Hopp til innhold

Tre norske Oscar-kandidater klare

Filmene «Kompani Orheim», «Kon-Tiki» og «Som du ser meg» konkurrerer om å bli Norges Oscar-kandidat. – Nå er det på tide å sende den beste filmen, og ikke den vi tror passer Oscar-formatet, mener redaktøren i filmmagasinet Rushprint.

Kon-Tiki i solnedgang

«Kon-Tiki» er blant de tre norske filmene som kan bli Norges Oscar-kandidat.

Foto: Carl Christian Raabe / Nordisk Film Distribusjon AS

I dag tidlig ble det kjent at «Kompani Orheim», «Kon-Tiki» og «Som du ser meg» kjemper om å bli sendt til USA som Norges kandadat til en Oscar-statuett. Dette er andre gang Oscar-komiteen presenterer en såkalt «kortliste».

Den endelige beslutninga blir offentliggjort 13. september.

Norge har aldri vunnet Oscar for en spillefilm tidligere, og norske filmer har bare vært nominert fire ganger.

– Nå er det på tide å sende den beste filmen, og ikke den vi tror passer Oscar-formatet, mener Kjetil Lismoen, redaktør i filmmagasinet Rushprint.

Kvalitet og lanseringshensyn

Den norske Oscar-komiteen legger ikke vekt på kvaliteten alene. De vurderer også hvor stor appell filmene har til det amerikanske publikummet, hvordan distribusjonen blir, samt andre lanseringshensyn.

Kjetil Lismoen tror Norge har bedre sjanser til å vinne dersom komiteen legger taktikken til side når én av de tre filmene skal velges som norsk kandidat i midten av september.

– På den ene siden er det en del åpenbare valg man må ta, det handler blant annet om kvalitet. På den andre siden blir det vanskelig å sitte og gjette hva amerikanerne liker. For med en gang man prøver å gjette seg til det, er man litt ute å kjøre, tror jeg, sier han til NRK.

– Kan den nå bredt ut og treffe folk?

Lederen for den norske Oscar-komiteen, Stine Helgeland, forteller at de vil sende

den kandadaten som har størst sjanse til å vinne. Da må de ta hensyn til flere elementer, blant annet lansering og publikumsappell.

– Har den en emosjonell appell? Kan den nå bredt ut og treffe folk? Har den en amerikansk distributør som er flink til å kjøre et løp opp mot Oscar-akademiet? Har den en produsent som er interessert i å stå på, reise med filmen og gjøre en jobb for den? Dette er kriterier som kommer på toppen av kvalitetskriteriet når det gjelder Oscar, forteller hun.

Helgeland understreker samtidig at den norske kandidaten i tillegg må være av høy kvalitet.

– Selvfølgelig er det åpenbart at filmen må ha kunstneriske kvaliteter og levere på alle områder der.

Oscarkomiteen består av sju medlemmer og oppnevnes årlig av filmbransjens organisasjoner og Norsk filminstitutt.

– Man må velge etter hjertet

Jesper Bergom-Larsson var medlem av den svenske Oscar-komiteen fra 2004 til 2009. I løpet av den perioden nådde to svenske filmer opp og ble nominerte. Disse filmene ble valgt med hjertet, forteller han.

– Vi hadde en diskusjon hvert år om hvordan vi skulle forsøke å finne den filmen amerikanerne kunne like. Men hvert år kom vi fram til at det er en umulighet. Vi kan bare velge det vi selv liker.

– Jeg tror man skal velge etter hjertet, det er eneste å gå fram på, legger han til.

– Deltakelse gir uansett effekt

Norge har vært nominert til Oscar fire ganger tidligere, for filmene «Ni liv» (1957),

«Veiviseren» (1987), «Søndagsengler» (1996) og «Elling» (2001).

Siden 1990 har staten brukt nærmere sju millioner kroner på lansering av norske kandidater til kategorien «beste fremmedspråklige film». Selv om det går langt mellom nominasjonene, mener kulturminister Anniken Huitfeldt at det er velbrukte penger.

– Det å delta i denne konkurransen gir effekt uansett. I fjor var Anne Sewitsky med «Sykt Lykkelig» meldt på, og det åpna mange dører for henne og produksjonsselskapet internasjonalt, sier Huitfeldt

– Det er som i fotball. Selv om vi ikke vinner EM, så deltar vi i kvalifiseringa. Og det er først når vi deltar i internasjonal konkurranse, at vi kan få en tilbakemelding på hvor norsk film står kvalitetsmessig.

Oscar-utelinga avholdes i februar hvert år. Prisen deles ut i Hollywood av det amerikanske filmakademiet «Academy of Motion Picture Arts and Sciences». Den forgylte statuetten ble delt ut første gang i 1929.

Kulturstrøm

  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka