Odd Are Berkaak, professor i Sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
Foto: UIOFor første gang skal Norge nominere kulturuttrykk, tradisjoner og utøvende kunstformer til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
I den forbindelse har professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, Odd Are Berkaak, sett på hvordan slik kulturarv er vernet i Norge på oppdrag for UNESCO.
Berkaak er ikke i tvil om hvor det trengs mer innsats, og møter NRK på ett av tilholdsstedene til de trendsettende hipsterne på Grünerløkka i Oslo for å understreke poenget sitt.
Retrointeriøret og veggene på den hippe kafeen vekker professorens engasjement.
– Respatex og plastikk, og sånne respatexpaneler. Dette er et hyperinteressant sted, sier han.
Det er nemlig samtidens trender og kulturuttrykk professoren er mest opptatt av å bevare.
Hva mener du, bør hipsterkulturen vernes? Si din mening i kommentarfeltet nederst.
Heller kaffe latte enn folkemusik
I stedet for å fokusere på folkemusikk og folkedans, vil Berkaak heller se samtidstrender som kaffe latte, snowboarding og slangord i dataverden på UNESCO-lista.
Også samtidskulturen må bevares, mener Berkaak. Her fra Queens i New York.
Foto: MARIO TAMA / Afp– Vi har samlet på språk, folkeviser, dans og eventyr i over 150 år. Vi mangler kompetanse og vilje til å satse på samtiden. Den delen av historien vi faktisk lever i nå ser ut til å glippe, sier Berkaak.
Han reagerer på at det er institusjoner med fokus på eldre kulturarv som har fått oppgaven med å samle inn søknader til UNESCO-listen for immateriell kulturarv.
– De to institusjonene som har fått ansvaret for dette, Rådet for folkemusikk og folkedans i Trondheim og Senter for immateriell kulturarv i Lillehammer, representerer det gamle regimet. Selv om dette er avgjørende viktige institusjoner, så representerer de ekspertise som har et folkloristisk syn på kulturarv, sier han.
Berkaak mener at man burde ha opprettet et eget senter som kunne behandle søknadene, og som i større grad aktivt kunne gå inn for å finne forslag, og lete opp aktive utøvere og folk med kunnskap om samtidens kulturuttrykk.
– I dag er det sånn at ingen, selv ikke de som praktiserer de moderne uttrykkene, tenker på dette som kulturarv. Rett og slett fordi det er ingen som har arvet den enda, sier han.
Se video fra NRK Nasjonalgalleriets hipster-spesial i 2011:
Se video fra NRK Nasjonalgalleriets hipster-spesial.
Hipsterne må nominere seg selv
Berkaaks utspill møter ikke umiddelbart gehør hos Eivind Falk, som er direktør ved Senter for immateriell kulturarv.
Senteret er en av institusjonene som skal behandle søknader til UNESCO-lista.
Eivind Falk, direktør ved Senter for immateriell kulturarv.
Foto: Dag Kessel / NRK– Jeg synes omsorgen hans for nyere kulturuttrykk er rørende. Men det er veldig tydelig i UNESCO-konvensjonen at det må være noen som brenner for det, noen som praktiserer det, for at det skal registreres, sier han.
Det betyr i praksis at dersom for eksempel hipsterne vil komme inn på lista, så må de nominere seg selv.
Fristen går ut 20. januar 2013, så tiden er i så fall knapp.
– Hvis hipsterne ønsker å få registrert seg på listen, så er de hjertelig velkommen til det. Det vil være kjempeflott, men det skal verken være professor Berkaak eller meg som sitter og finner på forslag, fordi vi mener at dette er ting som andre burde være opptatt av, sier Falk.
– Vil nok ikke vernes
Fra hipster-OL i Berlin i år, hvor hipsterkultur og hipsterklesstil ble feiret.
Foto: THOMAS PETER / ReutersDe to institusjonene som samler inn søknader vil sende sine forslag videre til Kulturrådet og deretter regjeringen, som til syvende og sist bestemmer hvilke nominasjoner som skal sendes videre til UNESCO i Paris i slutten av mars neste år.
Uten et mer aktivt arbeid for å verne samtidskulturen, tror professor Berkaak at hipsterne neppe blir nominert.
– Jeg tror nok ikke de melder seg på. Det vil jo være «teit» å være historie. Det vil motsi hele det hippe prosjektet å bli vernet, å bli kulturarv, sier han.
Men hvorfor i alle dager skal den utskjelte hipsterkulturen bevares?
– Den har en kulturell verdi, jeg kan ikke forstå noe annet. Samtidig så er hipsterkulturen veldig typisk for vår tid. Den er virkelighet for veldig mange, og de unge lever jo midt oppi den. Det er jo deres verden, sier Berkaak.
– Dokumenterer seg selv
Jan Vardøen, som driver flere utesteder på Grünerløkka i Oslo hvor mange hipstere liker å gå, ser poenget med å rette kulturvernet mot flere samtidsuttrykk.
– Hvis man renoverer et lokale, tar man ofte vare på de gamle butikkskiltene og kaster de nye, fordi det er de gamle som er penest. Jeg forstår at vi gjerne bør stoppe litt og tenke at de nye også bør bevares, for de blir jo også gamle om 100 år, sier han.
Vardøen mener likevel at hipsterne ikke har særlig behov for kulturvern.
– Hipsterne er jo vernet. De verner seg selv med sine polaroider, skrivemaskiner, instagrammer og gudene vet. Aldri før har folk bevart sin egen kultur så mye som nå, sier han.
Han tror det skal mye til for at sporene etter hipsterkulturen vil forsvinne.
– Med mindre vi får kjernefysisk krig snart, så tror jeg ikke vi kommer til å miste den selvdokumenteringen som foregår nå. Derfor ser ikke helt poenget med å gå inn for å bevare det, sier han.
Hva mener du, bør hipsterkulturen vernes? Si din mening i kommentarfeltet.
- Les også:
- Les også: