Hopp til innhold

Kritiserer Poppes musikkvideo

Kunstner Morten Traavik kommer med kritikk av musikkvideoen til årets TV-aksjon.

Morten Traavik

Kunstner Morten Traavik har ikke sans for estetikken i musikkvideoen til årets TV-aksjon.

Foto: Marit Hverven / NRK

– Sivert Høyem lider på vegne av de undertrykte brune massene, sier kunstner Morten Traavik i et intervju Nasjonalgalleriet viser i kveld.

«Prisoner of the Road» er den offisielle sangen til TV-aksjonen 2010, skrevet og fremført av Sivert Høyem, mens regissør Erik Poppe står bak musikkvideoen.

La meg understreke at jeg har respekt for den jobben Flyktninghjelpen gjør, men denne videoen er jo et veldig typisk eksempel på hvordan vi oppdras til å oppfatte størstedelen av resten av verden, sier Traavik.

Morten Traavik er kjent for å provosere med kunsten sin. Han vakte oppsikt med kunstprosjektet «Miss Landmine», en missekonkurranse for landmineoffer der premien var en protese.

Video Prisoner of the Road

VIDEO: Se den offisielle musikkvideoen «Prisoner of the Road» her.

Bistandsestetikk

Traavik har ikke særlig mye til overs for bildet vi vanligvis får servert av bistandsarbeid. Til neste år kommer han med sangen og musikkvideoen «Pimp My Aid Worker», der bildet blir snudd på hodet.

Prosjektet er en også en innsamlingsaksjon, og inntektene fra låta skal gå til «Pimp my Aid Worker»-fondet, hvor bistandsorganisasjoner med dårlig økonomi kan søke om støtte. Hvilken bistandsorganisasjon som får penger bestemmes av en jury bestående av afrikanske kunstnere.

– «Pimp my Aid Worker» handler om estetikken i bistandsarbeidet. Bistandsarbeid presenteres i Norge i en bestemt estetikk, i en bestemt pakke. På samme måte som en veldedighetspopvideo så er det noen som sitter og bestemmer hvordan dette skal se ut for at vi skal ønske å åpne lommebøkene våre den ene gangen i året, sier Traavik.

– Lider på vegne av massene

Miss Phnom Penh, Song Kosal

Traavik har tidligere provosert med Miss Landmine. Her Miss Phnom Penh, Song Kosal.

Foto: Morten Traavik/Miss Landmine, Cambodia 2009

Søndag går TV-aksjonen av stabelen, i år til inntekt for Flyktninghjelpen. Én av tingene som skal få oss til å åpne lommeboka i år er sangen «Prisoner of the Road» av Sivert Høyem. Denne videoen er ganske annerledes enn Traaviks «Pimp my Aid Worker»

– Som regissør så synes jeg jo dette er en velpimpet video dette også, på sin måte.

Men han påpeker at de har valgt en helt annen estetikk enn han har i «Pimp my Aid Worker».

Det er mer alvor, mer mørke, mer lidelse. Men denne videoen har jo også en hvit mann som gjør så godt han kan, nemlig Sivert Høyem som står og lider på vegne av de undertrykte brune massene.

Ikke enig i kritikken

Erik Poppe

Regissør Erik Poppe synes det er bra Traavik tar bistand opp til debatt, men forstår ikke kritikken av videoen.

Foto: Roald, Berit / SCANPIX

– Jeg synes «Pimp my Aid Worker»-prosjektet til Morten Traavik er veldig sympatisk og bra, og det er bra at han vil diskutere bistand, sier regissør Erik Poppe.

Men han forstår ikke Traaviks kritikk av musikkvideoen han har laget.

– Flyktninghjelpen hjelper mennesker i en akutt situasjon over hele verden, det er ikke langsiktig bistand, sier Poppe.

Han synes ikke de har presentert mennesker som ofre i musikkvideoen «Prisoner of the Road».

– Denne diskusjonen om en hvit mann skal kunne kome med et slikt budskap, den forstår jeg ikke, det synes jeg absolutt man kan, sier Poppe.

– Medlidenhet er nedlatenhet

Trass i at innsamlingsaksjoner kan bidra til å redde liv, synes Traavik det må være mulig å ironisere over temaet.

– «Pimp my Aid Worker» et forsøk på å skape likeverd, og å motvirke den ulikheten i selvoppfattelse som gjør det vanskelig for sånne som meg og deg og ha en en til en samtale, på ordentlig, med et av de løpende negerbarnene eller en hvilken som helst annen pin-up i en bistandsvideo. Medlidenhet er også en form for nedlatenhet.

Hele intervjuet med Morten Traavik kan du se i Nasjonalgalleriet på NRK2 mandag kl 21.30.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB