– Hipsteren er en person som vet om et band eller en film, før du har hørt om den. Men de går ikke nødvendigvis og ser filmen, de bryr seg bare om å vite om dem, sier Mark Greif til Nasjonalgalleriet.

Han har utgitt forskningsrapporten «What Was the Hipster? », der han prøver å forklare hipster-fenomenet.

– Det handler mye for en hipster å være foran alle andre, og det blir en slags konkurranse om å være først, sier han .

Mark Greif er professor ved "New School" i New York og sjefredaktør for kulturtidskriftet «n+1». Han mener hatet har fulgt hipsterne helt siden denne subkulturen oppstod i 1999, i Williamsburg i Brooklyn, New York.

– Klovneri

Forfatteren Joe Mande er opptatt av at hipstere kler seg som klovner, og samtidig vil bli behandlet som voksne, intellektuelle. I bloggen og boken "«Look at these fucking hipsters»", skriver han humoristisk om hipsterne i miljøet rundt ham i Brooklyn.

– Hvis du vil kle deg som en idiot, må du regne med å bli behandlet deretter. Men jeg synes ikke at det er så ille at folk ser ut som klovner. Vi trenger alle klovner – og her i Brooklyn har vi veldig mange av dem, sier Joe Mande.

– Viktig samfunnskritikk

Gaute Drevdal er tidligere redaktør for magasinet «Natt & Dag »tidligere. Nå lager han et av Norges hippeste publikasjoner – Magasinet «Smug». Han tar hipsterne på alvor, og mener at de har en viktig samfunnsfunksjon.

– Hipsteren er en person som varsler om endringer. Hipsteren skaper ubalanse ved å gjøre noe helt nytt, noe som irriterer eller forbløffer. Folk gikk for eksempel rundt i trailercaps, som en motreaksjon mot merkevarepresset på 90-tallet, sier Gaute Drevdal.

Men de må holde en viss avstand til samfunnet, for å se hva som skjer. Hipsteren må hele tiden gå videre, mener han.

Likevel handler det ikke alltid om at hipsteren må være omvendt av alle andre, men at han har en rolle han må fullføre, mener Drevdal.

– Et eksempel er musikkretningen Electroclash, en ny form for elektronisk punk, som så dagens lys i 1999. Der snudde man ryggen til de verdiene som indierocken hadde bygget opp. Det er en musikalsk kultur som alle lo av den gangen, men som all popmusikken er influert av nå, sier Gaute Drevdal.

– Uunnværlige

Facebook og Twitter hadde heller ikke vært hva det er i dag uten at hipsterne hadde tatt tak i det, mener Drevdal.

– Det må ikke bli stillstand. Kvalitet er noe som kommer ved ubalanse, ikke ved perfeksjon.

Hipsterne er de er veldig synlige, og de har en rolle som må fullføres. Men hva varsler egentlig snurrebart?

– Et opprør mot kommersielle krefter, og ønske om å knytte seg opp mot verdier som fantes for hundre år siden. Dette er varsler. Det finnes i musikken allerede, for eksempel hos gruppen «Salem». De synliggjør at vår kultur står på kanten av stupet, og at det er all grunn til å være bekymret.

• Se alle sendingene fra Nasjonalgalleriet