– Har kostet meg et hus å lage disse filmene

Filmskaper Anstein Mikkelsen fra Lakselv (Lemmijoki) håper at andre kan fortsette å lage kvenske filmer i fremtiden uten å måtte kjempe så hardt for penger.

Arvid Petterson og Anstein Mikkelsen

Arvid Petterson (til venstre) og Arnstein Mikkelsen høstet stor applaus i Aurora kino i Alta, hvor de valgte å markere sin 20-årsjubileum av kvensk filmproduksjon.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Anstein Mikkelsen (62) og hans makker Arvid Petterson (78) har laget over 30 kvenske filmer i løpet av 20 år. Til ære for Borealis vinterfestival i Alta og Kvenfolkets dag i 2018, hadde «radarparet» laget en komprimert filmskatt «20 år på kvenske vinger» som omfavner alle tidligere produksjoner.

– Jeg er sterkest på filmområdet, mens Arvid har kompetanse på kvensk historie, kultur og ikke minst språk siden han snakker kvensk. Uten oss to i lag, hadde vi ikke fått det til, sier Mikkelsen.

Vanskelig å få vist på tv

Det er fremdeles ikke lett å få kvenske filmer vist på tv, men publikum i Aurora Kino satt enorm pris på det de fikk se. Det var sjette gangen Alta Kvenforening og Alta Filmklubb viste Mikkelsen sine Siivet- filmer.

– Jeg prater kvensk og har vokst opp i en kvenbygd. Hver gang jeg ser på disse filmene, berører de hjertet mitt veldig sterkt, sier Egil Sundelin fra Alta og er tydelig veldig rørt.

Egil Sundelin

Egil Sundelin er vokst opp i en kvenbygd og snakker flytende kvensk. Han setter enorm pris alle kvenske filmene Mikkelsen og Petterson har laget. – De går rett i hjerte mitt, sier Sundelin.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Anstein Mikkelsen er sjelden vare. Han laget den første kvenfilmen «Meän kieli – Meän siivet / Vårt språk, våre vinger» for 20 år siden og den ble vist på selveste julaften på TV2. Det ble starten på en ny epoke i kvensk filmhistorie.

For første gang fikk over en million seere bli kjent med den kvenske minoriteten, deres språk og kultur. Siden ble det mange nye filmer som etter hvert også fikk innpass i NRK-systemet.

– Det har aldri vært noe vrangvilje fra de store TV-selskapene om å vise filmene mine, men heller mangel på kunnskap. Og det har vært veldig personavhengig om filmene ble tatt inn. Noen ganger har vi grått og bedt for å få filmene vist på TV.

Betalte mange filmer fra egen lomme

Det er vanskelig å få midler for filmproduksjon generelt. Det har likevel vært ekstra vanskelig å få støtte til kvenske filmer fordi mange høyt i systemene har lite kjennskap til kvener og ikke synes slike saker er så viktige, sier Mikkelsen.

– Men du har måttet bruke mye egne midler for å realisere kvenske filmprosjekter?

– Ja. Problemet er det at man må innom mange forskjellige for å klare å finansiere en film. Det er kanskje 4–5 mennesker som skal synes at det her en god ide, og så ender du opp at du likevel ikke klarer å finansiere alt, men er kommet så langt at du synes du må lage den likevel tross store egenandeler. Det har kostet meg et hus å lage disse kvenske filmene. Man kan ikke forvente at det skal fortsette slik i forhold til kvensk film, vi må jo få ordninger med egne penger til kvenske filmer og andre kvenske kulturtiltak.

Kvensk filmproduksjon trenger støtte

Filmforsker Elin Johansen

Kvensk filmproduksjon er kjempeviktig og må fortsette i fremtiden, sier filmforsker Elin Johansen fra UIT – Norges arktiske universitet.

Foto: Anne Mari Rahkonen Berg / NRK

Elin Johansen, filmforsker ved UIT–Norges arktiske universitet, er veldig imponert over filmarbeidet til Mikkelsen og Petterson. Hun synes det er viktig å holde på med kvensk filmproduksjon.

– Det er helt essensielt! Det bør faktisk pålegges mye større ansvar på virkemiddelapparatet for å sørge for at det fortsetter i fremtiden.

Det er en produksjon som egentlig har skjedd fordi disse to har vært idealistiske, mens bevilgninger har det vært mindre av, mener hun.

– Jeg synes det er kjempeviktig at filmene er med å fortelle en historie som ellers ville kanskje være mindre kjent for det alminnelige publikum, sier Johansen.