ikke narr, men reagerer med et skuldertrekk.

– Å ja, du er opptatt av det!

Hun frykter for framtida til det utryddingstruede språket fordi så få på hennes egen alder engasjerer seg og vil snakke språket.