– Jeg skal fortelle min egen historie

Unni Elisabeth Eriksen har vært på leit etter sine slektsrøtter i Tornedalen. Under Paaskiviikko 2021 forteller hun hennes kvenske historie og senere kommer hun ut med en bok.

Unni Elisabeth Eriksen

Unni Elisabeth Eriksen er mest kjent med sitt prosjekt «Mine kvenske røtter». Under Paaskiviikko 2021 fortalte hun hennes historie.

Foto: TOMI VAARA / NRK

Vi sitter på Kåfjord bibliotek i Olderdalen. Den andre dagen av den kvenske kulturuken Paaskiviikko nærmer seg slutten, og nå venter vi på dagens siste foredrag.

Arnøyværingen Unni Elisabeth Eriksen står foran oss og forbereder seg til å holde sitt foredrag for andre gang i løpet av samme dag. Tidligere i dag holdt hun det samme foredraget i Kvænangen og har nå kommet til Kåfjord for å holde det igjen.

Foredraget heter «Ingen sa at jeg var kven – Arnøyværing på leit etter slektsrøtter i Tornedalen». Det er en reisefortelling om hennes historie, om hvordan hun for noen år siden fant ut at hun var kven, og startet å følge sine forfedres fotspor. Reisen skal ta oss på tur fra 2020-tallet i Norge helt til 1490-tallet i Finland.

– Jeg skal ikke fortelle den kvenske historien. Jeg skal fortelle min, sier Eriksen når hun starter foredraget sitt.

Mine kvenske røtter

Unni Elisabeth Eriksen er mest kjent for prosjektet «Mine kvenske røtter». Gjennom prosjektet har Eriksen lett etter sine kvenske røtter først og fremst i den svenske siden av Tornedalen, men turen har også tatt henne til Nord-Finland.

Inspirasjonen til prosjektet kom fra opplevelsen hun fikk når hun oppdaget at hun er kven. Det skjedde i Haparanda i Tornedalen i 2018. Der var jeg sammen med to av søsknene mine, forteller Eriksen.

– De var på ferie i Nord-Sverige og de ville sjekke noen opplysninger de hadde fått om slekta. Oldemoren vår skulle ha vokst på en gård nederst i Tornedalen, bare tre mil fra Haparanda.

Eriksen hadde ikke selv tenkt særlig på oldeforeldrene og deres bakgrunn. Slektsforskning var heller ikke hennes greie, men hun ville uansett være med. Hun skulle hjem til Horten fra Nord-Norge, og Tornedalen var på veien.

– For meg var det viktigste å møte søsknene mine, men det hørtes morsom ut å sjekke gården sammen med dem.

Unni Elisabeth Eriksen i Olderdalen

Etter Unni Elisabeth Eriksen fant ut at hun er kven, startet hun reisen i sine forfedres fotspor.

Foto: TOMI VAARA / NRK

Turen i Tornedalen forandret hennes liv. På gården fant Eriksen ut at hennes forfedre kom fra det samme området. Oldemoren til Eriksen hadde antakeligvis snakket meänkieli, slik familien som bor der i dag gjør. Hennes familie hadde en fortid hun visste ikke om.

– Min oldemor snakket meänkieli. Jeg var kven.

Det vakte en nysgjerrighet hos henne og hun ville vite mer. Den nysgjerrigheten var inspirasjon til prosjektet «Mine kvenske røtter».

Gikk langt bakover i tid

Etter øyeåpningen fra turen i Tornedalen, har Eriksen gjort mye for å finne mer informasjon om slekten. Vi i publikummet får høre hvordan hennes kvenske oldemor senere hadde flyttet over grensen til Arnøya, og så etter hvert til Bugøynes i Sør-Varanger, før hun igjen kom tilbake til Arnøya noen år senere.

I 2019 tok Eriksen en tre ukers tur tilbake til Tornedalen gjennom prosjektet sitt, for å lære enda mer om forfedrene sine.

Reisen tokk ikke slutt i Tornedalen, Eriksen ville gå enda lenger tilbake i tid, og følge slektsgrenen så langt hun klarte. Dette gjorde hun via slektsforskerprogrammet MyHerritage, hvor hun bygde opp et eget slektstre.

Programmet tok henne til Lumijoki, en liten bygd ved kysten av Nord-Vest Finland. Der bodde det en mann på en gård på 1400-tallet, som viste seg å være i slekt med Eriksen, tretten generasjoner før henne.

Ingen sa at jeg var kven

På karter viste Unni Elisabeth Eriksen hvor hun tror den kvenske vokste fram. Hun leste om tavasterne i boken Tornedalens historia I.

Foto: TOMI VAARA / NRK

I tillegg har Eriksen brukt mye tid til å lese om Finlands historie, dette for å bedre forstå hvordan den kvenske kulturen har vokst fram og hvor den kommer fra. Hun viser på kartet hvor folkegrupper som tavaster, kareler og savolaxiske bodde før i tiden, og hvordan spesielt tavasterne hadde bosatt seg i Tornedalen. Dette tror hun at er opprinnelsen til det kvenske.

– Jeg har gjort dette for å forstå hvordan folk ble kvener og hva forhistorien til kvenene er, sier Eriksen.

Hva er kven?

Eriksen har lært mye. Hun vet nå mye mer om oldemoren sin og forfedrene sine. Hun forstår nå bedre hvor folkegruppen «kvener» muligens har kommet fra, og ikke minst, hvor hennes egne røtter er fra.

Alt dette fordi ingen fortalte henne hvem hun var. Å dette finne ut når jeg er nærmere 60 år, skapte en trang i meg for å vite mer, sier Eriksen.

Det å lære mer om historien var en ting for Eriksen, men en annen ting var å forstå hennes egen kvenske bakgrunn. Hva betyr det at hun er kven?

– Jeg brukte lang tid for å finne ut hva en kven egentlig er, sier hun.

Eriksen forteller at den offisielle definisjonen på begrepet «kven» kan være forvirrende for person som ikke har vokst opp i det kvenske miljøet. Hun hadde kvenske aner, men er det nok?

– På Arnøya er det ikke badstuer, elvebåter og ingen snakker kvensk.

Kvenene er en norsk minoritet som har vandret fra Nord-Finland og Nord-Sverige til Nord-Norge i løpet av flere hundre år. Begrepet ”kven” omfatter alle med finsk språk- og kulturbakgrunn og deres etterfølgere som har kommet til Nord-Norge før 1945.

Nordelige folk

Slektsreisen har ikke bare gitt Eriksen informasjon om hennes slekts historie, men har også hjulpet henne med å forstå og akseptere hvem hun er.

– Om noen skulle være kven, skulle jeg være det. Jeg er kven og sånn er det. Punktum.

Skal komme ut med en bok

Etter foredraget har mange fått ny informasjon ikke bare om Eriksen sin slekt, men om det kvenske generelt. Mange vil vite hvordan hun startet reisen i sine forfedres fotspor. Det er mange som vil gjøre det samme.

For Eriksen har dette ikke vært et slektsforskingsprosjekt. Det har vært en reise i forfedres fotspor for å finne sin nye identitet, og ikke minst for å forstå hvor hennes folkegruppe har kommet fra, sier Eriksen.

Eriksen skal holde et par foredrag til under Paaskiviikko. Men om noen ikke får hørt hennes historie i Nord-Troms, er det mulig å lese den senere når hennes bok blir utgitt.

I januar i år startet Eriksen på et bokmanus. Hun har en foreløpig kontrakt med forlag og målet er å ha manuset ferdig i januar 2022. Før det kan man lese mer om reisefortellingen på hennes blogg.