Hopp til innhold

Finske Ami Avellán: – Det betyr i praksis at grensen er lukket

En vippsløsning i Finland vil fra neste år gjøre det enklere å drive handel over grensen. Det er Ami Avellán glad for, men fortsatt gjør grensehindre at hun kvier seg for å selge smykkene sine på norske julemarkeder.

Ami Avellan

Finske Ami Avellán skulle gjerne deltatt på julemarkeder i Norge med smykkene sine, men det har hun tidligere brent seg på.

Foto: privat

Avellán stoler ikke på forsikringer fra norske myndigheter om at hun skal slippe store og langvarige utlegg ved grensepasseringer. Det har hun nemlig dårlige erfaringer med.

Kan ikke «låne penger til rike Norge»

Grensehandel på Nordkalotten har lange tradisjoner. Her har folk handla på tvers av grensene i hundrevis av år.

Det passer godt for de som vil holde de gamle tradisjonene i hevd at Nordisk ministerråd har som mål at Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030.

Les også: Her ble det solgt tobakk tilsvarende 500 000 pakker

Nallavuopio, Skibotn
Nallavuopio, Skibotn

Men enda er det altså en vei å gå før landene i nord er integrerte. For grensehindre finnes det fortsatt mange av.

En av de som opplever det er smykkekunstner Ami Avellán i Enare i Finland.

Hun har hatt egen bedrift i snart ti år. Nærheten til Norge og et kjøpesterkt publikum gjør markeder og festivaler ekstra attraktivt for henne.

Hun har også jobba i Norge og snakker norsk. Dermed har hun bedre forutsetninger enn mange andre for å forstå norske regler og forholde seg til dem.

Reglene om merverdiavgiften frustrerer henne. Hvis Avellán skal til et julemarked i Norge med sitt varelager, må hun betale toll og 25 prosent mva. for hele varelageret når hun passerer grensen. Når hun reiser tilbake, skal mva. og toll for varene hun ikke har solgt betales tilbake til henne. Dette tar ofte lang tid.

Til tross for at regelverket sier at pengene skal være tilbakebetalt innen to uker, har hun måttet vente opp til et halvt år for å få dem.

Det finnes folk som har måttet vente på pengene over ett år. Det går jo ikke an at en liten enkelt bedrift skal låne penger til et av verdens rikeste land, sier hun.

Hun mener systemet bør oppdateres slik at mva. belastes på kredittkortet når man drar inn i Norge, sånn som ved booking av et hotell, der man betaler når man sjekker ut.

Grensepassering Norge-Finland

For Ami Avellán i Enare er ikke grensen mellom Finland og Norge langt unna, men fordi Norge ikke er med i EU får hun økonomiske utfordringer om hun vil selge sine varer i Norge.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Har lovet raskere tilbakebetaling

Seksjonssjef Cecilie Berg i Skatteetaten kjenner til problemet, og sier de i dag prioriterer å få betalt tilbake kjapt.

«Vi har et par dagers behandlingstid, forutsatt at all dokumentasjon foreligger sammen med søknaden. Dersom ikke tilstrekkelig dokumentasjon foreligger, vil saksbehandlingstiden avhenge av hvor raske søkerne er til å sende inn etterspurt dokumentasjon», svarer hun i en e-post.

Avellán har likevel ikke tatt sjansen på å komme over grensen på flere år.

– Det kan jeg ikke stole på. Sist gang blei det dårlig økonomisk for meg å ha så mye penger fast i Norge. Med den uvissheten å ikke vite når du får dem tilbake måtte jeg låne penger av mora mi for å betale husleien. Det betyr i praksis at grensen er lukket.

duodji-koftesøljer

Å bringe samisk duodji og kvensk käsityö over grensen for å selge det i nabolandet kan fortsatt bli dyrt for produsentene.

Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK

Har som mål å fjerne grensehindre

Og hun er ikke alene. Sommeren 2021 kom en rapport fra Samisk grensehinderutvalg der de hadde identifisert konkrete grensehindringer i samiske områder. Utvalget fant ni grensehindre i de samiske områdene.

For Grensehinderrådet er dette velkjente problemstillinger. Alle grensehindre som meldes inn havner i en egen grensehinderdatabase.

Norsk medlem i rådet, Vibeke Hammer Madsen, er forundra over at denne saken enda ikke er løst. Selv om norske myndigheter har redusert tiden det tar for å få refundert pengene så er hun ikke fornøyd.

Vibeke Hammer Madsen

Vibeke Hammer Madsen er medlem i Grensehinderrådet som jobber med å fjerne grensehindre.

Foto: Virke

– Jeg mener jo at det ikke burde ta tid i det hele tatt. Vi burde kunne bruke digitale løsninger som gjør at man registrerer hva man tar med inn i landet og betaler det man har fått solgt når man er på vei ut av landet.

Hun har ikke gitt seg og har tatt saken opp med både næringsministeren og finansministeren.

Hos Nordkalottens grensetjenesten i Skibotn er dette en av utfordringene de ofte møter på. Konsulent Willy Ørnebakk støtter ønsket fra Hammer Madsen, dette systemet er tatt i bruk mellom Sverige og Finland, sier han.

Hadde vi fått til en sånn løsning så har jeg inntrykk av at alle ville vært fornøyd.

Prosjektleder Marcus Lyyra og konsulent Willy Ørnebakk ved Grensetjenesten i Skibotn

Prosjektleder Markus Lyyra og konsulent Willy Ørnebakk ved Nordkalottens grensetjeneste

Foto: Laila Lanes / NRK

Skatteetaten skriver at de registrerer få slike søknader for tida. Det syns ikke Ami Avellán er rart.

Selvfølgelig, det er jo ikke noen som tør, sier hun.

Vanskelig å anskaffe e-identifikasjon

Markus Lyyra er prosjektleder ved Nordkalottens grensetjeneste i Skibotn. Et annet grensehinder han ofte møter er problemer med elektronisk identifikasjon.

Finlendere og andre utlendinger som vil jobbe i Norge mangler bank-ID for å logge seg inn på de norske offentlige tjenestene som NAV og skatteetaten.

Mange som jobber og bor på finsk side av grensen har ikke hatt mulighet til å skaffe seg det fordi de må besøke Tromsø og det er lange avstander, sier han.

Les også: Vil ha samme finansiering som de får i sør

Geir Varvik, ordfører i Storfjord og Willy Ørnebakk, konsulent Nordkalotten grensetjeneste
Geir Varvik, ordfører i Storfjord og Willy Ørnebakk, konsulent Nordkalotten grensetjeneste

Vibeke Hammer Madsen forteller at de har en teknisk løsning når det gjelder e-identifikasjon, men at den ikke er tatt i bruk.

– Det er opp til de enkelte lands regjeringer å sikre at tjenestene blir gjort tilgjengelig sånn at du faktisk kan komme inn i Altinn om du er finsk, sier hun.

Det betinger at den tekniske løsningen må bli lagt inn i Altinn og alle andre etater som dette gjelder.

Altså må dagens systemer endres for å gjøre disse løsningene tilgjengelige.

Og det er det ikke i dag, det koster penger, sier Hammer Madsen.

Et skritt på veien

Men et første skritt til integrering er i hvert fall tatt. I løpet av 2023 blir det mulig å betale via Vipps i Finland. 1. november var Vipps MobilePay offisielt på plass, det vil si at Vipps i Norge og MobilePay som brukes i Finland og Danmark slo seg sammen.

Nå kan vi endelig begynne reisen mot å gjøre nordiske betalinger enda enklere, sa den nå nordiske betalingssjefen, Rune Garborg til selskapets nettside.

Det er uklart når dette er på plass. Og foreløpig er svenske Swish ikke med, men målet er at det blir mulig for nordmenn å vipse mellom finner, svensker og dansker i løpet av året.

Det kan ta inntil ett år å få dette på plass, opplyser kommunikasjonssjef i Vipps, Caroline Lunde.

Ørnebakk er glad for at det kommer.

Vi har vel mange opplevd å komme på et loppemarked når man kjører forbi et loppisskilt i de svenske skogene og så er det ikke mulig å bruke kort eller cash eller – det kjenner vi jo til alle sammen.

Les også: De strikker og syr for å ta vare på lokale tradisjoner

Lankarulla, damene fra Kvænangen qven og sjøsameforening
Lankarulla, damene fra Kvænangen qven og sjøsameforening

Kvensk språkpris for 2021 går til Kvenungdommen-Kvääninuoret og deles ut digitalt.

Fristen for å nominere kandidater til den kvenske språkprisen går snart ut

Kvensk språkpris for 2021 går til Kvenungdommen-Kvääninuoret og deles ut digitalt.

Ennää vähä aikkaa ehđottaa kielipalkinon saajaa

Viikon tärkkeimät uutiset