Forrige uke møtte representanter fra Kåfjord kvenpolitisk utvalg med UiT Norge arktiske universitetsmuseum. Møtet handlet om utvalgets reaksjon på museets manglende informasjon om kvenene, og partene ble enig i at universitetsmuseet må i større grad satse på det kvenske og gjøre deres historie synlig.
Det var imidlertid ikke bare utvalget som hadde reagert på at den kvenske historien ikke har vært spesielt synlig i museets arbeid. I et leserinnlegg, som den kvenske forfatteren Agnes Eriksen har sendt til NRK Kvensk, skriver hun at hun hadde lagt merke til hvor få kvenske produkter museets butikk har for salg.
Etter det kvenskpolitiske utvalget hadde satt saken på dagsordenen i høst, tok Eriksen også kontakt med NRK Kvensk, men ville ikke kritisere museet med sitt eget navn.
– Feigt? Ja, men jeg satt og jobbet der, og var litt bekymret for å gå ut med kritikk. Og er så inderlig sliten av alltid å skulle kjempe for det kvensk, som her, for noe som skulle vært en selvfølge for Nord-Norges største museum, skriver forfatteren i sitt innlegg.
Nå vil hun allikevel skrive om hennes opplevelse, og håper på at museet tar saken på største alvor.
Har en del kvenske bøker for salg
Direktør for universitetsmuseet Lena Aarekol sa allerede på møtet med Kvenpolitisk utvalg at hun skal ta utfordringen og lover nå å fokusere mer på den kvenske historien. Hun sier at møtet med utvalget innebar en god dialog.
– Vi snakket om hvordan museet har jobbet med kvenske spørsmål de siste årene med blant annet to utstillinger og et skoleopplegg om kvener, hva det er viktig å fokusere på fremover og hvordan vi kan samarbeide.
Etter hun hadde lest Eriksens leserinnlegg, ville hun også informere følgende:
– Norges arktiske universitetsmuseum tar veldig gjerne inn bøker med kvenske tema i vårt bibliotek og butikk. Museumsbiblioteket er en filial under Universitetsbibliotek. Det innebærer at bøker som kjøpes inn til universitetsbiblioteket også er tilgjengelige ved museumsbiblioteket.
Ifølge Aarekol har museumsbutikken bøker som «Kvenene – Et folk ved ishavet» av Samuli Paulaharju, «Kvener, skogfinner, tornedalinger, karelere, vepsere og ingermanlandsfinner – Onhan meitä vielä» av Bente Imerslund og «Min lille sangbok» av Mari Keränen for salg.
– I tillegg har vi hatt inne «Baketradisjoner i Kvenland (av Åshild Karlstrøm Rundhaug) og Kvenfolkets 500 år ved ishavskysten (av Reidun Mellem), men de er nå utsolgt.
– Burde ha interesse for all salg stoff
I tillegg til museumsbutikkens manglende utvalg, tar Eriksen opp hvordan museet ikke tok hennes bok «Hiiri Hiukkahamphaan suolapalat ja vähä mitäki muuta / I det kvenske kulturstua – inspirasjonsbok for små og store» for salg da den kom ut i 2020.
I leserinnlegget skriver hun at hun hadde flere ganger tatt kontakt med museets innkjøpssjef, men fikk aldri svar på e-postene.
– Jeg trodde offentlige institusjoner har en plikt til å svare på skriftlige henvendelser. Jeg snakket også personlig med innkjøpssjefen i fjor høst, men dessverre hjalp ikke det heller.
Boken var heller ikke å finnes på museet bibliotek, men universitets hovedbibliotek hadde den. Hun forteller at hovedbiblioteket hadde vært raskt ute, og bestilte straks to eksempler av den i 2020. Eriksen mener allikevel at museumsbibliotek også burde ha et eksemplar.
– Folk drar neppe lange veier for å finne en bok, men gir heller hopp. All slags stoff om kvener og norskfinner burde vell være en interesse for et nordnorsk universitetsmuseum og et museumsbibliotek?
Aarekol forteller at da Eriksen hadde en prat om innkjøp av hennes bok med museets innkjøpsansvarlig, oppga hun at museumsbutikken måtte kjøpe inn boken til fullpris.
– Det ble da informert fra vår innkjøpsansvarlig at boken er relevant, men at det ikke er aktuelt for museumsbutikken å ta inn bøker når de ikke blir tilbudt forhandlerabatt.
Når det gjelder at Eriksen aldri fikk svar fra innkjøpsansvarlig, vil direktøren beklage.
– Det samme svaret burde hun ha fått fra oss når Eriksen sendte info om boken pr. e-post. Vi beklaget at det ikke ble gjort og at årsaken til at vi ikke kunne ta inn boken var tydelig nok.