– Det er så vondt for oss å oppleve igjen

– Sannhetskommisjonen har vi virkelig sett frem til. For en gangs skyld skulle det tas med de problemer som myndighetene har påført kvenene i over 100 år, men nå får vi ikke penger til informasjonsmøtene, fortviler 87 år gamle Reidun Mellem.

Stor var skuffelsen også hos Norske Kveners forbund (NKF – RK) og Kvenlandsforbundet, da brevet med det negative svaret fra Stortinget dumpet ned i postkassen. Ingen økonomisk støtte til åpne møter der kvenfolket kunne komme med innspill til mandat for kommisjonen, som nettopp skulle få frem urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge under fornorskningsperioden.

– Vi er svært skuffet, sier generalsekretæren Ivar Johnsen fra NKF – RK. Vi har hele tiden jobbet for at det skal være likeverdighet mellom disse folkegruppene i den her saken. På det samiske hold er man godt i gang med åpne folkemøter som skulle ta for seg den samiske delen der de ønsker innspill i forhold til forarbeidet – til det som blir målet med selve Sannhetskommisjonen.

Folkemøter koster

– Det går mye energi, tid og ressurser når man arrangerer slike møter, sier Henrik Olsen, Sametingsråd for kultur, budsjettsaker og sannhetskommisjon fra Alta. Vi har valgt å prioritere dette, det er veldig viktig forberedende arbeid som gjøres der. Vi skal ha 15–16 møter i hele landet, og det påløper kostnader også for reiser og tolking.

– Hvorfor blir det møter på mange steder?

– Vi vet at fornorskningen er veldig forskjellig artet. Den opplevdes forskjellig i Varanger i Finnmark til Snåsa i sørsamisk område. Det er store forventninger til det arbeidet som skal gjøres, og de forventningene er også knyttet til det at man får faktisk lov å påvirke hva Sannhetskommisjonen skal arbeide med.

Kostnader til samenes folkemøter blir dekket av Sametingsrådets eget budsjett, men dette betyr at det går utover andre ting. Også Henrik Olsen skulle ønske at det hadde kommet øremerkede midler fra Stortinget, og forstår godt at de kvenske organisasjonene sliter.

– Det var relativt kort tid til å få gjennomført møter og forarbeid, så behovet for øremerkede midler var absolutt til stede, sier Olsen.

Fornorskning gjorde ondt

Reidun Mellem har kjent fornorskningspolitikken på kroppen gjennom 87 år. Hun fikk tidlig med seg at det kvenske ikke var like godt som norsk, og undret ofte over dette som barn. For kvensk var jo sånt et vakkert språk og kvenske salmer var det fineste hun visste!

Den «finske faren» har i hennes levetid kommet til uttrykk på så mange rare måter: Det ble forbudt å snakke kvensk (eller finsk som det ble kalt da) på skolen, Finnefondet skulle gi lønnsøkning til lærere som klarte å få kvenske og samiske barn til å glømme sitt morsmål, i 1920-årene ble finske statsborgere utvist fra Norge og foreldre og barn skilt på en brutal måte, og passtvang mellom nordiske land varte 15 år lenger i Troms og Finnmark enn ellers i Norge.

– Hele mitt liv har jeg sanset denne underlige mistenksomheten over kvener. Å få støtte til kvensaken er uhyre vanskelig, den dag i dag, sukker Reidun Mellem.

– Det er rett og slett hårreisende at vi ikke skal få penger til å opplyse folket vårt om Sannhetskommisjonens arbeid! At vi selv kan eller egentlig skal være med å påvirke hva mandatet skal bli.

Manglende økonomisk støtte kan gi uheldige virkninger, sier generalsekretær Ivar Johnsen fra Norske Kveners Forbund.

– NKF–RK er bekymret for de signaler manglende støtte til det kvenske forarbeidet til sannhetskommisjonen gir. Vårt mål har vært at kommisjonens arbeid skal lege gamle sår, slik at vi kan komme videre i arbeidet med å gjøre det kvenske til en ressurs for enkeltmennesker og samfunn. Dersom man nå kommer skjevt ut risikerer vi at det motsatte skjer, nye sår skapes og effekten blir ikke den som vi tror alle ønsker.

– Hva skjer med folkemøtene dere hadde planlagt?

– Manglende støtte gjør at vi ikke når ut til hele den kvenske befolkningen. Det reduserer antallet møter vi kan holde, det gjør at vi ikke kan annonsere møtene bredt, og fratar oss muligheten til å bearbeide den informasjonen som kommer inn på en skikkelig måte. Vi frykter at hele sannheten ikke kommer frem, og det vil svekke troverdigheten også i det videre arbeidet til hele sannhetskommisjonen, sier Johnsen.

I brevet sitt datert 16.2.2018, begrunner Stortinget at det ikke er forutsatt at Sametinget og organisasjonene skal igangsette et omfattende forarbeid i forbindelse med deres innspill til mandat i kommisjonen. Sametinget har likevel på eget initiativ invitert til åpne møter flere steder i landet for å få innspill, og de kvenske organisasjonene ønsker å gjøre det samme. NRK Kvensk har dessverre ikke lyktes å få uttalelse fra Stortinget grunnet vinterferie.