Et smertens dokument

Hisham Matar ble født i 1970 i New York av libyske foreldre. Han vokste opp i Tripoli, hvor faren hadde en sterk opposisjonell stemme. Siden det var utrygt å bo i Libya, flyttet familien etter hvert til Kairo i Egypt. Hisham Matar sendes på kostskole til London, hvor han bor i dag.

I romanen «Hjemkomsten» tar forfatteren utgangspunkt i reisen han gjorde med sin mor og bror tilbake til Libya etter 33 år i utlendighet. Det var etter Gaddafis fall i 2012. Det er spennende som en thriller og uhyggelig som en spøkelseshistorie.

Offentlig henging var daglig kost

Matar er på jakt etter sannheten. Hva skjedde med faren? «Hjemkomsten» er sørgelig nok hard realisme. Forfatteren beskriver sin over tjue år lange leting etter faren, som ble kidnappet i Kairo og satt i Muammar al-Gaddafis fengsel i Libya i 1990. Var han en av de 1270 fangene som ble myrdet i Abu Salim-fengselet under den store massakren i 1996? Ble han drept et annet sted, et annet år, eller lever han ennå, uvisst hvor?

Hisham Matar ble født i 1970 i New York av libyske foreldre. Han vokste opp i Tripoli, der faren, som hadde vært en høytstående offiser i hæren før Gaddafi kom til makten, nå ble en sterk opposisjonell stemme.

Familien flytter etter hvert til Kairo i Egypt, siden det blir utrygt for dem i Libya, der offentlige hengninger av regime-motstandere er blitt daglig kost. Hisham Matar sendes på kostskole til London. Han skal ikke komme tilbake til hjemlandet før i 2012. Før den tid har han utdannet seg til arkitekt i Storbritannia og skrevet to romaner. Begge tar utgangspunkt i egne erfaringer fra Libya, om de ikke akkurat er selvbiografiske.

• Les anmeldelsen av Forsvinningens anatomi
• Les anmeldelsen av Ingen i verden

Reiste til Libya for å lete

«Hjemkomsten» åpner med den konkrete reisen tilbake til Libya. Hva vil møte forfatteren der? Hvordan vil han reagere på å se igjen landet som nesten er blitt mytologisk for ham, siden han ikke har hatt mulighet til å besøke det på 33 år? Hvordan vil møtet med familiemedlemmer han heller ikke har sett siden barndommen bli? Og vil han få noe svar på hva som skjedde med faren?

Etter starten, der forventningene og uroen i forbindelse med reisen strekes opp, tar Hisham Matar flere lange tilbakeblikk. Han forteller hvordan han har hatt kontakt med frihetskjempende libyere på telefon i de lange årene mens faren var etterlyst. Han gjenforteller de dokumentariske rapportene han fikk om gatekamper, henrettelser, vold. Han gjengir også historiene til onkler og fettere med deres opplevelser i fangenskap. Flere av dem satt i samme fengsel som faren, noen av dem ble sittende innesperret i to tiår.

Det er ikke vanskelig å se at Matar har en fortid som skjønnlitterær forfatter. Språket han bruker er brutalt og spørrende på én gang, fylt av sorg og svevende i den umulige tilstanden av uvitenhet som har vart over så mange år. Han skriver for eksempel slik, om sorgen:

De dødes eksistens er levende med

I behandlingen av temaet sorg refererer Matar til andre sønner som har sørget over sine fedre gjennom verdenslitteraturen, via Telemakos og Hamlet viser han hvordan stor litteratur har gyldighet hundrevis av år etter at den er skrevet. Jeg får assosiasjoner til forfattere som den franske nobelprisvinneren Patrick Modiano eller norske Rune Christiansen, som begge skildrer tiden som noe sirkulært. De skriver om det forgangne som noe som fortsetter, en menneskelig eksistens der de døde alltid er med som en levende del av tilværelsen.

Nesten lyrisk blir Hisham Matar når han forestiller seg hvordan faren har lest poesi høyt i fengselscellen. Stemmen lød gjennom veggene fra celle til celle og ga mot og styrke til andre fanger:

Etter reflekterende passasjer der søte minner fra oppveksten alternerer med henvisninger til og tolkninger av verdenslitteratur, der også både Camus og Kafka får plass, skifter tempoet. I siste halvdel av boken pusher Matar frem fortellingen nesten som en spenningsroman. Etter at han i 2009 får høre om en mann som mener han har sett Jaballa Matar i live så sent som i 2002, tar Human Rights Watch opp saken. De etterlyser svar fra libyske myndigheter på hva som er skjedd med Jaballa Matar og andre politiske fanger.

Hisham Matar skriver kronikker i avisene, han skriver åpne brev til den engelske regjeringen der han ber dem gjøre en større innsats i forhold til libyske myndigheter. Han får møte utenriksminister David Miliban, skaper oppstyr i mediene, blir en torn i øyet for libyske myndigheter.

Av libyske dissidenter i London får han høre at han lever farlig. Han blir overvåket, blir ikke uten grunn paranoid, får til og med møte Gaddafis sønn Saif al-Islam, som bor i London og gir skinn av å være mer reformvillig og demokratisk innstilt enn sine brødre.

Håpet om et endelig svar lever. Men alle bestrebelsene på å få vite, en gang for alle, renner ut i sanden. Svar på hvor faren Jaballa Matar ble av – for det kommer indirekte tegn på at han ikke lenger er i live – får sønnen aldri.

Toril Hanssen har oversatt boken til norsk. Hun oversatte også Matars siste roman, «Forsvinningens anatomi». Kjølig distanse veksler med en nesten utålelig nærhet. Språklig er boken svært god.

«Hjemkomsten» blir et viktig vitnesbyrd om overgrep, hemmelighold og ansvarsfraskrivelse. Boken er også en gripende skildring av en sønns forsøk på å få visshet i hva som skjedde med hans far.

Hisham Matar er en av de få stemmene vi har i verden som skildrer Libya under og etter Gaddafi.

• Hør Podkast: Hjemkomsten: Libya under og etter diktaturet » NRK P2 – Bok i P2 » Podcast » Podtail