Redde journalister i Kasakhstan

Kurer 130: Bak Boratmyten i Kasakhstan

Avstøpningen av presidentens hånd er stor og gullbelagt. Og de som legger hånden sin i hans får høre den kasakhstanske nasjonalsangen, skrevet av presidenten selv: Nursultan Nazarbajev.

Tonene kommer ut av noen høytalere øverst i Bayterektårnet, som strekker seg opp mot himmelen i sentrum av Astana, hovedstaden i Kasakhstan. Fra tårnet går veiene linjalrette i hver sine himmelretninger, og i horisonten på den ene siden ruver det store presidentpalasset.

For Nazarbajevs tilstedeværelse og makt er synlig i bybildet. Ikke minst på store plakater langs veiene, med navnet på partiet hans under: ”Nur Otan”. For noen symboliserer han framgang og politisk stabilitet. For andre manglende demokrati og pressefrihet.

Redde journalister

- Jeg vil bli politisk journalist. Men folk her er redde for å kritisere presidenten og hans ministre, eller å uttale seg for sterkt om politiske spørsmål, sier en ung journaliststudent ved det statlige universitet i Astana.

– Vi har jo ikke demokrati. Det lukter ikke en gang av demokrati her, sier han, og legger til at journalistene er vant til å rose ministrene i landet. Det finnes riktignok enkelte kritiske røster, men de er under politisk press. Han hevder at journalister i Kasakhstan blir utsatt for fysisk vold.

Uenig president

- Men les selv. Slik finnes ikke, sier Nursultan Nazarbajev i sitt intervju med NRK. Han understreker at regjeringen har sørget for frie valg av presidenten, ytrings- og pressefrihet. – Å være redd eller ikke, tilhører fortiden.

Massemedieloven tillater at journalisten kan motta informasjon og gjøre den kjent. Men, slik det sikkert også er hos dere, bør ikke ærekrenkelser finne sted mot noen.

I dag har Kasakhstan lover som forbyr fornærmelser mot presidentens ære og verdighet. Det samme gjelder også regjeringsmedlemmer og andre representanter for staten og rettsvesenet.

Programleder er Kjetil Bjørgan.