Hopp til innhold

Snart er det ingen som kan sy disse draktene

I dag feires Kvenfolkets dag i hele Norge. Men bare et fåtall personer behersker kunsten å sy den kvenske drakten.

Kvenske drakter

Staselig par i kvenenes festdrakt. Bildet av Reidun og Åge Mellem er tatt i Ersfjord utenfor Tromsø.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Kun noen få steder i landet bruker de eldre språket kvensk i sin dagligtale. Kvendrakten er derfor en meget viktig identitetsmarkør for kvener.

Reidun Mellem (86) fra Tromsø er tidligere leder i Norske Kveners Forbund/ Ruijan Kveeniliitto (NKF), flittig forfatter og brennende opptatt av å videreføre kvensk språk og kultur til kommende generasjoner.

Hun håper inderlig at sømkompetansen blir ført videre til yngre krefter. De få syerskene med instruktørkurs nærmer seg 70 år.

– Vi har brukt så mye arbeid og krefter på å få frem denne drakten som vi er uhyre stolte av, så vi må da greie å verne den for fremtiden, sier hun.

Reidun Mellem

Reidun Mellem håper kompetansen på å sy kvenenes egen drakt blir videreført til yngre krefter.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Tok seks år

Ideen for kvenenes egen drakt kom fra kunstneren Jens Stark fra Kvænangen. I 1995 kontaktet han Kompetansesenteret for husflid og småindustri i Målselv i Troms. Stark ba om faglig hjelp til prosjektskisse og pengesøknad, og slik begynte ballen å rulle.

Kompetansesenteret søkte finansiering fra Norsk kulturråd, med kopi til Norske Kveners Forbund (NKF). Slik ble NKF involvert i et seks år langt og møysomt arbeid med å utvikle en kvendrakt. Elementene var hentet både fra finske og norske kilder, hovedsakelig fra perioden 1880 til 1920.

Lillian Magnussen

Lillian Magnussen sydde de første prototypene av kvendrakten til både dame og herre.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Fra bunnen av

Lillian Magnussen fra Husfliden Målselv sydde de første prototypene av kvendrakten til dame og herre i 1999. Det var en stor jobb å opparbeide mønster og sømbeskrivelse for denne spesielle drakten inspirert av kvenske tradisjoner.

– Det var meget interessant å sy disse første prototypene og jobbe tett sammen med mange andre fagmennesker. Sølje, kommager, kommagbånd, skinnveske og sjal måtte konstrueres fra bunnen av, forteller hun.

Magnussen ble brukt som instruktør og hun overførte sømkunnskapen sin til fire andre dyktige sydamer. I dag er det bare to av dem som ennå jobber med faget: Åsne Vistad Labahå ved Åsnes Bunadsverksted AS i Bjørnevatn og Else Olsen i Børselv.

kvenske drakter

Det er ikke bare Dronningen som legger merke til kvendrakten. Maria Johansen (til høyre) og Vanja Johansen ble bergtatt av den vakre kvendrakten.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Dronningen imponert

Nora Ollila, en ung kven fra Tromsø, ble i fjor høst invitert til Slottet til hagefesten til Kongen og Dronningen. Kvendrakten hun bar vakte oppmerksomhet hos Dronning Sonja. Ollila inviterte Dronningen til sommerens Kipparifestival til Porsanger, for å bli nærmere kjent med kvensk kultur.

Kvendrakten blir lagt merke til overalt hvor den bæres. Maria og Vanja Johansen ble også imponert av kvendrakten til Reidun og Åge Mellem, og måtte se nærmere på kunstverket.

– Den var så utrolig fin, flotte farger og med litt annerledes sølv. Den lyse jakken til herre er stilig og vises godt, og lua er spesiell. En nydelig drakt, fastslår de to damene.

Flere nyheter fra Troms og Finnmark