Vil ha større fokus på kvensk i skolen

– Europarådet anslår at kun 40 – 50 kvenske barn får opplæring i kvensk i grunnskolen i Norge. Kun to kommuner tilbyr opplæring i kvensk, og det er altfor dårlig, sier Hilja Huru som er leder for NKF.

Kjært barn har mange navn

Finsk som andrespråk i dag omfavner tre ulike minoritetsgrupper: Finske nyinnvandrere, de norskfinske og kvener. Norsk-Finsk Forbund (NFF) vil ha finsk som andrespråk i hele landet, og gir til og med stipend til elever som fullfører faget på ungdomstrinnet og videregående.

Norske Kveners Forbund (NKF) vil ha økt fokus på det kvenske siden det er et svært truet nasjonalt minoritetsspråk som Norge har ansvaret for.

Kvensk er likestilt med finsk

– Formålet med faget er bl.a. å fremme kvensk kultur og historie og barnas kvenske identitet. Noen kvenske og norskfinske foreldre ønsker også opplæring i finsk skriftspråk, og derfor åpner faget i dag for finsk skriftspråk, i tillegg til kvensk skriftspråk der man lokalt har de tre skriftlige Elvedals-, Porsanger- og Varangervariantene å velge mellom, forteller Huru.

Barna til dagens finske innvandrere kan også dra nytte av undervisningen.

– Finske foreldre i Troms og Finnmark har den fordelen at de har mulighet å benytte seg av tilbudet som er tilrettelagt for kvenene i de opprinnelige kvenske områdene i nord, der de kan velge finsk for sine barn, fortsetter Huru.

Men problemet vedrørende den kvenske befolkningen er at veldig få foreldre vet at det er mulig å velge kvensk istedet for finsk som andrespråk, og det ønsker NKF at det gjøres noe med.

Etterlyser bedre informasjon om tilbudet

Elevtallene for finsk og/eller kvensk som andrespråk går stadig ned. Total elevtall ligger nå bare på rundt 500 elever. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet har forskningsinstituttet Norut kartlagt årsaker til frafall fra finsk som andrespråk.

Rapporten fra 2015 viser at en av årsakene er at hverken elever eller foreldre får god nok informasjon om faget. Hilja Huru, leder for NKF, hva synes du om dette?

– Det burde være svært enkelt å styrke informasjonen til kvenske foreldre, men det er ennå ikke gjort noe. Informasjon om rett til kvensk i Troms og Finnmark er mangelfull, og det samme gjelder forøvrig for samisk, i alle fall i enkelte deler av landet. Dette må inn i innmeldingsskjemaer i alle kommuner, sier Huru.

At det finnes tilbud som heter «kvensk som andrespråk», må gjøres synlig og kjent, krever Huru.

– Navnet på læreplanen må nå endres til «Kvensk som andrespråk», og vi har også løftet frem begrepet «arvespråk» som alternativ til andrespråk, som blant annet brukes i omfattende grad i Finnmark Fylkeskommunes strategier for arbeidet med kvensk/norskfinske forhold.

– Vi vil også ha individuell rett til å velge faget i hele landet, avslutter Huru.

- Viktig å ha levende språk og kultur

– Det er viktig å holde språk og kultur til kvener/norskfinner levende ved å gjøre det mer attraktivt for elever å velge kvensk og finsk som andrespråk i grunnskolen, sier senior kommunikasjonsrådgiver Doris Amland fra Utdanningsdirektoratet. God kvalitet i opplæringen og god tilrettelegging er viktig for at elever både ønsker å begynne, og å fortsette, å lære kvensk og finsk.

– I lovteksten står det at «Elever med kvensk-finsk bakgrunn ved skoler i Troms og Finnmark har rett til opplæring i finsk når minst tre elever krever det.» Men hva med kvensk?

– Fra Kunnskapsløftet 06 har kvensk og finsk hatt en likestilt posisjon som opplæringsspråk. Finsk som andrespråk er et tilbud fra 1.-10. klasse, og i skoleåret 2014/2015 fikk 582 elever slik opplæring. Færre og færre elever velger å få opplæring etter læreplanen – blant annet på grunn av dårlig informasjon om rettigheter, mangel på kvalifiserte lærere og undervisningsmateriell, og mange elever opplever at ordningen er lite tilfredsstillende og motiverende, sier Amland.

– Hva må til for å at kvensk/ finsk som andrespråk kan bli et tilbud på skoler i hele Norge?

– En lovendring. Det er det foreløpig ingen planer om, men opplæringsloven må i så fall endres. Den endringen som er foreslått på det nåværende tidspunktet innebærer en tydeliggjøring av gjeldende rett. Forslaget til en slik endring skal sendes på høring i løpet av 2018.

– Har Utdanningsdirektoratet noen planer om å utvide retten til kvensk/finsk som andrespråk?

– Det er ikke Udir som har myndighet til å beslutte det. Retten til opplæring etter læreplanen i finsk som andrespråk er hjemlet i opplæringsloven § 2-7. Det betyr at det det er Kunnskapsdepartementet som eventuelt må fremme et lovforslag for å endre denne loven.

Også finsk ønskes i hele landet

Blogger Sanna Sarromaa i Sør-Norge fortviler over at barna hennes ikke kan få finsk som andrespråk i skolen – fordi de bor i Lillehammer og ikke i Troms og Finnmark. Sanna Sarromaa er en finsk lærer, forfatter og feminist. Barna hennes er tospråklige og har bodd og gått på skole i Norge og Finland. Norsk skole tilbyr finsk som andrespråk i grunnskolen i Troms og Finnmark, der hadde barna hennes hatt rett til å denne undervisningen. Finsk er familiens morsmål og meget viktig for dem.

– Vi elsker og blir elsket på det språket som vi er blitt elsket på som barn. For meg og mine barn er finsk hjertets språk. Men finsk er også språket for litteratur, kultur og dannelse. En offisiell og ordinær undervisning i finsk hadde forsterket forbindelsen til Finland og finsk sivilisasjon. Det er ikke en trussel mot Norge eller det norske, sier Sanna Sarromaa.

– Du kunne selv undervist i finsk?

– Når det gjelder min sak og mine barn som ikke får finskundervisning, er det ekstremt dumt at jeg er en godt utdannet finsk lærer og jeg kunne utmerket godt undervist finsk på Lillehammer. Det finnes mange andre finske barn også, ikke bare mine tre. Likevel har man ikke finskundervisning i skolen, sier Sarromaa.

– I Nord-Norge møter man hele tiden diskursen om hvordan folk i Nord-Norge blir forbigått og hvordan folk i Sør-Norge favoriseres i det ene og det andre. Når det gjelder denne saken med finskundervisning, så er det andre veien. I sør er det langt flere finskspråklige enn i nord, men likevel har man rett til finskopplæring bare i Troms og Finnmark. Det føles urettferdig tatt i betraktning at retten til samisk finnes i hele landet.

• Les kronikk skrevet av Sarromaa her