Hopp til innhold

Vil ha norsk hipsterkultur inn på UNESCO-liste

Vi må ikke bare bevare gammeldans og folkemusikk, mener professor Odd Are Berkaak. Han vil ha hipsterkulturen inn på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

Hipsterhater-blogg

Også samtidskulturen, som hipstere, må bevares, mener forsker. Hipsterne er glade i å blogge og kjennetegnes ofte av unge mennesker med snurrebart, briller eller hatt.

Foto: Nasjonalgalleriet / NRK

Odd Are Berkaak

Odd Are Berkaak, professor i Sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.

Foto: UIO

For første gang skal Norge nominere kulturuttrykk, tradisjoner og utøvende kunstformer til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

I den forbindelse har professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Odd Are Berkaak, sett på hvordan slik kulturarv er vernet i Norge på oppdrag for UNESCO.

Berkaak er ikke i tvil om hvor det trengs mer innsats, og møter NRK på ett av tilholdsstedene til de trendsettende hipsterne på Grünerløkka i Oslo for å understreke poenget sitt.

Retrointeriøret og veggene på den hippe kafeen vekker professorens engasjement.

– Respatex og plastikk, og sånne respatexpaneler. Dette er et hyperinteressant sted, sier han.

Det er nemlig samtidens trender og kulturuttrykk professoren er mest opptatt av å bevare.

Hva mener du, bør hipsterkulturen vernes? Si din mening i kommentarfeltet nederst.

Heller kaffe latte enn folkemusik

I stedet for å fokusere på folkemusikk og folkedans, vil Berkaak heller se samtidstrender som kaffe latte, snowboarding og slangord i dataverden på UNESCO-lista.

Hipster i USA

Også samtidskulturen må bevares, mener Berkaak. Her fra Queens i New York.

Foto: MARIO TAMA / Afp

– Vi har samlet på språk, folkeviser, dans og eventyr i over 150 år. Vi mangler kompetanse og vilje til å satse på samtiden. Den delen av historien vi faktisk lever i nå ser ut til å glippe, sier Berkaak.

Han reagerer på at det er institusjoner med fokus på eldre kulturarv som har fått oppgaven med å samle inn søknader til UNESCO-listen for immateriell kulturarv.

– De to institusjonene som har fått ansvaret for dette, Rådet for folkemusikk og folkedans i Trondheim og Senter for immateriell kulturarv i Lillehammer, representerer det gamle regimet. Selv om dette er avgjørende viktige institusjoner, så representerer de ekspertise som har et folkloristisk syn på kulturarv, sier han.

Berkaak mener at man burde ha opprettet et eget senter som kunne behandle søknadene, og som i større grad aktivt kunne gå inn for å finne forslag, og lete opp aktive utøvere og folk med kunnskap om samtidens kulturuttrykk.

– I dag er det sånn at ingen, selv ikke de som praktiserer de moderne uttrykkene, tenker på dette som kulturarv. Rett og slett fordi det er ingen som har arvet den enda, sier han.

Se video fra NRK Nasjonalgalleriets hipster-spesial i 2011:

Video Bølge av hipsterhat

Se video fra NRK Nasjonalgalleriets hipster-spesial.

Hipsterne må nominere seg selv

Berkaaks utspill møter ikke umiddelbart gehør hos Eivind Falk, som er direktør ved Senter for immateriell kulturarv.

Senteret er en av institusjonene som skal behandle søknader til UNESCO-lista.

Eivind Falk

Eivind Falk, direktør ved Senter for immateriell kulturarv.

Foto: Dag Kessel / NRK

– Jeg synes omsorgen hans for nyere kulturuttrykk er rørende. Men det er veldig tydelig i UNESCO-konvensjonen at det må være noen som brenner for det, noen som praktiserer det, for at det skal registreres, sier han.

Det betyr i praksis at dersom for eksempel hipsterne vil komme inn på lista, så må de nominere seg selv.

Fristen går ut 20. januar 2013, så tiden er i så fall knapp.

– Hvis hipsterne ønsker å få registrert seg på listen, så er de hjertelig velkommen til det. Det vil være kjempeflott, men det skal verken være professor Berkaak eller meg som sitter og finner på forslag, fordi vi mener at dette er ting som andre burde være opptatt av, sier Falk.

– Vil nok ikke vernes

Hipster-OL

Fra hipster-OL i Berlin i år, hvor hipsterkultur og hipsterklesstil ble feiret.

Foto: THOMAS PETER / Reuters

De to institusjonene som samler inn søknader vil sende sine forslag videre til Kulturrådet og deretter regjeringen, som til syvende og sist bestemmer hvilke nominasjoner som skal sendes videre til UNESCO i Paris i slutten av mars neste år.

Uten et mer aktivt arbeid for å verne samtidskulturen, tror professor Berkaak at hipsterne neppe blir nominert.

– Jeg tror nok ikke de melder seg på. Det vil jo være «teit» å være historie. Det vil motsi hele det hippe prosjektet å bli vernet, å bli kulturarv, sier han.

Men hvorfor i alle dager skal den utskjelte hipsterkulturen bevares?

– Den har en kulturell verdi, jeg kan ikke forstå noe annet. Samtidig så er hipsterkulturen veldig typisk for vår tid. Den er virkelighet for veldig mange, og de unge lever jo midt oppi den. Det er jo deres verden, sier Berkaak.

– Dokumenterer seg selv

Jan Vardøen, som driver flere utesteder på Grünerløkka i Oslo hvor mange hipstere liker å gå, ser poenget med å rette kulturvernet mot flere samtidsuttrykk.

– Hvis man renoverer et lokale, tar man ofte vare på de gamle butikkskiltene og kaster de nye, fordi det er de gamle som er penest. Jeg forstår at vi gjerne bør stoppe litt og tenke at de nye også bør bevares, for de blir jo også gamle om 100 år, sier han.

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Vardøen mener likevel at hipsterne ikke har særlig behov for kulturvern.

– Hipsterne er jo vernet. De verner seg selv med sine polaroider, skrivemaskiner, instagrammer og gudene vet. Aldri før har folk bevart sin egen kultur så mye som nå, sier han.

Han tror det skal mye til for at sporene etter hipsterkulturen vil forsvinne.

– Med mindre vi får kjernefysisk krig snart, så tror jeg ikke vi kommer til å miste den selvdokumenteringen som foregår nå. Derfor ser ikke helt poenget med å gå inn for å bevare det, sier han.

Hva mener du, bør hipsterkulturen vernes? Si din mening i kommentarfeltet.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka