Plass nummer 71 - 80

Dire Straits kjemper seg inn på plass 71 på lista over tidenes hundre beste album. Her ser du hvilke ti som plasserer seg fram til åttiendeplass.

71: BROTHERS IN ARMS - DIRE STRAITS (1985)

BROTHERS IN ARMS - DIRE STRAITS

”Brothers in Arms ble overraskende nok en internasjonal bestselger. Dire Straits har aldri vært så treffende pop-orientert, og det kledde dem godt. Albumet forblir et av deres mest fokuserte og gjennomførte, og er med sin konsise pop-teft karakteristisk for bandets øvrige produksjon.” - allmusic

 

 

 

 

72: PSYCHOCANDY - THE JESUS AND THE MARY CHAIN (1985)

PSYCHOCANDY - THE JESUS AND THE MARY CHAIN

”Man kan godt hevde at Psychocandy er et album med kun ett uttrykk: Beach Boys’ melodier møter Velvet Undergrounds feedback og beat, skrudd opp til minst ti med masse ekko – men hvilket uttrykk! Som en verdig oppfølger til bandets mer enn lovende singler, skapte the Jesus and Mary Chain med dette albumet en bevegelse – uten helt å mene det.” - allmusic

 

 

 

73: STICKY FINGERS - ROLLING STONES (1971)

STICKY FINGERS - ROLLING STONES

”Sammensatt av så vel demoer som mer arbeidskrevende låter evner Sticky Fingers å formidle en løs og vaklevoren stemning som gjør både dets opprinnelse og låtenes mørke understrømmer til skamme. Med sin skjødesløse miks av dekadanse, rootsmusikk og direkte ondsinn satte albumet Stones’ tone for resten av tiåret.” - allmusic

 

 

 

74: AMERICAN BEAUTY - GRATEFUL DEAD (1970)

AMERICAN BEAUTY - GRATEFUL DEAD

”American Beauty er en sterk dokumentasjon av Grateful Deads retur til sine musikalske røtter. Albumet er Deads studio-mesterverk, aldri senere skulle de være så musikalsk fokusert eller så følelsesmessig direkte.” - allmusic

 

 

 

 

75: BAND ON THE RUN - PAUL MCCARTNEY & WINGS (1973)

BAND ON THE RUN - PAUL MCCARTNEY & WINGS

”Band on the Run ser tilsynelatende ut til å være en avansert sangsyklus á la Abbey Road, men kritisk lytting avslører at likhetene mellom de to albumene kun er overfladiske. Det er lite substans på albumet, og uansett hvor forseggjort produksjonen måtte være eller hvor sinnrikt mini-suiten er konstruert, så blir Band on the Run aldri mer enn en oppvisning i håndverksmessig skoleflinkhet.” - allmusic

 

 

76: HOT FUSS - THE KILLERS (2004)

HOT FUSS - THE KILLERS

”Denne Las Vegas-baserte kvartetten presenterer en skreddersydd new-wave-inspirert kunstrock-debut. I 2004 flørtet de hemningsløst med både MTV-publikummet og moderne rockefans med suksess-singlen ”Somebody Told Me”, og Hot Fuss var perfekt formet som soundtrack til sommeren 2004.” – allmusic

 

 

 

77: THE GREAT TWENTY-EIGHT - CHUCK BERRY (1984)

THE GREAT TWENTY-EIGHT - CHUCK BERRY (

”The Great Twenty-eight er stedet å starte et forhold til Chuck Berry. Alle sporene er hentet fra Berrys ni første år i bransjen og inkluderer alle de store singlene så vel som flere mindre hits. I årene etter utgivelsen har det kommet stadig flere samlinger av Berry-låter, men dette er den ultimate én-diskversjonen.” - allmusic

 

 

 

78: CALIFORNICATION - RED HOT CHILI PEPPERS (1999)

CALIFORNICATION - RED HOT CHILI PEPPERS

”Etter den matte One Hot Minute fra 1995 hadde de fleste avskrevet Red Hot Chili Peppers som konger av alternativ rock, men lik fuglen Fønix reiste dette legendariske bandet seg fra asken med albumet Californication. Med et nærmest telepatisk samspill og Anthony Kiedis’ uovertrufne vokal er Californication en uomtvistelig klassiker.” - allmusic

 

 

 

79: DOG MAN STAR – SUEDE (1994)

DOG MAN STAR – SUEDE

”Suede konsentrerte seg om sine mørkere og mer melodramatiske tilbøyeligheter på det ambisiøse andrealbumet Dog Man Star. Dette er ett av meget få band som kler en slik tilnærming godt og albumet overbeviser etter noen få gjennomlyttinger. Så å si hver låt er febril, dunkel og hjerteskjærende, og selv rockelåtene har en ensom og paranoid tone som understreker albumets melankoli.” - allmusic

 

 

80: MODERN LIFE IS RUBBISH – BLUR (1993)

MODERN LIFE IS RUBBISH – BLUR

”Årsaken til at Modern Life is Rubbish ble albumet som innvarslet i en ny æra i britisk pop er at så å si hver eneste låt er gjennomkonstruert og bæres frem av en sterk melodi: fra den majestetiske ”For Tomorrow” og den punkete ”Advert” til vaudeville-nummeret ”Sunday Sunday” og den neo-psykedeliske ”Chemical World”. Selv med sine feil er dette et album med både visjoner og entusiasme.” - allmusic

Kulturstrøm

  • Unike konsertopplevelser fra Bergen

    Årets utgave av Festspillene i Bergen foregår uten publikum i salen og direkte til de tusen hjem via NRK TV og NRK2. Du kan se alle opptakene her.

    Årets utgave av Festspillene i Bergen foregår uten publikum i salen og direkte til de tusen hjem. Leif Ove Andsnes og Mari Eriksmoen med unge musikervenner i Håkonshallen. I regi av mentorprogrammet Crescendo får våre fremste unge musikere spille sammen med verdensstjerner. Under konserten i kveld møtes Sonoko Miriam Welde, fiolin, Edvard Erdal, fiolin, Eivind Ringstad, bratsj, Amalie Stalheim, cello og Sandra Lied Haga, cello i samspill med Leif Ove Andsnes.
Programleder i Håkonshallen er Arild Erikstad.
  • Gravkirken i Jerusalem gjenåpner

    Den hellige gravs kirke, også kjent som Gravkirken, i Jerusalem er gjenåpnet etter å ha vært stengt i over to måneder som følge av koronapandemien. Kirken er bygget der Jesus ifølge den kristne tro ble korsfestet, gravlagt og sto opp fra de døde.

  • Drive-in id-feiring i Oslo

    Det var utsolgt på Tryvann i Oslo da Rabita-moskeen arrangerte drive-in-feiring av den muslimske høytiden id al-fitr. – Det er fullt hus og elektrisk stemning, sa prosjektansvarlig Arshad Jamil på telefon til NTB før arrangementet startet søndag.

    B3pVmSY-Ffk
    Foto: Tore Meek / NTB scan

Flere kulturnyheter

Årets utgave av Festspillene i Bergen foregår uten publikum i salen og direkte til de tusen hjem. Nattjazzen i Bergen byr på konsert med Mathias Eick og hans personlige tolkning av det legendariske Miles Davies-albumet "Kind of Blue." Med Kjetil Møster, tenorsaksofon, Martin Myhre Olsen, altsaksofon, Erlend Skomsvoll, piano, Johannes Eick, kontrabass, Håkon Mjåset Johansen, trommer og Mathias Eick , trompet.
Programleder i Håkonshallen er Arild Erikstad.

«Kind of Blue» med Eick

«Kind of Blue» med Eick

Årets utgave av Festspillene i Bergen foregår uten publikum i salen og direkte til de tusen hjem. Nattjazzen i Bergen byr på konsert med Mathias Eick og hans personlige tolkning av det legendariske Miles Davies-albumet "Kind of Blue." Med Kjetil Møster, tenorsaksofon, Martin Myhre Olsen, altsaksofon, Erlend Skomsvoll, piano, Johannes Eick, kontrabass, Håkon Mjåset Johansen, trommer og Mathias Eick , trompet. Programleder i Håkonshallen er Arild Erikstad.