I Taiwan lages den aller første fagboken på kvensk

Klokken er litt over tre i Taipei i Taiwan. Tvillingene Kai-Chieh og Yu-Jen Shih (22) sitter foran dataskjermen, og er klar for en prat om deres nyeste prosjekt med NRK-journalisten.

Samtalen starter på norsk, som Yu-Jen lærte seg for noen år siden. Når det er Kai-Chieh sin tur å snakke, spør han om han kan svare på spørsmålene på et annet språk enn engelsk.

Det er nemlig sjelden han får mulighet til å snakke kvensk, et av Norges minoritetsspråk.

– Dette er nesten min eneste mulighet til å snakke kvensk, og det er jo alltid fint å bruke et annet språk enn engelsk, sier han på flytende kvensk og smiler.

Kai-Chieh ble opptatt av det kvenske språket for noen år siden. Han hadde lært seg finsk tidligere, men det lille minoritetsspråket som snakkes utenfor Finlands grenser, vekket hans nysgjerrighet.

Nysgjerrigheten som førte til at Kai-Chieh Lærte seg kvensk, gjorde ham også bekymret over tilstanden til språket. Kvensk er nemlig definert som et av Europas mest truede språk.

Dette gjorde at begge brødrene begynte å jobbe med revitaliseringen av det kvenske språket. Det har de gjort blant annet ved hjelp av velkjente Disney-filmer og karakterer på sin egen Twitter-konto.

Nå jobber tvillingene imidlertid med noe helt nytt. De skal lage den aller første fagboken på kvensk.

– Arbeidet gjennom Disney Kvääni -kontoen har vist meg at et minoritetsspråk som kvensk, kan brukes som et relevant kommunikasjonsspråk. Men for å gjøre språket mer relevant, må det være en del av samfunnet, sier Kai-Chieh.

– Kvensk kan være et fagspråk

I dag finnes det ingen fagbøker på kvensk. I Troms og Finnmark har elever med kvensk/norskfinsk bakgrunn rett til kvensk- og finskopplæring, men elevene kan ikke få opplæring i andre fag på disse språkene.

– Vi har undersøkt hvordan minoritetsspråk blir reddet rundt om i verden. Europakommisjonen anbefaler å bruke språket aktivt i størst mulig grad, og en av de meste effektive måtene, er å bruke språket som en del av undervisningen sammen med landets majoritetsspråk, sier Yu-Jen.

Dette inspirerte brødrene til å se om det kvenske språket kan fungere som undervisningsspråk i ulike skolefag. Resultatet er den aller første fagboken på kvensk, «Johdatus geografiisseen».

Boken handler om geografi og er rettet mot elever på 7. trinn.

– Vi er begge to veldig opptatt av geografi, og broren min har også studert det tidligere. Det var derfor naturlig for oss å lage en lærebok i geografi.

Selv om fagboken har alle fakta på plass, og brødrene har brukt enormt mye tid til skriving og oversetning, er målet allikevel ikke å gi ut en geografilærebok som skoler i framtiden kan bruke i opplæringen.

– Målet for dette prosjektet er å inspirere andre. Vi vil vise med denne boken at det kvenske språket kan brukes som fag- og undervisningsspråk. Planen var aldri å gi ut «en ekte utgave».

Når boken er ferdig, er planen å publisere den på nett. Da kan alle som er interessert i det kvenske språket som fagspråk, få tilgang til den.

– Vi håper at «Johdatus geografiisseen» vekker interessen hos språkbrukerne, og at flere blir inspirert til å lage noe lignende, sier Yu-Jen.

Slitet med språket

Selv om fagboken aldri vil bli brukt i undervisning, er den en ekte, informativ fagbok i geografi. Boken har 72 sider som inneholder fire kapitler om temaer som topografi, klima og koordinatsystemet.

Arbeidet med fagboken har vært et morsomt og lærerikt prosjekt, men også utfordrende, sier Kai-Chieh. Årsaken er det kvenske ordforrådet.

I dag inneholder den kvenske ordboken i overkant av 10 000 ord. Geografiske begreper som «geografi» og «breddegrad» finnes imidlertid ikke i ordboken, og derfor har Kai-Chieh vært nødt til å lage og utvikle en rekke ord selv.

Det har vært stressende, avslør Kai-Chieh.

– Vi er klar over at kvener er veldig nøye med ordvalg og opprinnelsen av nye ord. Derfor har vi vært bekymret for at våre ordvalg ikke er korrekte.

Facebook-gruppen «Kveenin sanat» (norsk. Kvenske ord), der språkbrukere snakker sammen om nye og gamle kvenske ord, har hjulpet tvillingene med mange ord. Brødrene har allikevel måttet utvikle flere ord selv.

– Alle nye ord som vi har laget, er basert på norsk eller meänkieli. I tillegg har vi vært spesielt nøye med ordenes opphav.

Når Kai-Chieh eksempelvis laget et kvensk ord for «geografi», hentet han inspirasjon fra kvenske og norske ord for «økonomi» og «historie». Alle disse ordene har nemlig sitt opphav i gammelgresk, forklarer Kai-Chieh.

– På kvensk er økonomi «ökonomii» og historie «historii». Derfor er vi ganske sikre på at geografi på kvensk er «geografii».

Andre «nye» kvenske ord brødrene laget for boken, er blant annet «leveysgraadi» (norsk. breddgrad) og «formulaari» (norsk. formel).

Kai-Chieh tror allikevel at boken inneholder mange ord og begreper som andre kvenske språkbrukere ikke er enig i.

– Derfor har vi også skrevet i forordet at vi ønsker å få tilbakemelding på ordforrådet. Vi håper at dette prosjektet hjelper det kvenske språket til å få flere ord fra ulike fagfelt.

Kjempepositivt prosjekt

Daglig leder i Kainun institutti, Hilde Skanke, syns prosjektet er artig. Ifølge henne kjenner ikke instituttet til innholdet av fagboken, men hun mener at boken er noe det kvenske miljøet trenger.

– Et kjempepositivt prosjekt og noe man absolutt behøver.

Når det gjelder ordforrådet, minner hun på at Kvensk Språkting – Kväänin kielitinka, som ble etablert i 2008, har ansvar for å godkjenne nye kvenske ord.

– På generelt grunnlag vil vi minne alle forfattere av fagbøker/lærebøker om at kvensk språk har et eget språkting. Språktinget arbeider med og gjør vedtak i terminologi- og normeringsspørsmål, sier Skanke.

Vil fortsette å jobbe med kvensk som hobby

Når fagboken blir ferdig, ønsker brødrene at noen i det kvenske miljøet kunne ta en titt på språket. med Kvensk institutt hadde også vært flott, mener Yu-Jen.

Etter boken blir publisert, skal Kai-Chieh fortsette med sin Twitter-konto. Tvillingene har også noen nye ideer, men de har ikke bestemt seg for hvilken de skal jobbe med videre.

– Når man bor langt unna Norge, er det begrenset hvor mye man kan gjøre. Vi tror at vår jobb er å komme med nye ideer og inspirere andre, sier Kai-Chieh.

– Det er ikke mange unge som i dag kan kvensk. Har du vurdert å jobbe med det kvenske i framtiden?

Kai-Chieh ler.

– Det vet jeg ikke. Vi har lyst til besøke Nord-Norge en gang, men jeg tror at jeg vil fortsette å jobbe med kvensk som en hobby.

Han vil allikevel understreke hvor viktig det er å jobbe med det kvenske språket og revitaliseringen.

– Situasjonen for det kvenske språket er veldig lik med det taiwanske språket. Før mandarin ble Taiwans offisielle språk, fikk elever undervisning i taiwansk, et språk som nå holder på å dø ut. Nå er tiden inne for å ta det kvenske språket tilbake der det hører til: som en del av samfunnet.