Hopp til innhold

Vil løfte fram den gløymde generasjonen skeive

Mange skeive, som vaks opp på det homofobiske 80-talet, i skuggen av AIDS-epidemien, slit i dag med traume frå barndommen, meiner britisk stjerneregissør.

Andrew Scott i «All of us strangers»

GRUBLERI: Andrew Scott speler hovudrolla som Adam i «All of Us Strangers».

Foto: Chris Harris

Og Andrew Haigh veit kva han snakkar om, for han er sjølv ein del av den generasjonen.

– Sjølv om vi har kome oss vidare i livet, så ber mange med seg vonde minner frå barne- og ungdomsåra, seier Haigh i eit eksklusivt intervju med NRK.

Til den personlege filmen han nå er aktuell med, «All of Us Strangers» har han fått med store stjerner som Paul Mescal («Normal people»), Andrew Scott («Fleabag»), Claire Foy («The Crown») og Jamie Bell («Billy Elliot).

Haigh sin førre film «45 Years» hausta Oscar-nominasjonar. «All of Us Strangers» har fått heile 6 Bafta-nominasjonar, britanes svar på Oscar.

Paul Mescal og Andrew Scott i «All of us strangers»

I HEISEN: Harry (Paul Mescal) og Adam (Andrew Scott) støyter på kvarandre i heisen. Dei to er åleine om å bu i leilegheitsblokka i «All of Us Strangers».

Foto: Chris Harris

I filmen bur den einsame homofile Adam, spelt av Andrew Scott, i ei nesten tom leilegheitsblokk i London. Ein kveld treff han Harry, spelt av Paul Mescal, som også bur i den tomma blokka. Etter kvart som kjærleiksforholdet mellom dei to utviklar seg blir Adam oppteken av minner frå fortida.

Han dreg tilbake til byen han vaks opp i, og finn foreldra sine buande i barndomsheimen, akkurat slik dei gjorde før dei døydde brått 30 år tidlegare då Adam var berre 12.

Adam får moglegheita til å ta dei vanskelege samtalane med foreldra som han aldri rakk eller turte å ha før dei døydde i ei bilulykke.

Paul Mescal, Andrew Scott, Claire Foy og Andrew Haigh

BRITISK PREMIERE: Paul Mescal, Andrew Scott, Claire Foy og regissør Andrew Scott poserer under premieren på «All of Us Strangers» i London i januar.

Foto: Scott A Garfitt / AP

– Ville vere dum om eg sa nei til denne rolla

I motsetnad til Adam står Harry fram som ein sjølvsikker homofil mann som er trygg på si eiga legning. Men det er berre på utsida.

– Eg har ei djup interesse for den forma for maskulinitet, den moderne mannen som på overflata ser ut som alt er bra. Harry liknar på noko eg har opplevd, og eg ser han i venene mine og i folk eg kjenner. Han var ein karakter eg følte eg kunne tilføre tyngde, fortel Paul Mescal til NRK.

Paul Mescal i «All of us strangers»

STJERNESKOT: Paul Mescal brakdebuterte i suksess-serien «Normal People» i 2020. Seinare i år blir han å sjå i storfilmen «Gladiator 2» saman med blant andre Denzel Washington.

Foto: Chris Harris

For Claire Foy, kjent for mange som den unge dronning Elizabeth II i «The Crown», var det inga tvil om at ho skulle seie ja til rolla.

– Eg trur at jo eldre eg blir og jo meir eg driv i dette yrket, så vil eg gjere ting eg bryr meg om, og som eg håper andre vil bry seg om. Eg ville vore veldig dum om eg sa nei til denne rolla, seier The Crown-stjerna til NRK.

Regissør Andrew Haigh er sjølve ein del av generasjonen av skeive som vaks opp på 80-talet, og ville lage ei personleg forteljing om å vekse opp som skeiv på den tida.

Claire Foy og Andrew Scott i «All of Us Strangers»

DJUPE SAMTALAR: Karakterane i filmen har vanskeleg for å sette ord på kva dei verkeleg føler.

Foto: CHRIS HARRIS

Filmen «All of US Strangers» er delvis basert på 1987-boka «Strangers» av den japanske forfattaren Taichi Yamada og delvis på regissøren si eiga historie.

– Ting er så mykje betre nå for dei fleste av oss, men framleis ber vi likevel i oss kjensler og traume frå oppveksten. Desse kjenslene er med oss i avgjerdene vi tek i livet, og kan føre til at vi set avgrensingar for oss sjølve, seier Haigh, som trur det er viktig å tilarbeide den kjensla nokre gonger.

Andrew Scott og Paul Mescal i «All of us strangers»

KJÆRLEIK: Adam (Andrew Scott) og Harry (Paul Mescal) finn tonen i «All of Us Strangers».

Foto: Parisa Taghizadeh

– Sakna denne filmen som tenåring

Regissør Andrew Haigh har eit ønskje om at ikkje berre vaksne, men også 13-, 14- og 15-åringar skal sjå filmen. Han trur det hadde gjort ein stor forskjell om han sjølve hadde sett denne filmen som tenåring.

– Nokre gonger kan ein film ha evna til å formidle det vanskelege med ei oppleving, enten det er sorg, ein skeiv oppvekst eller kva det måtte vere. Som tenåring kan ein gjennom ein slik film få ei forståing av det som er utfordrande med å vere homofil, samstundes som ein ser at det går an å jobbe seg gjennom det vanskelege.

Jamie Bell og Claire Foy i «All of us strangers»

SPØKELSE: Adam sin far (Jamie Bell) og mor (Claire Foy) dukkar opp 30 år etter at dei døydde i ei bilulykke.

Foto: Chris Harris

Paul Mescal hausta ein Bafta-nominasjon for si rolle i filmen. Det same gjorde Claire Foy. Ho er glad for nominasjonen, sjølv om det verkelege suksessbarometeret for henne er folks reaksjon på filmen.

– Nominasjonar og prisar er heilt fantastisk, og spesielt for uavhengige filmar som dette som står og fell på merksemd for å få folk til å gå å sjå dei. Samstundes trur eg heilt oppriktig at viss folk kjem opp til deg på gata og seier at det du gjer betyr noko, så blir det ikkje betre enn det, seier Foy.

Regissør Andrew Haigh fortel til NRK at han har opplevd ein heilt enorm respons på filmen. Folk i alle aldrar, både skeive og streite tek kontakt for å fortelje historier frå eigne liv, om tap av foreldre, kjærast og liknande.

– Filmen ser ut til å ha gitt gjenklang hjå dei på eit slags universelt nivå, og det betyr mykje, seier Haigh.

Les Filmpolitiet sin omtale av filmen:

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB