Fra paradis til sang

Deilig er jorden,

prektig er Guds himmel

2. juledag 2004

Prest Per Arne Dahl er hos svigermor i Drammen. Hele familien går rundt juletreet. De synger som vanlig julesalmen «Deilig er jorden». I løpet av andre vers, tider skal komme tider skal henrulle, ringer telefonen til Per Arne.

– Jeg skjønte at det måtte være noe spesielt, det er jo ikke så mange som ringer 2. juledag, forteller han.

Det var fra fotballklubben Lyn, der sønnen Christoffer Dahl spilte.

– De ringte nok meg fordi jeg var den presten de kjente. Som prest har jeg også alltid forsøkt å være der når det vonde rammer, forteller han.

Isblokken

Forfatter Marit Tusvik måker snø på balkongen i leiligheten i Oslo. Hun har nettopp vært ute og kjøpt fersk torskenakke, men burde egentlig ha skrevet på en bok. Ute på balkongen laver snøen ned, før alt blir helt svart. Når hun våkner er snøen rød, og en isblokk ligger ved siden av henne. Hun stikker fingrene inn i et hull i hodet og ringer for første gang 113.

– Legene sa at jeg var veldig heldig, at jeg hadde ikke vært her i dag hvis jeg hadde stått litt annerledes, forteller hun.

LES OGSÅ: Deilig er jorden? - korrespondentbrev fra Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Telefonen

Allsangen blir avbrutt av at telefonen til Per Arne ringer. Ledelsen i fotballklubben Lyn er bekymret for at treneren Espen Olafsen er tatt av tsunamien i Thailand. Bølgen slo inn over land natt til 2. juledag norsk tid. Lyn-treneren og familien er på ferie i Thailand denne jula.

På kvelden 2. juledag reiser Per Arne til København og deretter til Malmø for å være tilstede når de første norske turistene kommer tilbake fra Thailand.

– Det er nok det tøffeste jeg har vært med på. Folk kom inn i ankomsthallen med blodige bandasjer og t-skjorter. Noen var psykotiske og utagerende, mens andre var tause og triste og bar på sorgen det var å komme hjem alene, forteller han.

– Da er det helt naturlig å spørre seg om man kan synge «Deilig er jorden» i slike tider, sier Per Arne.

230.000 er det offesielle tallet over antall mennesker som mistet livet i naturkatastrofen. De fleste bodde på øya Samutra i Indonesia. 84 nordmenn mistet livet, flertallet Khao Lak i Thailand, der også Espen Olafsen og familien var.

Torsken

Marit kommer hjem fra legevakta og begynner å tilberede torsken. Ansiktet er blått og håret rødt. Ingen hun kjenner vet enda hva som har skjedd.

– Da jeg stod der og tilberedte torsken, så følte jeg meg så lykkelig, forteller Marit.

Hun tar et bilde av seg selv i speilet for å huske følelsen av nesten å dø.

– Jeg tenkte at dette må jeg bare bruke, og bare skrive. Jeg måtte bare tørre å gjøre det. Jeg har jo hørt folk si at man ser ting annerledes og setter mer pris på livet etter en slik opplevelse. Det er jo en klisjé, men det var sant, fortsetter hun.

I løpet av et år var boka «Deilig er jorden» ute til salg. Marit skrev om sin egen barndom, som hun beskriver som lykkelig i ei bygd på Vestlandet. Historien blir fortalt gjennom øynene til et barn, men med et voksent språk. Barnets undring kan beskrive det deilige:

«Da en rund kule en natt kom rullende over toppen av fjellet og festet seg på himmelen rett over huset vårt, og ble hengende, ropte jeg på Siggen. Det er månen, sa hun. Månen? Den hadde altså et navn. Og det stilleste ansiktet jeg hadde sett. Månen gjorde ikke vondt i øynene, som sola. Månen gikk det an å hvile blikket på, bli klok, snakke med. Jeg kunne si alt til månen, den skiftet ikke uttrykk hvert sekund, slik de voksnes ansiktsuttrykk hele tiden skiftet, og den gjentok heller ikke det jeg sa på nye måter.»

Til paradis med sang?

– Det var det veldig rart å få en slik telefon mens vi gikk rundt treet og sang «Deilig er jorden». Går det virkelig an, spør Per Arne seg.

Lyn-treneren Espen Olafsen og sønnen Balder overlevde tsunamien, mens samboeren og datteren omkom. Per Arne var en av de første Espen og Balder møtte da de kom til Norge og ble innlagt på Ullevål sykehus nyttårsaften 2004.

Året etter reiste Per Arne og Espen med hver sin sønn til Thailand. Det ble starten på arbeidet med boka «Hva skal vi med stjerner nå?», som Espen og Per Arne ga ut i 2007. En bok som forteller hva som skjedde i paradiset 2. juledag, og hvordan det har vært mulig å takle etterdønningene.

– Vi satt på den samme gressplenen der bølgen hadde slått inn og tatt så mange liv, og da forteller Espen om den voldsomme kontrasten den 2. juledag 2004, fra paradis om morgenen hvor alt var såre godt, til den uvirkelige katastrofen som rammet så alt for mange. Han brukte vel uttrykket «Den andre juledagens omvelting fra paradis til uvirkelighet», forteller Per Arne.

Espen Olafsen skriver i boka om sekundene før bølgen treffer:

«Det er intenst og fortvilet uvirkelig. Bølgen passerer korallrevet 700 meter ute. Jeg oppfatter situasjonen som truende, men ikke livsfarlig. Det som foregår der ute ser faktisk såpass kuriøst ut at jeg tar fotoapparatet som ligger på nattbordet, går ut på altanen og tar to bilder av bølgen. Klokka på kameraet viser 10.27.13 og 10.27.32. Deretter stikker jeg kameraet i lomma på shortsen, og berger dermed alle de 150 feriebildene våre. Bilder som viser en utrolig kontrast mellom paradis og uvirkelighet, mellom fascinerende skjønnhet og grusom ødeleggelse.»

Deilig er jorden

Sangen «Deilig er jorden» ble skrevet av danske Bernhard Severin Ingemann i 1850. Det var den første sommeren med fred i Danmark etter tre år med krig mot Tyskland, og Ingemann hadde på dette tidspunktet mistet nesten hele familien sin i sykdom. Den har i senere tid blitt en av de mest spilte julesangene og salmene i Norge. En av de få sangene «alle kan».

Marit Tusvik ville beskrive det deilige ved jorden ved å skrive om sin egen barndom.

– Jeg opplevde barndommen min veldig sterkt, og gikk med en del tanker som ble til en skatt som jeg bar på og ville skrive om. Det ble som en vase man går å bærer på og som man er redd for å miste, forteller hun.

Isblokken åpnet for muligheten til å fortelle denne historien. En historie om det fine.

– Det er jo egentlig vanskeligere å skrive om det fine enn det som er vondt og vanskelig. Det fine blir så lett banalt. Det fine blir så lett slått ned på, livet er jo vanskelig og verden er grusom, sier hun.

– Det er så lett å synke ned i det vonde, for da blir det også lett å skjerme seg for det som er vondt. Det som er godt er jo å være realistisk, at man klarer å se både det gode og det dårligere. Dette innser jo for eksempel Leger uten grenser hele tida. Når det kommer til flyktningkrisa så blir det snudd opp ned, det er jo krise for flyktningene og ikke oss, fortsetter hun.

Boka «Deilig er jorden» har kapittelnavn etter ord og fraser fra julesalmen, og hun sier at det er ment som et tankekors og av og til som ironi.

– Det er ikke alltid salmen og virkeligheten samsvarer. Salmen gjør ikke det den lovpriser, men minner oss om det som av og til finnes, sier hun.

– Jeg har tenkt på det når jeg synger «deilig er jorden», at det er noe insisterende over det. At nå synger vi så høyt at det blir sant. Jeg tenker på den sangen litt som en forlengelse av vuggesangene vi hadde da vi var små. Det var ingenting å være redd for. Det blir en vuggesang for voksne, sier hun.

Protestsalmen

Per Arne sier han fortsatt tenker på telefonsamtalen han fikk 2. juledag i 2004 når han i dag synger «Deilig er jorden».

Han sitter og nynner på salmen på kirketrappen til Lovisenberg kirke i Oslo, som han var prest i for mange år siden. I dag er han biskop i Tunsberg bispedømme og har vært leder av Institutt for Sjelesorg og Samlivssenteret på Modum bad.

Vi møtes tre uker etter terroren i Paris og det er tre uker til juletreet skal inn i hus til det norske folk.

– Vi har et behov for å etterlyse den deilige jorden, fordi vi stadig opplever at den er ikke bare deilig, sier han.

Har du ingen problemer med å synge den?

– Det er kanskje litt sterkt å si at jeg ikke har det. Jeg kjenner jo at det butter litt imot. Men når jeg kjenner bakgrunnen til salmen, vet jeg at det er en protestsalme mot jævelskap og mot terror. Det er en hyllest til det vakre og opprinnelige som handler om en deilig jord, en fred uten ende og en intensjon om at det skal være såre godt, forteller han.

Det er jo veldig mange som har et forhold til sangen som ikke er kristen. Er det kristne budskapet viktig for deg?

– Ja, men jeg er klar over at mange synger denne salmen uten å tenke på det samme som jeg gjør, og det er jo det som er så flott med kunsten. Vi kan legge forskjellige ting i det uansett hvilken bakgrunn vi har. Denne salmen er både åpen og tydelig. Derfor kan mange slutte seg til lengselen om skjønnhet og fred. En verden der det ikke er ondskap, terror og nød. Denne salmen har blitt en protestsalme og pilgrimssalme for det moderne menneske, sier han.

NRK Kultur har hatt en videokalender på Facebook i adventstiden, der vi har spurt 24 nordmenn om deres tanker om sangen «Deilig er jorden». Hvilket forhold har de til sangen og til vår «deilige» jord?