Hopp til innhold

Slakter arbeidsmiljøet ved Nasjonalballetten

54 dansere ved Nasjonalballetten slakter arbeidsmiljøet og føler at ledelsen ikke bryr seg om dem. De er utrygge og redde for å bli skadet.

Dansere fra Nasjonalballetten

Dansere fra Nasjonalballetten

Foto: www.operaen.no

– Det er like før Nasjonalballetten bryter helt sammen. Hvis vi tenker oss at den står på tre ben, er minst to av dem brukket,står det i rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet.

Bena er danserne, ledelsen og bedriftshelsetjenesten.

– Det kan virke som om hele balletten hviler på dansernes tåspisser, står det i rapporten.

Bedriftshelsetjenesten er ikke her når jeg trenger dem. Jeg har mitt eget «helseteam» med akupunktør, fysioterapeut og massør utenfor Operaen. Jeg bruker opptil 2000 kroner i måneden. Men det er min kropp. Jeg har ikke noe valg.

Danser ved Nasjonalballetten

To forskere har skrevet rapporten og gitt den navnet «Sårbare svaner». 54 dansere har svart på spørsmål om arbeidsmiljøet i Den Norske Opera og Ballett, på oppdrag fra LO Stat, i samarbeid med Musikernes fellesorganisasjon.

Resultatet er nedslående.

Les hele rapporten

– Rapporten er alarmerende, sier forbundsleder i Musikernes fellesorganisasjon, Renée Rasmussen.

Hun forteller at den ble laget etter flere bekymringsmeldinger om arbeidsmiljøet ved Nasjonalballetten. Danserne sier at de ikke får den oppbakkingen de trenger, verken psykisk eller fysisk.

– Ikke i det hele tatt

Ett av spørsmålene i undersøkelsen er:

Har du mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon?

Du kan svare «ikke i det hele tatt», «i mindre grad»,«i noen grad» eller «i stor grad». Veldig mange av danserne har valgt de to første alternativene.

Rollelisten lages uten å involvere oss. Ledelsen vet ikke noe om den enkeltes livssituasjon og tilgjengelighet. Avgjørelsene tas uten at de ansatte har innflytelse.

Fra undersøkelsen
Suite - Christine Thomassen, Kristian Støvind og Zelina Sannum

Christine Thomassen (på flygelet) er dansernes tillitsvalgte. Hun danser for tiden hovedrollen i balletten Romeo og Julie.

Foto: Erik Berg / Den Norske Opera

– Jeg tror rapporten gir et samlet bilde av hva 54 dansere mener, sier tillitsvalgte Christine Thomassen.

Rapporten, som ble offentliggjort i dag, forteller at kommunikasjonen med ledelsen er nesten ikke-eksisterende.

Som ballettsjef er vel det ditt ansvar, Espen Giljane?

– Jeg kan ikke kommentere de enkelte punktene, fordi jeg nettopp har fått rapporten. Men jeg tar den alvorlig, sier ballettsjefen.

Han har kontrakt med den Norske Opera og Ballett til 2012.

Ledelsen er ikke inspirerende, ikke støttende, ikke sansende og gir ikke konstruktive tilbakemeldinger. Danserne har ikke lenger den nødvendige indre ild. For vår type jobb er det helt katastrofalt.

Danser om ledelsen

Mange skader

Over 90 prosent av danserne som har hatt fravær i sesongen 2010-11, mener at skaden helt eller delvis skyldes episoder eller forhold i arbeidsmiljøet.

En tredel er, eller har vært, langtidssykmeldte.

Nesten alle mener at lite blir gjort for å unngå skadene. Forslagene er mange. Helt konkret må en kant på scenen fjernes, fordi så mange slår seg på den.

Scenen var i dårlig stand helt fra begynnelsen. Våre anmerkninger tas ikke seriøst nok. Kanskje koster det mange penger å reparere den, men jeg har bare to bein!

Danser om ballettscenen

De er alle misfornøyde med bedriftshelsetjenesten, som ifølge dem «går hjem klokka 15», mange timer før kveldens forestilling.

Espen Giljane, ballettsjef ved Den Norske Opera og Ballett

Espen Giljane, ballettsjef.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Forbundsleder i LO Stat mener det er nødvendig at du som leder setter deg ned med de tillitsvalgte og gjør noe med arbeidsmiljøet.

Hva vil du gjøre Espen Giljane?

– Jeg har allerede satt i verk tiltak som flere medarbeidersamtaler, enkeltvis og med hele dansekompaniet. Jeg jobber allerede 12-14 timer hver dag og har en åpen dør til kontoret mitt.

Giljane mener rapporten er alvorlig.

– Jeg tar den til hjertet og skal lese den grundig, sier han.

Mandag ble det kjent at operasjef Paul Curran går av ved årsskiftet. Han har også fått kritikk for sin lederstil, men direktøren for Den Norske Opera og Ballett, Tom Remlov har avvist at det er årsaken til at han går av.

Kulturstrøm

  • Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» av medisinske årsaker

    Halvor Bakke trekker seg fra «Skal vi danse» før lørdagens konkurranse.

    Det er vonde tær som gjør utslaget, melder TV 2. Nærmere bestemt en stor betennelse i to tær som har vart i to år.

    – Jeg trosset legen i to uker, gikk på parketten med sterke smertestillende, bedøvelsessprøyter og kortison. Det har vært en lege som har sagt at jeg ikke skal danse, men jeg trosset ham i to uker. Nå sa han: «Nok er nok, nå går det ikke lenger. Det er uforsvarlig at du fortsetter», sier Bakke.

    Han er «skikkelig lei seg» over å måtte trekke seg fra «Skal vi danse», som han drømte om å være med på i ti år.

  •  Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner

    Regjeringa føreslår å auke kulturbudsjettet med 1,2 milliardar kroner frå 2025, til 27 milliardar kroner.

    Kulturminister Lubna Jaffery meiner det er viktig med meir kunst og kultur i ein utrygg tid, der ein i mange andre land ser autoritære krefter på frammarsj.

    – Vi meiner det er viktigare enn nokon gong å legge til rette for eit ope ordskifte, kunstnarisk friheit, frivilligheit og inkluderande fellesskap både i kulturen og idretten, seier kultur- og likestillingsministeren.

    Dans, musikk- og scenekunstinstitusjonar, museum, frivilligheit, ytringsfridom og utvikling av KI er nokre av felta regjeringa har valt å prioritere.

    Lubna Jaffery med langt svart hår
    Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB
  • Tre store motehus blir bøtelagt av EU-kommisjonen

    Motehusa Gucci, Chloé og Loewe blir bøtelagt med over 157 millionar euro for å ha gjennomført prising som er i strid med EU sitt reglement, kjem fram i ei pressemelding frå EU-kommisjonen.

    Motehusa skal ha fastsett vidaresalsprisar i strid med EU sine konkurransereglar.

    Motehusa skal ha avgrensa moglegheita for uavhengige tredjepartsforhandlarar til å sette eigne prisar for produkt designa og selt under merkevarene.