Birgitta (16) er en av Europas beste solister

Oslo, april 2018:

– Nå fikk jeg helt sjokk. Jeg klarer nesten ikke å snakke!

Birgitta Elisa Oftestad har nettopp fått vite at hun er årets vinner av den norske solistkonkurransen Virtuos. Premien er 100.000 kroner og hun blir Norges representant i den internasjonale konkurransen Eurovision Young Musicians i Edinburgh – i august.

• Se finalen i Eurovision Young Musicians her:

Dette er et slags Melodi Grand Prix for unge klassiske supertalenter. Konkurransen har visstnok aldri vært hardere enn den er i år.

Kan unge Birgitta lykkes i konkurranse med Europas aller største talenter?

Vil jo vinne

Vi er i Oslo, på Fagerborg. Det er tidlig i august, og sommerferien henger fortsatt i den rødmalte trevillaen som huser Barratt Due Musikkinstitutt. Birgitta Oftestad har celloen på ryggen, og står klar for spilletime. Dette blir den siste før hun skal delta i Eurovision Young Musicians i Edinburgh. Det er bare ni dager til semifinalen.

Hele sommeren har hun forberedt seg. En øvings-cello har vært med på interrail, hun har gått på kurs i Berlin, og nå er det siste finpuss før hun skal konkurrere med Europas elite.

Hun gleder – og gruer seg.

– Det er veldig høyt nivå i år, jeg har hørt på alle sammen. Folk er opp til 19 år, og jeg er en av de yngste.

Bare 6 av 18 deltakere kommer til finalen, og Birgitta konkurrerer mot fire andre cellister.

– Det er så mange som sier sånn, «målet mitt er ikke å vinne men å ha det gøy og ...». Men asså, alle vil jo vinne. Jeg øver og øver!

Birgittas lærer Ole Eirik Ree, skrur på lyset i storstua i det gamle skolehuset. Han er viserektor og førsteamanuensis i cello på Barratt Due Musikkinstitutt.

Ree har en del på hjertet når det gjelder å konkurrere i klassisk musikk, og begynner å snakke om det straks han har satt ned veska.

– Altså, jeg liker jo ikke konkurranser.

Han sender stadig elevene sine på konkurranser, så dette krever forklaring.

Han ser verdien i å konkurrere fordi det gir studentene noe konkret å jobbe mot, og en ekstra motivasjon for å jobbe bedre og hardere.

Men han er opptatt av at studentene ikke må bli for opptatt av å prestere, og tilfredsstille en forestilt jury. Beslutningen juryen tar er nødvendigvis subjektiv.

Derfor mener Ree at hans viktigste oppgave i konkurransesammenheng er å hjelpe studentene til å holde fokuset på å være seg sjøl og formidle musikken.

– Så får det være opp til juryen om de liker det eller ikke.

Det er en engasjert og omsorgsfull lærer som snakker. Han beskriver Birgitta som en genuin formidler; når hun spiller går hun helt opp i å dele sin egen forståelse av musikken, og klarer å glemme hva andre tenker og mener.

– Men, det er ikke gitt at hun klarer det nå.

Edinburgh, Skottland, konkurransen

Birgitta ser blek ut i det gråkalde Edinburgh-været. Hun har aldri deltatt i en så prestisjefylt konkurranse før. Finalen sendes direkte til millioner av seere rundt om i Europa.

Om hun kommer så langt. Hun må først komme seg igjennom semifinalen.

– Jeg er så nervøs.

Hun er på veg til øvingsrommet for å få klemt inn noen timers øving før kveldens tekniske prøver.

Norges håp skal spille Sjostakovitsj 1. cellokonsert, og adagio og allegro av Schumanns Op 70.

– Hva er det juryen går etter når de vurderer hvem som skal komme til finalen?

– De har fire kriterier: det er teknikk, klangkvalitet, musikalitet og X-faktor. Det er mye som skal stemme.

Et skilt med navnet hennes henger på døra. Hun er snaut 16 år og tenker ikke over at det er noe spesielt ved det, men det ligger ikke få arbeidstimer bak å komme så langt.

Hun begynte å spille cello som femåring, da hun var ni ble hun tatt opp på Barratt Dues talentprogram.

– Der underviser de for at vi skal bli profesjonelle musikere, det er ikke bare for moro skyld, liksom.

Hun vil leve av musikken, og helst som solist.

– Jeg synes kammermusikk, og det å være solist i orkester, er det desidert morsomste som finnes!

På hengende håret

Semifinaledagen begynner tidlig med forberedelser til generalprøve og semifinale. Den vinrøde buksedressen Birgitta skal ha på seg er med, og hårsprayen som mangla er brakt til veie.

Huset gjør seg klar til den forestående begivenheten. Travle inspisienter med walkietalkie og TV-produksjonsfolk skynder seg gjennom gangene i det labyrintiske teaterhuset.

Fra øvingsrommene høres instrumenter som varmes opp, og lyden blander seg i til et forventningsfylt disharmonisk tonebrus i korridorene.

Harpe, fiolin, saksofon, og en cello.

Birgitta øver konsentrert, når plutselig en av celloens strenger ryker.

Sånt skjer jo, men det er ganske ubeleilig når klokka teller ned mot et tidspunkt hvor en skal sitte klar for opptak på scenen. Det er vel bare å bytte med av ekstrastrengene hun har med? For hun har vel ekstra strenger? Birgitta er fortvila:

– Nei, strengene ligger igjen hjemme i Norge!

Det er søndag og alle musikkforretninger er stengt. Det ringes, blikk veksles. Uten streng, ingen semifinale. Birgittas generalprøve må utsettes, ny tid settes opp.

Hvem kan ha en D-streng til en cello liggende, som kan få den til scenen brennkvikt?

En geskjeftig innspillingsleder med stort nettverk og god overtalelsesevne er på saken.

I siste liten kommer en pakke med cellostreng ekspresslevert. En vennlig sjel med musikkforretning har trådt til i nøden.

Ofrer gjerne en fot

Etter generalprøven er tonen optimistisk og spent i Birgittas følge. Mor Eivor og læreren Ole Eirik Ree er på plass for den store begivenheten.

– Dette gikk jo alt for bra?

Ole Eirik ler bort det han nettopp sa. Det er jo bare tull og overtro, at det må gå dårlig på generalprøven for at det skal gå bra når det gjelder?

Birgitta prøver å tone ned viktigheten av konkurransen:

– Det går fint hvis jeg ikke går videre også. Nei, det hadde faktisk vært veldig trist.

I den store sammenhengen er dette bare én konkurranse. Det er en utfordring og en mulighet, men det forandrer ingen ting mellom Birgitta og det hun elsker mest å gjøre.

– Jeg kan faktisk ikke se for meg et liv uten musikken. Jeg vet det høres veldig klisje ut.

– Hva ville du ha ofra for å få holde på med musikk? Om det for eksempel sto mellom celloen og å ofre en fot?

Hun trenger ingen betenkningstid.

– En fot! Jeg hadde helt klart ofra en fot for å få fortsette å spille.

Birgitta forteller at hun tenker på musikk nesten hele tida, på stykkene hun spiller. Hun leter etter en måte å forklare hvilken plass musikk har i livet hennes. Hun sammenligner billedkunst med musikk. Billedkunsten er avhengig av å gå gjennom et objekt, forklarer hun. Det trenger ikke musikken.

– Musikken går bare rett i hjertet, og er så mye lettere å bli rørt av.

Og de seks finalistene er ...

Salen er fullsatt og Birgitta står klar i kulissene. Den svenske harpisten var først, nå er det like før de siste harpeslagene hennes toner ut. Birgitta trekker pusten dypt noen ganger og hopper lett på stedet for å få opp energien.

Nå skal hun ut å gjøre det hun gjør aller best, å treffe folk rett i hjertet med musikken.

Og hun spiller fletta av publikum. Men hva synes juryen?

Juryformannen annonserer fra scenekanten:

De har vært på jakt etter en sterk formidler, en som kan fortelle med musikk, sier han.

Det er jo Birgittas styrker, er det ikke? Er det ikke nettopp det lærer Ole Eirik Ree mener er hennes største styrke?

– Fra Tyskland ... Mira Foron.

Jubel!

– Fra Russland ... Ivan Bessonov.

Jubel!

– Fra Norge ... Birgitta Elisa Oftestad.

Jubel!

Venner og familie i salen feirer. Norske Birgitta Oftestad på 16 år er klar for finale.

– Det var utrolig gøy å komme til finalen! Jeg hadde en god følelse da jeg var ferdig, jeg var veldig fornøyd med spillet mitt. Det er veldig stas å kunne representere Norge også i Finalen! Lille Norge kommer jo til finalen hvert år.

I finalen skal Birgitta spille fjerde sats av Elgars cellokonsert, hennes absolutte favorittstykke.

– Det er den vakreste musikken som er skrevet, i det hele tatt, for noe instrument.

• Finalen ble sendt direkte fra Edinburgh torsdag 23.08. kl 20.00 på NRK2 og på NRK Klassisk.

Russiske Ivan Bessenov vant årets konkurranse. Det ble kun delt ut førstepris i årets finale.

Anbefalt videre lesning: