Kritiske til at politiet vil destruere beslaglagt kunst: – Kan være straffbart

I en årrekke har ingen visst hvem som skjuler seg bak signaturen «Werner Jensen».

Lørdag fortalte NRK at politiet har beslaglagt over 200 kunstverk, og sikta gallerieier John Hedemark for bedrageri.

Hedemark har malt og solgt malerier i over 20 år. Werner Jensen er et av flere navn han brukte. Politiet mener han har skapt en falsk person, med tilhørende CV.

De beslaglagte bildene står nå på en glattcelle på Grønland politistasjon i Oslo. Politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen er tydelig på hva politiet skal gjøre med maleriene, dersom gallerieieren blir dømt.

– Disse vil bli destruert, altså ødelagt.

Sitatet til Meeg-Bentzen var med i en reportasje som ble sendt lørdag. Mandag sier Jan Eirik Thomassen, leder av felles enhet for utlending og forvaltning i Oslo politidistrikt at det er feil at bildene skal destrueres ved domfellelse. Han sier i Dagsnytt 18 at det kan påstås inndragning dersom gallerieieren blir dømt.

– Må stå for deres regning

Politiet har mottatt 16 anmeldelser i saken, og anslår at summene kjøpere potensielt har blitt bedratt for nærmer seg én million kroner. Mange Werner Jensen-bilder ligger ute til salg for flere tusen kroner på nettet.

Gallerieieren nekter straffskyld. Han mener han bare har brukt Werner Jensen som et pseudonym, eller kunstnernavn.

– Folk har kjøpt kunsten ut fra det de ser og det har fått. Og hva en kunstkritiker eller politiet måtte si om det, det kan ikke jeg uttale meg om. Det må stå for deres regning, sier Hedemark.

• Se intervju med Hedemark her:

– Bedragersk element

Det var i august i fjor at sivilt kledd politi beslagla over 200 bilder fra et kunstgalleri i Oslo.

I tillegg til Werner Jensen, har Hedemark brukt to andre navn når han har laget og solgt kunst, nemlig «Knut Ohlesen» og «Erik Krohn». Disse maleriene er en del av beslagene som kan bli destruert dersom politiet får medhold.

Det er ikke uvanlig at kunstnere opererer under pseudonymer.

– I dette tilfeller har man valgt å ikke fortelle kunden at det er et pseudonym, men heller skape en illusjon at det finnes en ekte person. Det er det som er det bedragerske elementet her, sier politiadvokat Meeg-Bentzen.

– Politiet risikerer straff selv

Bedragerietterforskningen har skapt debatt det siste døgnet.

Advokat Jon Wessel-Aas påpeker at kunsthandel ikke er unntatt straffelovgivning, og at spørsmål om bedrageri må vurderes konkret i hver enkelt sak.

– Det er ikke ulovlig å lage kunst under pseudonymer, så her måtte bedrageriet gått ut på noen falske opplysninger om hva disse er solgt for tidligere, sier advokaten.

I CV-en som Hedemark har laga for Werner Jensen, står det blant annet at han har solgt kunst til store norske selskap. Politiets etterforskning har vist at det ikke stemmer, sier politiadvokat Meeg-Bentzen.

Wessel-Aas er likevel svært kritisk til politiets uttalte mål om å destruere kunsten ved domfellelse.

– Jeg ville ikke anbefalt dem å destruere bildene. Det ville vært en straffbar handling, og de ville risikert straff selv, uten at jeg kan si hva boten ville blitt.

– Ekte verk

Wessel-Aas, som har ytringsfrihet som et av sine arbeidsområder, mener det vil bryte grunnloven å destruere bildene. Han viser til at maleriene har vern som ytringer. I tillegg har åndsverkloven et vern mot destruksjon av åndsverk uten opphaverens samtykke.

Han påpeker at bildene ikke er falsknerier.

– Det er ikke snakk om å lage en falsk Munch, eller noe annet. Det er ekte verk denne karen har laget.

NRK har spurt politiadvokat Andreas Meeg-Bentzen om en kommentar til at Wessel-Aas mener det kan være straffbart å destruere kunsten.

«Den polemikken begir jeg meg ikke inn på», skriver politiadvokaten i en SMS.

– Blir nysgjerrig på disse bildene

Menneskerettighetsjurist Anine Kierulf sier politiet først må få en rettskraftig dom på inndragning av maleriene, før det eventuelt skulle bli aktuelt å destruere dem.

Slike avgjørelser gjelder vanligvis gjenstander som har vært brukt til noe straffbart, eller som kan brukes til noe straffbart i fremtiden.

– Det siste er kanskje mest aktuelt her. Men det skal ganske mye til, sier Kierulf.

Kierulf er enig med Wessel-Aas i at bildene må regnes som åndsverk og en ytring, og har et vern etter grunnloven, uavhengig av kunstnerens CV.

Spørsmålet blir da om destruksjon er et uforholdsmessig inngrep i kunstnerens ytringsfrihet, sier Kierulf.

Kierulf mener det også er et spørsmål om informasjonsfrihet.

– Hvis folk er skrudd sammen som meg, så blir man nysgjerrig på disse bildene. Kanskje man vil se på dem, og vurdere dem. Det får man ikke mulighet til hvis de blir destruert. Dette må også vurderes om man bruker en slik hjemmel, sier Kierulf.