– Venstresida mi blir jo hengende lite grann!

– Det var stort, det var uventa og jeg blei veldig glad, sier Arvid Petterson før tildelinga skal skje fysisk. Den tildeles fredag av ordfører Aina Borch i Porsanger.

Arvid Petterson har tidligere fått både Det Kongelige Norske Videnskabers Selskaps minnemedalje i gull i 2012 og flere kulturpriser, fra Finnmark, fra Alta og fra Porsanger. Og RiddoDuottarMuseats Hederspris. Han er også æresmedlem i flere kulturforeninger.

Han tenkte det holdt, men nå blir det altså litt mer heder.

Fikk ikke lære kvensk av foreldrene

Arvid Petterson blei født i 1940 i Brennelv i Porsanger. Han hadde aner på begge siden av den svensk-finske grensa i Tornedalen og foreldrene snakka kvensk hjemme. Men som i mange andre familier, var det også der sånn at de gikk over til norsk så fort ungene kom inn på kjøkkenet.

Men han lærte seg noe kvensk til tross for det.

– Jeg kan klare meg på kvensk og finsk, men det skyldtes ikke mine foreldre, sier han og legger til at hans trespråklige foreldrene lærte ungene bare et litt forenkla norsk språk.

Kvensk blei et hemmelig språk, forteller han, til ungene oppdaga at de kunne noe likevel. Men da slo foreldrene over på samisk. Han har imidlertid forståelse for det fordi tida var sånn.

– På en måte blei det en mindreverdig kultur, sier han.

Skrev om tvangsevakueringen

Petterson blei engasjert i å formidle den lokale historie og kulturen, blant anna den flerkulturelle, på 70-tallet.

– 1970-tallet blei en fantastisk pionértid hvor det med vår egen historie blei viktig. Det var en verdensomspennende aktivitet som het «Grav der du står», for landets historie dekte ofte ikke de små stedene rundt omkring og mye verdifull historie forsvant på den måten, forteller han.

Det var stort engasjement rundt lokalhistorien. Han takker spesielt den første fylkeskonservatoren i Finnmark, Einar Niemi for hans engasjement som blant anna gjorde at de fikk penger til muséer.

Av Pettersons forfatterskap er kanskje boka Fortiet fortid om tvangsevakueringa av Nord-Troms og Finnmark mest kjent. Den kom i 2008. Boka skrev han fordi han mente historiene rundt evakueringa var oversett i rikssammenheng. Blant anna var antall døde på grunn av tvangsevakueringa oppgitt å være 33. Men Petterson gikk inn i det historiske materialet og påviste at antall døde måtte være minst 280, navngitte personer som han kunne identifisere.

– Seinere har jeg fått flere navn, sier han.

Han mener dette er med på å vise hvilken tragedie tvangsevakueringa var. Boka blei gitt ut av Gjenreisningsmuséet i Hammerfest og er solgt i 5 500 eksemplarer.

– Det er jo veldig stort for en dokumentarbok utgitt av lokalt museum i Hammerfest.

Siden er det kommet flere bøker om temaet og Petterson står for tittelen fortsatt i dag. Han viser til at til og med statsminister Jonas Gahr Støre nevnte dette i et TV-program nylig.

– Kvensk språk kan brukes over hele Nordkalotten

Pettersons interesse for språk gjorde at han i ungdommen lærte seg litt samisk. Og han oppdaga mange likhetstrekk mellom nordsamisk og kvensk.

Og han så at det kvenske språket hadde sin verdi, blant anna når han kom til slektningene i Tornedalen. Der oppdaga de at det kvenske språket hadde fått norske ord, og meänkieli, også kalt tornedalsfinsk som de snakka der, hadde fått svenske ord. Der lærte han å sette pris på det kvenske språket.

– Jeg lærte tidlig at det var ikke dårlig i det hele tatt, det var faktisk et språk vi kunne bruke på store deler av Nordkalotten.

Han har hatt stor glede av å kunne bruke det kvenske språket over hele Nordkalotten og til og med i Karelen der det finns flere finsk-ugriske språk som ligger nær det kvenske.

– Jeg syns det er helt fantastisk.

Samarbeid om dokumentarfilmer

Det var samarbeidet med filmskaper Anstein Mikkelsen som brakte Petterson til Karelen.

Dette samarbeidet har pågått siden slutten av 80-tallet, og på begynnelsen av 90-tallet begynte de å lage filmer spesielt om kvenske temaer. Blant anna laga de filmen Det tause folkets stille død? som blei vist i NRK.

– Vi fikk veldig mye tilbakemeldinger på programmet fordi det blei sendt i beste sendetid, forteller han.

Sammen har de lage rundt 30 lengre og korte dokumentarer, de fleste vist på NRK TV, mange med kvenske temaer.

• Se også: Anstein Mikkelsens kvenske historier

– Men ikke ensidig kvensk, vi har pekt på at dette er en nordkalottkultur som henger sammen med både de samiske og andre på Nordkalotten.

Medaljen får Petterson for hele sitt arbeid innen kultur og historie i Finnmark.

Petterson sier han ikke har vært alene.

– Å arbeide med lokalhistorie og museumsarbeid i Finnmark er ikke noe ensomt arbeid, det er massevis av folk som er interessert. Jeg har fått stor hjelp over hele fylket, det har vært en enorm interesse.