Hopp til innhold

Sjokkert over historieforskning

Dansk forsker er forskrekket over hvordan norsk krigsforskning finansieres.

Karl Johans gate, 8. mai 1945
Foto: Kihle Aage / SCANPIX

Forsvaret styrer i stor grad hvem som får forske på andre verdenskrig i Norge, og hva de får forske på. Det er en svært uvanlig ordning, og dette kan være svært uheldig, mener flere fagpersoner.

- Det gjør meg blek

Bent Blüdnikov

Bent Blüdnikov

Den danske historikeren og journalist i Berlingske Tidende, Bent Blüdnikov, blir sjokkert når NRK forteller ham hvordan krigsforskning i Norge finansieres.

- Det lyder som en ganske skrekkelig ting, det gjør meg helt blek. Det kommer som en ubehagelig overraskelse å få høre at det er innblanding fra den offentlige sektor på den måten. Det skal det absolutt ikke være, sier Blüdnikov.

En rekke forskere og journalister har den siste tiden påpekt at den hele sannheten om Norge under andre verdenskrig ikke er fortalt. Yngre historikere har ofte andre perspektiver, men de trenger økonomisk støtte for å få fram historiene. Og det får de ikke, i følge historiker Lars Borgersrud ved Universitetet i Oslo.

- Tildelinger diskuteres ikke

Lars Borgersrud

Lars Borgersrud

Foto: Forlaget Oktober

- I dag går hovedtyngden av disse midlene til noen utvalgte forskere via kanalene i Forsvaret. De blir aldri synliggjort, de blir aldri diskutert, fordi de er ikke underlagt de prioriteringsdiskusjonene som må gjøres innen forskningsråd og universiteter om hvordan man skal fordele forskningsmidler, sa Borgersrud til Kulturnytt mandag.

Borgersrud hevder at forskere ved Hjemmefrontmuseet har gitt dårlig konsulenthjelp til filmen om Max Manus, og at hovedpersonen ville snudd seg i graven , hadde han sett filmen om seg selv.

Historikere kan søke om midler fra Forskningsrådet, men det er uklart hvor mye penger rådet i dag gir til prosjekter om den andre verdenskrig. Forsvaret finansierer to til tre forskerstillinger på Hjemmefrontmuseet, og deler hvert år ut opptil 700 000 kronner til utvalgte eksterne prosjekter.

Men dette er penger som er styrt av preferanser, mener forfatter og journalist i Bergens Tidende, Olav Kobbeltveit.

- Historien er for sminket

- Det sitter et miljø rundt Hjemmefrontmuseet som har interesse av å fremstille historien slik og sånn. I hovedsak vil den historien være korrekt, men når det har gått over seksti år siden krigen er slutt, må en tillate at det kommer inn andre fortellinger som kanskje er litt ubehagelige. De er med på å nyansere en historie som jeg tror er litt for sminket.

Kobbeltveit mener derfor at det er på tide å slippe til andre miljøer.

I Danmark ble det tidlig på 90-tallet opprettet et fond på 25 millioner kroner for unge historikere og ny forskning om andre verdenskrig. Etter dette har det kommet et skred av nye bøker som tar for seg de mørkere sidene av dansk krigshistorie.

Fond for fri forskning

- De første førti-femti årene etter krigen konsentrerte de danske historikerne seg om frihetskampen. Men de siste ti årene har yngre historikere tatt opp de mer betente emnene, sier Bent Blüdnikov.

- Det dreier seg blant annet om de danske østfrontkjemperne og behandlingen av tyskerpikene, og om hvordan den danske industriens profiterte på samarbeid med tyskerregimet.

På nittitallet trykket Berlingske Tidende en artikkelserie om megakonsernet Riffelsyndikatet, som gjorde store penger på å handle med tyskerne. Dette frembrakte sterke reaksjoner, og eieren av Riffelsyndikatet forlangte boikott av avisen. Daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen tok etter denne hendelsen initiativet til fondet som skulle sikre den kritiske historieforskningen.

Selv har Blüdnikov forsket på den dårlige behandlingen mange jødiske flyktninger fikk i Danmark i forkant av krigen, et lite populært tema. Likevel er dette viktige historier, mener han.

- Man skal fortelle om de dramatiske skjebnene og ofrene. Hvis vi ikke gjør det, går vi glipp av en helt vesentlig del av historien.

- Midlene må bort fra Forsvaret

Nå må pengene som går til å forske på Norge under andre verdenskrig bort fra Forsvaret og Hjemmefrontmuseet, mener Olav Kobbeltveit.

- Det viktigste er, etter min mening, å få bort den praksis at disse pengene i stor grad skal gå via Forsvarsdepartementet og inn i disse miljøene – som fremfor alt har som interesse å forsvare den historien de selv har vært med på å fremstille i seksti år.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB