Likeverd for samer, kvener og nordmenn, det er agenda til Nordkalottfolket.
Ved sametingsvalget blei partiet nest størst, etter Norske Samers Riksforbund.
Onsdag morgen har de ni representanter inne, og alle valgkretsene er representert. Og sjøl om det kan endre seg litt fordi det bare står om noen få stemmer i noen valgkretser, beskrives de som årets valgvinner i sametingsvalget.
– Vi har gått til valg på likeverdighet internt i det samiske samfunnet, en likeverdighet som ikke finnes i dag, og likeverdighet mellom nordmenn, samer og kvener, sier Bakken Kåven.
Leder i Nordkalottfolket Toril Bakken Kåven sier at kvenske saker ikke skal inn i Sametinget, men de vil fortsette å jobbe for at kvener og nordmenn ikke diskrimineres i for stor grad.
Foto: Biret Inga Kemi / NRKSametinget er ikke for kvenene
Nordkalottfolket har vært representert på Sametinget siden 2005. Agendaen har vært den samme hele tiden. Bakken Kåven mener folk nå først har fått øynene opp for dem og deres ønsker om likeverd.
– Nå har plutselig folk sett hvor viktig det er. Så jeg tror at det her er bare begynnelsen på en ny måte å tenke samepolitikk hvor vi alle må innse at vi er en del av det samme store fellesskapet: Da må vi lete etter gode løsninger for den samiske befolkningen ut fra det, sier hun.
Men hun legger vekt på at Sametinget er for det samiske samfunnet og at for eksempel kvenske saker ikke har noe der å gjøre.
– Vi kommer ikke til å være på Sametinget for å jobbe frem kvenske saker, men vi kommer til å sørge for at man ikke diskriminerer den kvenske kulturen i saker hvor også Sametinget uttaler seg, sier hun.
For Nordkalottfolket er det flerkulturelle i nord viktig, tre stammers møte. Bakken Kåven sier mange på deres lister har både samisk og kvensk bakgrunn. Sjøl kommer hun fra en stor kvensk familie, men er mer opptatt av det samiske.
– Veldig mange hos oss har flere identiteter og det har vi vært veldig klar på at det skal man ha lov å ha i Norge. Veldig mange er både nordmenn, samer og kvener og vi spør ikke folk hva slags identitet de har.
Et avklart forhold, men likevel litt skeptisk
Runar Myrnes Balto fra Norske Samers Riksforbund kommenterer gjerne framgangen til Nordkalottfolket.
– Nå vil jeg først gratulere Nordkalottfolket med et godt valg, sier han.
Han sier det har et nokså avklart forhold til partiet på Sametinget.
Runar Myrnes Balto fra Norske Samers Riksforbund ønsker en ikke for stor representasjon for Nordkalottfolket på Sametinget.
Foto: Dan Robert Larsen / NRK– Vi kommer selvfølgelig til å fortsette og fremme den politikken vi tror på. Og så blir det selvfølgelig opp til dem i opposisjon å gjøre den jobben som de ønsker.
Han sier de også ønsker en god dialog og samhandling folkene i nord imellom.
– I utgangspunktet er det ikke konfliktfylt, sier han.
En av sakene det vises til der Sametinget har gitt støtte til Nordkalottfolket er forslag til ny kulturminnelov. Her fikk de Sametinget med på at det må være likeverdighet mellom samisk kultur og kvensk kultur. Noe regjeringen likevel ikke valgte å følge opp.
Sametinget har også støtta saken om å heve kvensk språk til nivå 3 i det europeiske språkcharteret. Balto sier de kommer til å fortsette med å gi slik støtte.
Mener de vil bygge ned Sametingets posisjon
Men i noen saker har partiene veldig ulike synspunkter, innrømmer Myrnes Balto når han får tenkt seg om. Der ser han Nordkalottfolket som en liten trussel.
– Den generelle trenden vi ser er at de ønsker å – slik vi oppfatter det – å bygge ned Sametingets posisjon i samfunnet. Både når det kommer til rettigheter og når det kommer til den politiske utøvelsen på Sametinget.
Han viser blant anna til at Nordkalottfolket ikke ville gi Sametinget utvida konsultasjonsrett.
Bakken Kåven avviser at de ønsker å bygge ned Sametingets posisjon. Når det gjelder konsultasjonsavtalen sier hun at Sametinget allerede hadde en konsultasjonsavtale som fungerte bra.
– Den ga oss mulighet til å konsultere på det meste. Konsultasjonsloven tvinger enhver liten kommune å bruke enda mer ressurser på byråkrati, selv om man tar hensyn til samisk kultur, plan- og bygningsloven og annet lovverk, sier hun.
– Dette er NSR sin skremselspropaganda, mener hun.
Balto innrømmer at de ikke ønsker seg et for stort Nordkalottfolket på Sametinget.
– På den andre siden anerkjenner og respekterer vi at er det er mange velgere som er av samme oppfatning og støtter dem.
Han setter imidlertid sin lit til at det fortsatt er et stort flertall på Sametinget for samiske rettigheter og at hovedformålet med Sametinget er å kjempe for samiske interesser.
– Det er jeg veldig glad for, sier han.