Hopp til innhold

Kvensk teater har nå blitt virkelighet – nå er teatersjef på plass

Mange års arbeid med å etablere et eget kventeater nærmer seg målet. Kventeater med den nye teatersjefen Frank Jørstad har planer for det nye teatret.

Kvääniteatteri

Lanseringen av Kventeater fant sted i Norges Arktiske Universitetsmuseum i Tromsø. Inger Birkelund og Torbjørn Naimak er fornøyd med å få Frank Jørstad som teatersjef for kventeatret.

Foto: TOMI VAARA / NRK

Den 19. mai ble det holdt en fysisk og digital lansering av Kventeater/Kvääniteatteri. Ved lanseringen ble teatrets logo presentert sammen med planer for fremtiden. I tillegg har teateret fått seg en teatersjef.

Inger Birkelunds drøm om å ha et eget teater for kvener er nå virkelighet. Hun sitter i interimsstyret ved ihana! As og er «en av ildsjelene» bak prosjektet.

Det begynner å bli virkelighet. Det er virkelighet, sier hun glad.

Har jobbet i flere år for dette

Siden 2018 har kulturaktører fra Nord-Troms arbeidet for å få etablert et nasjonalt kventeater tilknyttet Halti i Nordreisa. Planene ble initiert av ihana! As, Kultnett AS, ITU Kvensk Teater Trupp og Halti kvenkultursenter IKS. Nå, nesten tre år senere, kan Kvääniteatteri endelig lanseres.

– Nå føler vi at vi har kommet så langt at vi kan presentere hva vi har på plass og hva vi skal gjøre, sier leder i interimsstyret Torbjørn Naimak.

For å kunne etablere et eget teater for kvener, har interimsstyret søkt om støtte fra flere aktører. I år får teatret støtte fra Troms og Finnmark fylkeskommune og Kulturrådet.

– Vi har brukt en del tid for å sikre oss finansiering.

Torbjørn Naimak, Inger Birkelund og Tove Reibo

Torbjørn Naimak, Inger Birkelund og Tove Reibo Raappana har jobber nesten tre år for å etablere et eget kventeater.

Foto: Laila Lanes / NRK

Med støtten fra fylkeskommunen og staten tør interimsstyret å si at et eget kventeater er en virkelighet. Kvääniteatteri skal ikke bare være et teater for Troms og Finnmark, sier Naimak.

– Vi skal bli et teater for hele landsdelen, men også ha en nasjonal rolle. Vi skal være et nasjonal kventeater.

Teatersjefen er på plass

Ved lanseringen ble det også gjort kjent at Frank Jørstad blir teatersjefen for det kvenske teateret. Jørstad ble rekruttert på bakgrunn av hans brede erfaring.

Spesielt syns jeg det er fint er at Jørstad har arbeidet med det samiske teateret, Beaivvas og Samovarteateret i Kirkenes. Men kanskje viktigst er hans engasjement for det kvenske. Vi har lykkes veldig med dette, sier Naimak.

Frank Jørstad er en teatersjef for Kvääniteatteri

Frank Jørstad er teatersjef for det nye kventeateret.

Foto: TOMI VAARA / NRK

Teatersjefen selv er motivert for å begynne arbeidet med å lede kventeateret. Han kom inn i prosjektet som en ressursperson, men fikk etter hvert lyst på en større rolle. Da han ble spurt om han kunne tenke seg å bli teatersjef, svarte han ja.

– Det var viktig og riktig å gjøre. Det er å være teatersjef for teateret som skal starte i 2021 er en utfordring, men også en utrolig mulighet. Teateret kan finne sin egen måte å jobbe og gjøre scenekunst på, sier Jørstad.

Målet er å inkludere alle kvenske kunstnere som ønsker å samarbeide med teateret.

– Vi er opptatt av å bli kjent med alle kvenske kunstnere.

Et må løfte det kvenske

Målet til Kvääniteatteri er å fremme og løfte kvensk språk og kultur. Teater og scenekunst er gode virkemidler til å synligjøre det kvenske. Gjennom teateret kan man skape, fortelle og formidle historie, mener Birkelund. Scenen samler både kvenske skuespillere og musikere, men også snekkere og kunstnere.

Inger Birkelund

Inger Birkelunder en av ildsjelene bak Kvääniteatteri.

Foto: TOMI VAARA / NRK

– Det skal bli en kraft, sier Inger Birkelund

Det kvenske språket spiller også en viktig rolle for det nye kventeateret. Det at man kan høre kvensk som et scenespråk, øker viktigheten for språket, mener den nye teatersjefen.

– Forhåpentligvis gir det sterkere glede og identitet for å være en kven, sier Jørstad.

Utfordringen ligger i å gjøre utstillinger tilgjengelig for alle, mener Tove Raappana Reibo, som er også språkmedarbeider i Halti kvenkultursenter. Hele forestillingen kan ikke være på kvensk, men igjen det er utrolig viktig at det kvenske er kraftig med i alle forestillinger.

– Alle i publikum må skjønne hva som skjer på scenen.

En måte hadde vært å ha forestillinga som blir tekstet med skjerm ved siden av scenen, sier Raappana Reibo. Denne ideen ble prøvd under Kyläpeli 2020 og fikk sin inspirasjon fra en forestilling Tornedalsteateret hadde i Pajala i 2018.

Underjordiske på Kyläpeli

Bak «Kyläpeli – Landsbyspel» står det samme teatermiljøet i Nordreisa som har jobbet med å etablere Kvääniteatteri.

Foto: Laila Lanes / NRK

– I en forestilling snakket noen rollefigurer svensk og noen meänkieli. I tillegg var hele forestillingen tekstet både på svensk og meänkieli.

Raappana Reibo minner også om at selv kvensk språk har flere varianter og alle ikke kalle språket kvensk.

– Kvääniteatteri vil at alle skal kunne kjenne seg igjen i våres måte for å bruke språk på, uansett hvor de kommer fra selv og hva de kaller språket sitt, sier Raappana Reibo.

Mange planer

Kvääniteatteri har mange planer for framtiden. Den første forestillingen har etter planene premiere høsten 2022. premierer etter planen høsten 2022. Arbeidstittelen er "Det usynlige folket". I tillegg har teateret mange sideprosjekter.

Et av disse nye prosjektene er "Ystävät", som på norsk betyr venner, skal være en samarbeidsprosjektet mellom teateret og skolen. Ideen er at instruktører fra Kvääniteatteri skal lage forestillinger sammen med barn og unge.

Det er også planlagt å ha egne prosjekter for å nå ut til unge og voksne.

– Det er ulike prosjekter med ulike målgrupper, sier Birkelund.

For Birkelund, som er «en av ildsjelene», føles det godt å være på gang.

– Det er skikkelig en ny vår for den kvensk kulturen.