Norsk kunstner forlot Kambodsja

Traavik forlot landet søndag, og ankom Norge mandag. Direkte fra Gardermoen stilte han opp i NRK Kulturnytt.

• Hør Morten Traavik om Miss Landmine i Kambodsja

Opprinnelig skulle Traavik åpnet en fotoutstilling med portretter av missekandidatene sist fredag, men denne ble avlyst da kambodsjanske myndigheter forbød selve missekonkurransen.

• Les Forbød Miss Landmine

Spent situasjon

Utstillingen ble stoppet på direkte ordre fra statsministeren i landet, og regjeringen truer Traavik med rettssak dersom ikke også nettsiden til Miss Landmine-prosjektet blir stengt. Traavik selv skulle egentlig ikke reise fra Kambodsja før 18. august, men ble altså anbefalt å forlate landet for sikkerhets skyld.

- Jeg har bestemt meg for å legge ned prosjektet i Kambodsja inntil videre. Hensynet til sikkerheten til deltakerne og mine kambodsjanske samarbeidspartnere må gå foran alt annet akkurat nå, sa Traavik til NRK før han forlot landet.

Nektes å møte deltakerne

Til sammen 21 kambodsjanske kvinner, alle ofre for landminer, deltar i konkurransen, hvor vinneren får en protese. Gjennom sine kambodsjanske medarbeidere holder Traavik nå telefonisk kontakt med deltakerne. Myndighetene har nektet ham å møte deltakerne personlig.

- Deltakerne er veldig bekymret og skuffet. Dette er noe de har gledet seg til i over ett år. Det som er enda verre er at myndighetene nekter meg å møte deltakerne personlig for å ta et foreløpig farvel, og det er selvfølgelig enormt frusterende.

Likevel skal Traavik ha dratt ut med et canadisk TV-team for å møte en av deltakerne i all hemmelighet forrige helg. Myndighetenes forbud av konkurransen har vakt stor interesse i medier verden over. Traavik sier at det er den politiske situasjonen i landet som er årsaken til forbudet. Til NRK sier han at situasjonen i landet ligner mer og mer på et diktatur.

Blir diskriminert

Kambodsjanske myndigheter selv mener konseptet er smakløst, og at det tar fra missene både respekt og verdighet. Det er i så fall ikke første gangen Traavik provoserer med sitt Miss Landmine-prosjekt. Menneskerettighetsgrupper kalte konkurransen rasistisk og en ren utbytting av mineofre da den ble arrangert i Angola i fjor.

Miss Phnom Penh, Song Kasal, har et annet syn på saken.

- Jeg har engasjert meg fordi jeg overlevde en landmine, og fordi jeg er kvinne. For oss er det ekstra viktig å være synlige, sier hun til NRK.

Hun forteller at noen landmineofre blir diskriminert når de viser seg med en kropp som mangler en arm eller et ben. Song mener det kan bli bedre om man viser frem skjønnheten som er der ved siden av skadene. Selv husker hun godt første gang hun ble ertet.

- Jeg gikk til skolen på et ben og en krykke. Noen barn pekte på meg og kalte meg handikappet, da ble jeg veldig skuffet og lei meg, sier Song, og forteller om en annen gang hun ble nektet å få en spesialsydd dress fordi skredderen mente det ville bringe ham ulykke.

I dag er 24 år gamle studenten ikke bare Miss Phnom Penh, men også ambassadør for den internasjonale kampanjen mot landminer som fikk Nobels Fredspris i 1997.

Vil bruke «alle nødvendige midler»

Morten Traavik selv reagerte både med vantro og overraskelse over myndighetenes beslutning, ettersom han tidligere har hatt myndighetenes støtte til prosjektet i nesten to år.

- Jeg har hatt flere lange møter med sosialministeriet, det departementet vi har hatt tettest kontakt med, og der sa de at de ville ta «any step possible» for å forhindre at prosjektet fortsetter, forteller Traavik.

Selv om Traavik altså nå har lagt ned prosjektet i landet inntil videre, fortsetter konkurransen på Internett. Prosjektets nettside ligger på en engelsk server, og Traavik har selv opphavsretten til innholdet.

Så langt har 1.500 vært inne på nettsidene og stemt fram på sin kambodsjanske Miss Landmine-favoritt.