De strikker og syr for å ta vare på lokale tradisjoner

– 26, 28, 30,….

Det telles masker på den nedlagte skolen i Kjækan i Kvænangen. Her går strikkepinnene ivrig og det strikkes lester og votter og andre ting.

Her har kvinnegruppa Lankarulla, som betyr «trådsnella», fått leie lokale. Her møtes de, fra fire til åtte damer, til mange slags aktiviteter, forteller Anne Gerd Jonassen.

– Vi strikker for hand og vi strikker på maskin, vi syr og vi holder på med litt av hvert.

Men det handler også om det sosiale, sier Tove Gebhardt. Hun er en av dem som gjerne kommer.

– Det betyr mye, samvær, det å få være i lag med andre og se andre fjes, ikke bare sitte hjemme alene, sier hun.

Vil ta vare på kvenske tradisjoner

Lankarulla er et prosjekt som er initiert av Kvænangen Qven og sjøsameforening. Det handler om å ta tilbake og styrke gamle lokale kvenske tradisjoner. De har arrangert kurs av ulike slag.

– Vi har hatt kurs i å strikke kvensokkene, vi har laga kaffeost, og vi har laga kalvedans, forteller Anne Gerd.

Og så har de sydd kvendrakten, det var det det hele starta med for litt over tre år siden.

• Les også: Miriam (20) ga seg selv en stor utfordring – blir hun ferdig med kvendrakten i tide?

Etter det bestemte de seg for å fortsette med å treffes.

– Og når vi nå får leie dette lokalet så er vi kjempeheldige for da kan vi ha sakene våre stående, sier hun.

– Tradisjoner er viktige å holde på, sier Torill Paulsen.

Hun håper de klarer å bringe disse tradisjonene videre til neste generasjon.

– Både når det gjelder gamle strikkeoppskrifter, strikkemetoder, mattradisjoner. Jeg håper at de som vokser opp føler at det er noe å ta vare på.

• Les også: Snart er det ingen som kan sy disse draktene

Gammel teknikk på moderne måte

Borte i et hjørne høres lyden av en symaskinen. Her holder Ingvild Johnsen på med en moderne versjon av en gammel tradisjon – neverfletting. Hun syr gamle brukte kaffeposer sammen til lange remser som så skal flettes sammen til vesker og andre ting.

Dette blei opprinnelig gjort med never, neverfletting, eller «kontebinding» blei det kalt i Kvænangen.

Og innimellom vanker det også middag til de som kommer. I dag har de kokt kjøttsuppe, «lihavelli» med brød og smør, «leipä ja voi».

Så noen kvenske ord blir det også, sjøl om språket er forsvunnet i de fleste hjem. Flere av damene forteller om en oppvekst der det kvenske språket blei brukt blant de eldre. Sjøl fikk de ikke lære, nå gjør de det de kan for å ta tilbake noe av kulturen. Blant anna lager de oppskriftsbok. Og det blir flere kurs.

– Sammen med Kvænangen språksenter skal vi lage en oppskriftsbok, vi skal ha kurs i tøving og syltelaging og vi har snakka om gamle kaketradisjoner og desserter, russedessert og vintergrøt og sånne ting. Da vil vi gjerne ha med ungdommen på matkursene, vi vet de er interessert i det, sier Anne Gerd.