Musikk limer hendelser til minneboka

– Hver gang jeg hører Yellow av Coldplay blir jeg dratt tilbake til da jeg var 13 år og satt i sofaen i pappas umøblerte hus, med teppe over meg. Den kvelden var det bare sofaen og TV-en som var på plass, og jeg hørte sangen på MTV mens jeg sørget over min første kjærlighet, sier Chris Medina til NRK.

Den 33 år gamle musikeren forteller om hvor mye Coldplay-platen Parachutes har betydd for ham.

– Dagen etter var jeg så ivrig etter å få tak i resten av plata. Siden har jeg vært en stor Coldplay-fan, og musikksmaken min forandret seg totalt.

I dag minner sangen ham i tillegg om foreldrenes skilsmisse og om mye fra barndommen.

– Selv om jeg har vokst og forandret meg, vil Coldplays Yellow alltid være en sang som vil minne meg om en bestemt tid i oppveksten.

Minnenes database

Alt vi opplever blir lagret, selv om vi tror vi glemmer det. Hendelser som er knyttet til selvbiografien vår og det livet vi har levd, blir lagret.

– Det som er knyttet til musikk kan utløse alle minnene fra den tiden man hørte musikken, sier Even Ruud.

Ruud er ekspert på musikkterapi og musikkpsykologi ved Universitetet i Oslo. Han mener musikk har en evne til å bevare og vekke gamle minner som vi trodde vi hadde glemt.

– Når folk lager en spilleliste med musikk de har lyttet til i spesielle situasjoner, det kan være fra tiden på ungdomsskolen, russetiden eller fra en sommer på Ibiza, hjelper musikken dem til å huske den tiden eller spesielle opplevelsen.

Når man lytter aktivt til musikk, brukes store deler av hjernen. Eksperten mener at musikken fungerer som et slags lim. Vi hører på musikk og sanser verden. Det vi sanser limes fastere til minneboka vår ved hjelp av musikken.

– Musikken åpner flere nettverk i hjernebanen og kobler dem sammen, derfor appellerer musikken til flere sanser og kan vekke minner om lukt, følelser, man kan til og med huske stemmer man har hørt før, forklarer Ruud.

Minner om bestemor

Tangentspilleren i Highasakite, Marte Eberson (29), fikk den svenske visa «Så skimrende var aldri havet» i sanglekse da hun gikk på videregående skole.

Siden den gang er sangen blitt en stor del av livet hennes, og spesielt minner den henne om bestemoren.

– Jeg husker første gangen jeg sang den for bestemor, og hun sa «nei, Marte!? Synger du på den sangen, den er jo min favoritt!»

På et feriested utenfor Arendal, eller hjemme hos bestemor, kunne Marte sitte og synge denne sangen for henne.

– Det var akkurat som om jeg så minnene i hodet hennes da jeg nynnet på den sangen, og hun lå der og så drømmende ut.

I tillegg til å synge visa for bestemoren, har Marte sunget den i sitt eget bryllup. Og da bestemoren døde, framførte hun den i begravelsen.

– Jeg begynner å gråte med en gang jeg hører den. Jeg tror det er fordi det var en slags melankoli og vakkerhet ved bestemor når hun hørte den.

I dag kan Marte huske hvordan bestemor luktet og hvordan hun så ut, de gangene hun sang for henne.

– Jeg tror ikke jeg skal ta den med i flere store anledninger. Nå er jeg klar for å ha den for meg selv, sier Marte Eberson.

Sangen som gir håp

– Sangen tar meg tilbake til alle de tøffe opplevelsene jeg har hatt, og hjelper meg å huske. Det er som om jeg ser en film inne i hodet mitt.

Musikeren Elvic Kongolo (28) flyktet til Norge for syv år siden, og sangen «A change is gonna come» av Sam Cooke minner ham fremdeles om hendelser fra tiden før han flyktet.

Han hørte sangen for første gang på en internettkafe i Kongo, for over ti år siden. Lite visste han hvordan den senere kom til å minne ham om den mest dramatiske tiden i livet hans.

Elvic var på vei til skolen i Kinshasa da en flokk med studenter gikk i demonstrasjonstog, og han ble tilfeldigvis dratt inn i demonstrasjonen.

– De brant ting og knuste butikkvinduer. Jeg kunne hverken dra hjem eller til skolen. Flasker og stein fløy over hodet på meg. Jeg ble redd da jeg så alle de skadde rundt meg og jeg tenkte: «er jeg i en film, eller?»

«A change is gonna come» er en sang Elvic hørte mye på i en vanskelig tid. Den gir ham håp.

– Jeg var veldig heldig som kom meg unna den dagen. Jeg synger også «a change is gonna come» for dem som er igjen hjemme.

Å finne tilbake

Personer med demens mister gjerne mye av grepet om sin identitet. Både språk og hukommelse forsvinner mer og mer, men ved hjelp av musikk kan man kalle tilbake noen av minnene.

Musikkterapeut og forsker Tone S. Kvamme bruker musikk til å minne personer med demens på deres livshistorie. Først kartlegger hun hva personen har likt og kjenner igjen av musikk.

– Vi prøver å finne musikk som har vært betydningsfull fra ulike deler av personens liv; både fra barndom, ungdomstid og voksentid. Hvis man treffer med musikken, er det tydelig å se at det blir liv i personens øyne.

Pasienten Anna var deltaker i en liten testgruppe som besto av personer med langt framskreden demens. Anna satt i rullestol og var ofte urolig på avdelingen. En dag spurte Tone om det var noen som kom på en sang. Da svarte Anna: «ja! Den fine..».

Så tok det litt tid. Faktisk gikk det så lang tid at Tone vurderte å foreslå en sang selv, men så sa Anna: «Mikkel rev satt og skrev..»

– Vi begynte å synge den, og jeg kunne se at Anna formet ordene med leppene og det kom litt melodi. Samtidig la jeg merke til at kroppen ble helt rolig.

– «Nå sitter hun på mammas fang», tenkte jeg. «Nå er hun trygg».

• Anbefalt lytting:

• Anbefalt videre lesing:

Blås i det! Dette er en historie om ekte musikkglede. Vi fulgte Torshovkorpset og Tim Lunaas Heggelund før, under og etter markeringen av 45-årsjubileet sammen med KORK. Les saken