Ber Stortinget ansette en med kvensk bakgrunn

– Vi er skuffa over sammensetningen, sier leder Hilja Huru.

I går ble det kjent hvem som skal lede sekretariatet for Sannhets- og forsoningskommisjonen. Det er Lill-Ellen Ramstad som jobber som seniorrådgiver i Sametinget. Hun har master i rettssosiologi og var i perioden 2015–16 ansatt i Kommunal- og moderniseringsdepartementet som utvalgssekretær for «Samisk språkutvalg» som avga NOU 2016: Hjertespråket.

Ramstad er kvalifisert fordi hun har den nødvendige bakgrunnen, sier seniorrådgiver Bjørn Arne Steine i Stortinget.

– Hun har jobba med tilsvarende arbeid før i forbindelse med «hjertespråkutredningen», hun har god forståelse for hva dette arbeidet består i og hva som skal til for å få det i havn, det er et stort og vanskelig arbeid, sier han.

Ingen kvenske søkere

NKF-RK er skuffa over sammensetningen, fordi Sannhets- og forsoningskommisjonen nå «står helt uten kvensk kulturkunnskap», skriver de i en pressemelding.

– Vi mener det er behov for kvensk språk – og kulturkunnskap i sekretariatet, det er de som skal ha daglig kontakt med samer og kvener, sier leder Hilja Huru til NRK.

Steine sier han forstå dette.

– Problemet var at det var ingen i søknadsbunken som hadde kvensk kultur og kvensk språk i sin bakgrunn. Vi lyste ut lederstillingen to ganger, sier han.

Han sier de er klar over denne problemstillingen og gjerne skulle sett det annerledes.

– Dette er også kommisjonen klar over, så løsningen på dette blir at kommisjonen må hente inn denne kompetansen i tillegg. Det er ingen tvil om at kvensk språk- og kulturkompetanse er veldig viktig, sier han.

Men hun er likevel ikke fornøyd. Hun mener Stortinget kunne ha tatt kontakt med dem for å høre om de visste om aktuelle kandidater.

– Det kan jo hende man måtte gjøre noen ekstra grep for å få noen med kvensk kompetanse inn i sekretariatet, som for eksempel headhunting, sier hun.

• Les også: Skal granske uretten mot samene: – Jeg blir rørt

Kritikk allerede ved utlysningen

Flere organisasjoner kritiserte Stortingets utlysningen av de tre stillingene i høst. Av utlysningsteksten gikk det fram at det for de tre stillingene kreves «meget god muntlig og skriftlig fremstillingsevne på norsk», mens det ikke ble stilt krav om hverken samiske eller kvenske språk- og kulturkunnskaper, skrev Ruijan Kaiku den gang.

– Vi må kunne kreve at sekretariatet som skal utrede virkningen av fornorskinga behersker samisk og kvensk og har god kjennskap til samisk og kvensk og norskfinsk kultur, sa leder i Norske Samers Riksforbund NSR, Beaska Niillas, i en felles pressemelding med Norske Kveners Forbund NKF.

Steine sier det har vært viktig for dem å få et sekretariat med folk med kompetanse på andre områder også.

Foruten leder Liss-Elin Ramstad er de ansatte Cathrine Baglo, som har hatt flere forskningsprosjekter om samisk identitet og kultur, og Inger Elin Utsi. Utsi er utdanna journalist og har vært seniorrådgiver ved UiT, Avdeling for kommunikasjon og samfunnskontakt siden 2011, blant anna med kommunikasjonsarbeid.

– De andre ansatte har ikke bare det samiske som sine kvalifikasjoner, den ene er en meget dyktig og anerkjent forsker og den andre har bred administrativ og kommunikasjonsmessig erfaring, det handla om å finne mennesker som til sammen hadde alle de kvalitetene, sier Steine.

Den nye sekretariatslederen Liss-Ellen Ramstad har ferie og er ikke tilgjengelig for annen kommentar enn det hun skriver i en sms til NRK Kvensk: «Jeg skal sørge for at alle får benytte sitt morsmål, også kvensk, under kommisjonens arbeid.»

Onsdag har kommisjonens leder Dagfinn Høybråten også ringt Hilja Huru og forsikra om at det kvenske skal bli tatt vare på. Hun mener likevel at det ikke er nok, at det må ansettes en person som tar vare på det kvenske i den daglige jobben i sekretariatet.

– Viktig med noen som forstår

Huru understreker at de ikke har noe imot personene som er ansatt.

– De tre er etter det jeg vet dyktige personer, som jeg har tiltro til og som vil fylle rollene sine godt. Men ingen av dem kan noe om kvenske forhold og det er det vi savner, sier hun.

Hun mener man ikke må undervurdere viktigheten av at det er noen som kjenner det kvenske godt.

– Vi snakker her om sensitiv historie, det er personlige historier som kanskje skal fortelles, kvener som har opplevelser fra fornorskningstida kommer til å ha kontakt med sekretariatet og vi mener at de skal føle at de møtes av noen som virkelig forstår dem.

Ansettelsesprosessen har for øvrig gått uten at NKF-RK har vært involvert.

– Det er beklagelig at vi ikke ble kontakta når det viste seg at det ble vanskelig å finne noen med kvensk språkkompetanse og god kjennskap til kvensk kultur, sier Huru.

NKF-RK ber Stortinget, for å sikre en verdig prosess, må supplere sekretariatet med en person til der man helt spesifikt søker etter kvensk språk- og/eller kulturkunnskap.

Nestleder Jan Daleng sier sekretariatet er viktig symbolsk og at Stortinget umiddelbart må ta grep.

– Sekretariatet skal ha daglig kontakt med kvener som ble ramma av fornorskingspolitikken. Kulturkunnskap er veldig viktig, ikke minst for å bevare tilliten hos de berørte. Det er klart at kvener med personlige og kanskje såre historier vil kvie seg for å ta kontakt om de føler at ingen i sekretariatet forstår deres kultur, sier Daleng i en pressemelding.