Johanna Elise (5) får ikke lære kvensk i skolen

Foreldrene ønsket at datteren Johanna Elise Nyvoll Vangen skulle få lære det utryddingstruede språket kvensk. Men i Nordreisa – som i mange andre kommuner – tilbys ikke kvenskundervisning til elever som kan ha krav på det.

Johanna Elise Nyvoll Vangen

Hun har kvenske aner, men får ikke lære språket til sine forfedre på skolen, mange kommuner bryter loven, mener Norske Kveners Forbund.

Foto: privat

Johannas mor, Hilde Anita Nyvoll, sier de har bedt om kvenskundervisning til datteren, men har fått nei fra skolen.

– Vi har fått svar fra skolen at deres tolkning av loven er at finsk som andrespråk er dekkende for det kvenske, sier hun.

Dette er i strid med loven som pålegger kommuner i Troms og Finnmark å gi slik undervisning, mener Norske Kveners Forbund og Halti kvenkultursenter. Og Nordreisa kommune er ikke den eneste kommunen som ikke tilbyr kvensk til elever som har krav på det.

I følge den informasjonen Norske Kveners forbund sitter på, er det pr. i dag bare to kommuner som oppfyller loven og gir kvenskundervisning, det er Kåfjord og Porsanger. Et utydelig lovverk er årsaken.

Vil ta vare på kvenkulturen

Hilde Nyvoll vil gjerne at datteren skal få lære kvensk.

– Våre forfedre var både kvensk, samisk og norsk og vi syns det er viktig å ta vare på den kulturen. Nå har vi hatt samisk opplæring til våre to eldre sønner og vi ønsker at datteren vår skal få lære seg kvensk, – og kanskje kan det dryppe litt på mor og far og, sier hun.

Hilde Anita Nyvoll

Hilde Nyvoll mener at det er viktig at flest mulig får lære det kvenske språket dersom man skal klare å revitalisere det utryddingstruede språket.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

I språkvalgskjemaet hun er blitt bedt om å fylle ut før skolestart, har hun strøket over finsk og skrevet kvensk i stedet – for kvensk som valgmulighet finnes ikke i skjemaet.

– Skoleeierne vet ikke at det er lovpålagt

Halti kvenkultursenter har i en henvendelse til Utdanningsdirektoratet tatt opp problematikken rundt elever som ikke får kvensk undervisning selv om de kan ha krav på det.

– Vårt inntrykk er at skolene og skoleeierne tror at når de har tilbud om finsk som andrespråk så holder det, sier daglig leder Pål Vegard Eriksen.

I e-posten har han bedt om bekreftelse fra Utdanningsdirektoratet på at kvenskopplæring er en rettighet elever har og har fått bekreftet dette.

Også Norske Kveners Forbund – Ruijan Kveeniliitto har vært opptatt av denne problemstillingen. Leder Hilja Huru sier mange kommuner oppgir at de mangler kvensklærere og derfor får de tillatelse til å tilby kun finsk.

– Men ikke minst er problemet at det er mangelfull informasjon til kvenske foreldre om at de kan velge mellom kvensk eller finsk, sier hun og bekrefter bekymringen til Halti kvenkultursenter, sier hun.

Uklare rettigheter i loven

Det er «Opplæringsloven» og «Læreplan for finsk som 2. språk» som regulerer rettighetene til kvenskopplæring i Troms og Finnmark. I henhold til Opplæringsloven har man krav på opplæring i finsk som 2.språk hvis minst tre elever ved skolen med kvensk eller finsk bakgrunn krever det.

Og det gjelder også kvensk, sier senior kommunikasjonsrådgiver Doris Amland i Utdanningsdirektotatet. Siden Kunnskapsløftet 06 har kvensk og finsk hatt en likestilt posisjon som opplæringsspråk, sier hun.

I Nordreisa kommune forholder de seg imidlertid til en annen tolkning av «Opplæringsloven» og «Læreplan for finsk som 2. språk», sier pedagogisk rådgiver Bente Viken.

– Sånn som vi forstår lovverket så er det finsk som 2. språk vi er pålagt å tilby elevene våre. Hvis kvensk skal være et tilbud som 2. språk i Nordreisa kommune så må det bli en politisk sak hvor kommunestyret må avgjøre om de ønsker å tilby det, så pr. idag er det finsk som 2. språk vi forholder oss til, sier hun.

Dette er et godt eksempel på at informasjonen om rettighetene til kvenskopplæring ikke kommer godt nok fram til kommunene, mener både Eriksen og Huru.

Utydelig informasjon

Også informasjonen som ligger på Utdanningsdirektoratates nettside om «Læreplan for finsk som 2. språk» er utydelig, og flere brev NRK Kvensk har funnet i postjournalene til blant annet Utdanningsdirektoratet gir også grunn til å bli forvirret.

Blant annet kan både kommuner i Troms og Finnmark og de to fylkeskommunene søke om tilskudd til denne opplæringen og i skrivene heter det konsekvent: «Tilskudd til opplæring i finsk». Av et tilskuddsbrev til Troms fylkeskommune kan vi sitere: «Målet med ordningen er å bidra til finansiering slik at det gis opplæring i finsk for elever og lærlinger med kvensk-finsk bakgrunn i videregående opplæring.»

Krav om opplæring i kvensk nevnes ikke i brevene og er heller ikke tydelig i informasjonen som ligger på Utdanningsdirektoratets nettside.

Revitalisering

Kvensk språk er et av Europas mest utryddingstruede og det pågår for tiden en innsats for å revitalisere språket og kulturen. Blant annet kom regjeringen i vinter med «Målrettet plan 2017 – 2021– videre innsats for kvensk språk og kultur» der de lover en sterkere innsats.

Flere tiltak er også satt i verk, blant annet språkreir i barnehager. For Hilde Nyvoll er det et viktig poeng når hun nå vil ha kvenskundervisning for sin datter.

Kvenske barn i språkreir i Bærtua i Lakselv

Både i Børselv og i Nordreisa er det satt i gang språkreir i barnehager for å lære ungene kvensk, men når de kommer i skolen får de ikke lengre lære språket.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det gjøres jo en innsats for kvensk språk og kultur i Troms og i Nordreisa, så jeg syns jo at vi bør få dette opp og fram. Vi må få informasjon ut slik at vi klarer å revitalisere språket, slik målet er, og da må jo flest mulig få lære seg det og ta det i bruk, sier hun.

Også Pål Vegard Eriksen mener det er viktig.

– Vi holder på å revitalisere et minoritetsspråk, det er beskyttet på en annen måte enn det finske språket, sier han.

Han ber derfor sentrale myndigheter om å intensivere informasjonen ut til kommunene.

Må bedre informasjonen til kommunene

Hilja Huru viser også til Målrettet plan der det står at direktoratet vil vurdere flere tiltak «for å sikre informasjon til elever og foreldre om retten til opplæring i finsk eller kvensk som andrespråk..»"

– Det er skuffende at Utdanningsdirektoratet ikke har forbedret informasjonen ut til skoler og foreldre i forkant av skolestart i år.

Pål Vegard Eriksen

Daglig leder ved Halti kvenkultursenter, Pål vegard Eriksen, sier det må rettighetene til å lære kvensk må gjøres klinkende klart fra Utdanningsdirektoratets side.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Til Halti kvenkultursenter har seniorrådgiver Oddny Rusten ved Avdeling for pedagogisk støtte og veiledning svart på spørsmålet om hva de gjør med informasjon: «Dette har ikke blitt gjort enda, planen er at det skal settes i gang et arbeid med revisjon av informasjonsmateriell og dermed grunnlag for «målrettet informasjon» til skolene i høst».

Pål Vegard Eriksen mener det haster med å få ut tydelig informasjon.

– Det må lages informasjon som er tydelig og det må være klinkende klart at i faget «Finsk som 2. språk» kan elevene velge mellom finsk og kvensk som opplæringsspråk, sier han.