Blir stadig flere kvenforeninger i hele Norge

De siste årene har det dukket opp flere kvenforeninger rundt om i hele Norge.

I 2021 fikk Vestfold og Telemark en egen kvenforening, og i år har kvenene i vest og nord opprettet to nye foreninger. I tillegg vurderes det å opprette en kvenforening i Rogaland.

Henrik Madsen mener at grunnen til dette er økende interesse for det kvenske, og fordi flere har oppdaget sine røtter. Han er en av de som står bak den nylige etablerte foreningen på Vestlandet.

– Og når det etableres en forening på et sted, inspirerer det også andre til å gjøre det samme. Der en positiv smitteeffekt, sier han til NRK på telefon.

En felles møteplass på Vestlandet

Madsen forteller at Norske Kvener Vestlandet – Västaruijan Kväänit eksempelvis ble etablert da de lokale kvenene forsto at området har et overraskende stort kvenmiljø.

Madsen er selv bergenser og visste ikke om det før han ble et aktivt medlem i den kvenske ungdomsorganisasjonen, Kvääninuoret.

– I Kvääninuoret bor eksempelvis to styremedlemmer i Bergen. Og etter hvert ble vi også kjent med flere med kvensk og norskfinsk bakgrunn, forteller Madsen.

Nå består den nylig etablerte foreningen av fire medlemmer. Målet er å få et offisielt styre og ledelse på plass i løpet av sommeren.

– Etter dette er målet å skape et åpent samlingssted der folk med kvensk og norskfinsk bakgrunn på hele Vestlandet kan møtes.

Også en ny forening i Nord-Troms

– Flere kan syns at det er litt spesielt å etablere en kvenforening på Vestlandet. Men om man tenker på det, er det ikke så spesielt.

Det sier Torbjørn Naimak, leder for den andre nye kvenforeningen, Storfjord og Lyngen Kvenforening.

Han peker på at det alltid har vært mye kontakt mellom Vestlandet og Nord-Norge. Spesielt Bergen var en viktig by for hele Nord-Norge på grunn av handel med tørrfisk.

I tillegg er Bergen den eneste byen i hele Sør-Norge som har et gammelt kvensk stedsnavn, Peruna.

Foreningen som han selv nå leder, ble etablert i begynnelsen av mai. Den dekker både Storfjord og Lyngen.

– Man har hatt kvenforening blant annet på Skibotn, men dette er første gang én forening dekker hele området. Det er jo et stort området, men kommunene har mye felles historie, sier Naimak.

– I tillegg har en større forening bedre påvirkningsmulighet, og er i stand til å og arrangere større arrangementer.

Ifølge lederen er foreningen fortsatt i startfasen og har en del formaliteter som må på plass.

Han kan imidlertid avsløre at de skal arrangere noe under Nord-Troms sin egen kvenske festival, Paaskiviikko.

– Vi skal ha et arrangement på tidligere Solhov folkehøgskole den 5. juni. Det blir jo litt spesielt fordi skolen var sentral i fornorskingen av kvenske og samiske barn rundt Lyngenfjorden, sier han.

Kvääniteatteri

Selv om foreningen på Vestlandet ennå ikke har et fungerende styre, har også de planer om å arrangere noe sosialt allerede før sommeren.

Det kvenske teateret, Kvääniteatteri, skal nemlig være med på Festspillene i Bergen der teaterets forestilling «Det usynlige folket – Näkymätön kansa» spilles den 25. og 26. mai.

– Planen er å dra og se forestillingen sammen, forteller Madsen og håper at flere kan bli med.

I fremtiden håper Madsen at foreningen blant annet kan samarbeide med lokale samiske foreninger, og organisasjoner som Slekt og Data.

– Foreningen består nå av både yngre og eldre medlemmer. Slik har vi en god mulighet til å skape arrangementer som vil være interessant for alle aldre, sier han.