Hopp til innhold

Talen som skremte alle

Fortsatt er noen skremt av det predikanten Ole Hallesby sto for. Denne flammende talen om helvete og fortapelse, vekket voldsom debatt i 1953.

Ole Hallesby

Ole Hallesby skapte på 50-tallet stor oppstandelse med sin kjente helvetestale.

Foto: NRK

Hør: Ole Hallesbys helvetestale (Sendt på radio i 1953)

DELTA I DAGENS HELVETESDEBATT HER

Protestene haglet etter at NRK slapp Hallesby til i eteren, og talen utløste en helvetesdebatt som raste i Norge i flere år.

Denne debatten om helvete første både til en mobilisering av den liberale delen av Kirken og ble en fødselshjelper for Humanetisk-Forbund. Forholdet mellom stat og kirke ble for alvor satt i kritisk lys.

Norges siste svovelpredikant

Ole Hallesby

Ole Hallesby var av haugianerslekt og som en av de sentrale konservative teologene på 1900-tallet fikk han stor innflytelse.

Foto: Scanpix / Scanpix

Hallesby formante tilhørerne til omvendelse, for ellers kunne de våkne i helvete.

”Hvordan kan du som er uomvendt, legge deg rolig til å sove om kvelden, du som ikke vet om du våkner i din seng eller i helvete?” tordner Ole Kristian Hallesby i talen og skremmer vettet av radiolyttere over hele landet.


Biskopen i Hamar, Kristian Schjelderup tok til motmæle og spurte om ”helvete hører hjemme i kjærlighetens religion”. Han henvendte seg videre til departementet med spørsmål om hvorvidt det var plass til det synet på helvete han representerte, i Den norske kirke.

Der fikk han medhold. Det kan vi lese i Jørgen A. Stubberuds artikkel ”Norges siste svovelpredikant” (Universitas, 1997).

Ny helvetesdebatt!

Helvete som fysisk sted ble for mange "gravlagt" etter dette, men i høst setter flere forfattere og kunstnere forestillingene om helvete på dagsordenen igjen.

Sist uke gikk debatten om helvete anno 2009 på NRKs litteratursider på nett og mange er på nytt engasjert i hvorvidt vi trenger en forestilling om helvete eller ikke.

- Jeg var alltid redd

Margaret Skjelbred

Forfatter Margaret Skjelbred.

Foto: Hasse Søderstrøm / NRK

Forfatteren Margaret Skjelbred er en av dem som har vokst opp med trusselen om å havne i helvete. I sin nye biografiske roman "Mors bok" forteller hun for første gang ut om det skremmende hun opplevde ved å vokse opp hos Haugianerne. Gjennom hele oppveksten var livredd for å havne i helvete.

- Et bilde av djevelen som står og venter, skremte meg veldig, sier hun, og viser oss bilder fra en av bøkene fra barndommen.

- Jeg skulle brenne i ild til den evige tid, husker jeg. Fortsatt sniker denne frykten seg på, sier Margaret Skjelbred.

Tror du helvete eksisterer?

Mener du helvete eksisterer?

Margaret Skjelbred

Margaret Skjelbred viser bilder fra en av bøkene hun vokste opp med til programleder Hans Olav Brenner.

Foto: Hasse Søderstrøm / NRK

Haugianerne tilhører en kristen bevegelse som var sterkest på 1800-tallet, men på 1900-tallet gikk den inn i Det norske lutherske Indremisjonsselskap. Haugianismen har påvirket norsk samfunnsliv betydelig.

vekket professor Ole Hallesby debatt med en flammende radiotale om helvete og fortapelsen. Dette var en del av den tids ekstremt strenge kristne bevegelse, kalt haugianerne.

Se video: Margaret Skjelbred om haugianer-miljøet

Folk på gaten: Uenige om helvete

Les også: Til helvete med Bokprogrammet

Se Bokprogrammet tirsdag 1. september

Kulturstrøm

  • Blues-pioneren John Mayall er død

    Den britiske artisten John Mayall er død, 90 år gammel. Hans band The Bluesbreakers var sentralt i karrieren til senere superstjerner som Eric Clapton og Mick Fleetwood.

    Musikeren døde mandag i sitt hjem i California, heter det i en kunngjøring på Mayalls Instagram-konto. Han hadde familien sin rundt seg, melder nyhetsbyrået AP.

    – Helseplagene som tvang John til å avslutte sin storslåtte turnékarriere, førte til slutt til fred for en av verdens største helter på veien. John Mayall ga oss 90 år med utrettelig innsats for å lære bort, inspirere og underholde, heter det.

    En rekke artister har spilt i John Mayalls band, blant dem Eric Clapton og Jack Bruce, som senere dannet Cream. Det har også Mick Fleetwood, John McVie og Peter Green, som senere spilte i Fleetwood Mac, samt Mick Taylor, som spilte fem år i Rolling Stones.

    John Mayall har holdt konserter i Norge flere ganger, deriblant på Notodden Blues festival i 2004 og 2013.

    Mayall gav ut sitt første album i 1966.

    Han ble innlemmet i Blues Hall of Fame i 2016.

    I fjor ble han nominert til Grammy klassen Best Traditional blues album, for albumet «The sun is shining down».

    NTB/NRK

    Bluesartisten John Mayall er død. Bildet viser Mayall mens han spiller munnspill og holder rundt en mikrofon. Bildet er fra Montreux Jazz Festival i Montreux, Sveits, sent mandag 7. juli 2008
    Foto: Sandro Campardo/Keystone / AP/NTB
  • «Kjærlighet» til filmfestivalen i Venezia

    Den norske spelefilmen «Kjærlighet» av Dag Johan Haugerud er teke ut i hovudkonkurransen på filmfestivalen i Venezia, og kan dermed vinne Gulløven.

    Det er første gong på 38 år at ein norsk spelefilm er invitert til hovudkonkurransen i det som er verdas eldste filmfestival, og ein av dei tre viktigaste filmfestivalane i verda, saman med Cannes og Berlin.

    Regissør Dag Johan Haugerud
    Foto: Baard Henriksen
  • Quisling-film til Toronto

    Regissør Erik Poppes kommende film om Quisling, «Quislings siste dager», er invitert til filmfestivalen i Toronto.

    Det vil si at den får internasjonal premiere i Toronto i begynnelsen av september.

    Ifølge Norsk filminsittutt skal «Quislings siste dager» vises i seksjonen Special Presentation som er for høyprofilerte spillefilmer.

    – Dette er virkelig en ny og betydningsfull milepæl for oss. Toronto-festivalen er den viktigste nord-amerikanske filmfestivalen. Den medfører ofte amerikansk distribusjon, og er også en avgjørende introduksjon til Oscarakademiet om vi blir valgt som norsk kandidat, sier filmens produsenter Finn Gjerdrum og Stein B. Kvae i en pressemelding.

    Verdenspremieren blir på filmfestivalen i Haugesund søndag 18. august.

    Gard B. Eidsvold spiller rollen som landssviker Vidkun Quisling.

    Gard B. Eidsvold som landssviker Vidkun Quisling i filmen Gard «Quislings siste dager».
    Foto: Agnete Brun / Paradox, SF Studios