11: DARK SIDE OF THE MOON - PINK FLOYD (1973)
”Dark Side of the Moons egentlige kraft er dets raffinerte musikalske struktur - fra tung, neo-psykedelisk kunstrock til jazz-fusion og blues-rock, før den begir seg tilbake til psykedelia igjen. Musikken er rik på detaljer men er satt i et bedagelig tempo, noe som skaper en særegen mørk og besnærende atmosfære. Pink Floyd lagde kanskje bedre album, men ingen som definerte dem riktigere enn dette.” - allmusic
12: THE QUEEN IS DEAD - THE SMITHS (1986)
”The Queen Is Dead er the Smiths’ store sprang fremover, og tar bandet til nye musikalske og tekstlige høyder. Morrissey smir noen av sine flotteste og mest inderlige låter, spesielt den vemodige ”The Boy With the Thorn in His Side” samt den episke ”There Is a Light That Never Goes Out”, to mesterverk som danner fundamentet for et bemerkelsesverdig album.” - allmusic
13: (WHAT’S THE STORY) MORNING GLORY? – OASIS (1995)
”Hvis Definitely Maybe var et utilsiktet konsept-album om rockestjernedrømmen, er (What’s the Story) Morning Glory? historien om hva som skjedde etter at drømmen ble oppfylt. Oasis leverer et relativt introvert andrealbum der digre, deilige ballader erstatter de rivende rockerne.” – allmusic
14: HIGHWAY 61 REVISITED - BOB DYLAN (1967)
”Gjennom hele Highway 61 Revisited benytter Dylan seg av surrealistiske dop-bilder med en undertone av uhygge eller uskyld, og musikken speiler dette der den skifter mellom myke melodier og hard blues-rock. Og nettopp dét er det mest oppsiktsvekkende ved albumet: det beviste at poetisk og kompleks rock’n’roll ikke nødvendigvis må fremstå som tam og akademisk.” - allmusic
15: ABBEY ROAD – THE BEATLES (1969)
”Abbey Road er Beatles’ sist innspilte album og en verdig svanesang. Albumet bærer i seg ekkoet av Sgt Pepper’s konseptuelle form samtidig som det inneholder sterkere komposisjoner og et mer rock-orientert samspill. Hvorvidt albumet er Beatles’ beste er diskutabelt, men det er defintivt det mest feilfritt produserte og tettest konstruerte.” - allmusic
16: EXILE ON MAIN STREET – ROLLING STONES (1972)
Få andre (dobbel-)album er så rikt og mesterlig levert som Exile on Main Street, og det fremstår ikke bare som et av Rolling Stones’ aller beste album, men setter også en bemerkelsesverdig høy standard for all hard rock.” - allmusic
17: NEVER MIND THE BOLLOCKS, HERE’S THE SEX PISTOLS - SEX PISTOLS (1976)
”Det er lett å se hvordan Sex Pistols’ hissige energi og Johnny Rottens rabiate remjing satte i gang en musikalsk revolusjon, og disse egenskapene har ikke minsket en millimeter med årene. Never Mind the Bollocks er rett og slett et av de største og mest inspirerende rocke-album gjennom tidene.” - allmusic
18: LED ZEPPELIN IV - LED ZEPPELIN (1971)
”Med heavy metal, folk, ren rock’n’roll og blues skapte Led Zeppelins med sitt navnløse fjerdealbum en bauta av et album. Albumet definerer ikke bare bandet Led Zeppelin, men hele 70-tallstungrockens uttrykk og stil.” - allmusic
19: RUBBER SOUL – THE BEATLES (1965)
”Selv om Beatles fremdeles stort sett holdt seg til kjærlighetssanger, representerer Rubber Souls tekster et kvantesprang i innsikt, modenhet og kompleks tvetydighet. Musikalsk var dette også et betydelig byks frem, med intrikate folkrock-arrangementer som reflekterte den økende påvirkningen fra Dylan og the Byrds.” - allmusic
20: AUTOMATIC FOR THE PEOPLE - R.E.M. (1992)
”R.E.M. har aldri vært så følelsesmessig direkte som på Automatic for the People. De har heller aldri skapt like rik og tidløs musikk som her, og selv om albumet ikke er lett tilgjengleig, er det det mest utbytterike i R.E.M.s katalog.” - allmusic
