Universitetsmuseet lover bot og bedring: – Vi var liksom ingenting

– Vi var liksom ingenting. I dag er vi mange som prøver å få fram historien, sier Svein Soleng fra Kåfjord kvenforening.

Men på Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø, som har 200.000 besøkende årlig, har den kvenske historien ikke vært spesielt synlig i de faste utstillingene.

Museet har som mål å gjøre folk kjent med natur, kultur, historie og kjente personligheter fra nord. På deres nettside står det: «På utstillingsarenaen Norges arktiske universitetsmuseum får du en bred kjennskap til liv, kultur og natur i nord.»

Lite om den kvenske historien

Om den kvenske og norskfinske befolkningen og den store tilflyttingen fra Nord-Finland og Nord-Sverige har det vært lite informasjon å finne. Den skjedde på 15 – 1600-tallet og fram til rundt 1900-tallet.

Riktnok har museet hatt et par kvenske utstillinger, blant anna Tuulessa for et år siden. Da NRK Kvensk skrev om utstillingen og spurte om det var mulig å få bilde av en kvensk gjenstand, måtte museet til den samiske utstillingen for å finne et kvensk smørskrin. Noen fast kvensk utstilling har de ikke hatt.

Reaksjoner på manglende kvensk synlighet

NRK Kvensk har fått reaksjoner fra folk på dette. Og i fjor høst fikk museet kritikk av kvenpolitisk utvalg i Kåfjord. Utvalget ba museet om å gi plass til også den kvenske historien når de nå planlegger et nytt museum ved å etablere en fast utstilling.

– Vi har vært litt urolig for at man kanskje ikke har det fokuset på det kvenske når det nye museet planlegges, sier leder av utvalget, Elling Vatne.

De mener det er nødvendig å få et større fokus på den kvenske historien i nord. Det har skjedd endringer i samfunnet som gjør at dette blir et viktige tema nå, mener Svein Soleng fra utvalget.

– Det er blitt kvenforeninger og diskusjoner og et miljø rundt det i kommunene og da har spørsmålene kommet: hvor kom vi fra, hvordan kom kvenene hit, hva gjorde de og hvor blei de av. Vi registrerer at vi var liksom ingenting, men i dag er vi mange og vi prøver å få det fram.

Lover bot og bedring

Vedtaket i utvalget i fjor høst førte til at de blei invitert til et møte med ledelsen ved museet. Torsdag i forrige uke skjedde møtet.

Og direktør Lena Aarekol har tatt utfordringen og lover nå å fokusere mer på den kvenske historien. Dette står veldig tydelig innskrevet i museets langtidsplan og det er en viktig del av det de jobber med i det daglige, sier hun.

– Særlig på det overordna planet er det sånn at det kvenske er kommet med i den overordnede strategien til UiT, men også for museet sin drift og arbeide.

– Hvorfor har det kvenske blitt så usynlig her på museet?

– Jeg vet ikke om det er noe enkelt svar på det, sier Aarekol – med en litt forlegen latter. Hun fortsetter:

– Det er mange forklaringer på det, sikkert, men det handler om at det kvenske ikke har vært så synlig og det har ikke vært så stort fokus på det.

Må komme fra kvenene sjøl

Med på møtet var også Christel Slettli Hansen som er rådgiver innen utstillingsproduksjon og formidling på museet.

Hun forteller at nettopp dette var tema på møtet, at det kvenske har vært usynlig inntil nylig når de kvenske miljøene for alvor har våkna og nå gjør seg gjeldende.

– Denne oppvåkningen har jo kommet ikke bare på museet, men også i de kvenske miljøene og det har blitt løfta frem. Og den må jo på en måte komme fra de gruppene som ønsker å bli løfta frem sjøl før vi kan begynne å ta tak i det, sier hun.

Hun viser til at det ikke er store forskningsmiljøer på universitetet som har jobba med dette.

– Nå kommer det der også og vi har jo allerede hatt utstillinger med utgangspunkt i det kvenske basert på den forskningen som er gjort. Vi er et universitetsmuseum så det må jo være noe forskning som ligger bak.

Akkurat nå jobber museet med en ny utstilling som skal handle om internatbarna. Der vil det kvenske være en viktig del av utstillingen.

Museet har allerede gjort noen tiltak forteller Aarekol. De har fått kvenske navn på alle enheter. De skal også bruke teksting på kvensk i tillegg til norsk, samisk og engelsk, iblant anna i utstillingen om internatbarna.

Hun forsikrer også at det kvenske kommer til å få en god plass i det nye museet.

– Det vil være med hele veien i alt vi gjør, sier hun.

Elling Vatne er glad for at de blei invitert til møte med museet og er nå optimistisk.

– Vi har hatt en fin dialog omkring det kvenske og museets politikk på det kvenske området både nå og framover. Vi er glad for at dette er med i bildet og at vi kan forvente at det kvenske får mer oppmerksomhet framover.