Flest unge opplever netthets og sjikane på nett – Astrid Hoem (26) har slutta å lese kommentarfelta

Flest unge opplever hatefulle ytringar, ifølgje ei ny undersøking frå Medietilsynet. Leiar i Arbeidarpartiets ungdomsorganisasjon (AUF), Astrid Hoem meiner at større konsekvensar for avsendaren er det som no må til.

Astrid Hoem er leiar i AUF og opplever stadig netthets.

Astrid Hoem er leiar i AUF og opplever stadig netthets.

Foto: Sandra Tenud / AUF

– Eg les ikkje kommentarfelta, det har eg slutta heilt med.

Leiaren for Arbeidarpartiets ungdomsorganisasjon (AUF), Astrid Hoem har opplevd mykje hets og sjikane.

Det har gjort at ho ikkje lenger ønskjer å opne meldingar frå framande på sosiale medium som Facebook og Instagram.

– Det er ofte dumt, for det kan vere tilbakemeldingar frå nokon som har opplevd noko eg har snakka om, eller som har meiningar om det som eg burde lese.

Som ungdomspolitikar er Hoem aktiv i samfunnsdebatten. Og det er ofte når ho ytrar seg politisk at meldingane og kommentarane renn inn.

Bilete frå AUF sin sommarleir på Utøya.

Frå AUF sin sommarleir på Utøya.

Foto: AUF

Ofte er det seksualiserte kommentarar eller det ho beskriv som konspirasjonar knytte til 22. juli og terroren mot AUF-leiren på Utøya. Nokre kan dra det så langt at dei skriv at terroristen ikkje fekk fullført det han starta på.

– Eg har ikkje opplevd dei aller verste drapstruslane. Det er ofte kommentarar på utsjånad eller at nokon er ueinige i det ein har sagt og meiner at ein ikkje burde få lov til å seie det.

– At ein er landssvikar er noko ein ofte ser i kommentarfelta. Det er mykje hat mot AUF, forklarer ungdomspartileiaren.

Flest unge råka

I den nye undersøkinga har Medietilsynet undersøkt fire former for sjikane på nett: hatefulle ytringar, mobbing eller trakassering, truslar om vald og hetsing eller uthenging i debattar eller diskusjonar.

20 prosent i aldersgruppa 16–24 år har opplevd éi av desse sjikaneformene, og 13 prosent melder å ha opplevd hatefulle ytringar. Dette er også den vanlegaste forma for sjikane på nett.

Mari Velsand

Mari Velsand, direktør i Medietilsynet.

– Dei aller fleste opplever heldigvis ikkje sjikane og hets på nett, men tala våre viser at det er fleire unge enn i befolkninga generelt som er utsett. For dei som opplever dette er det alvorleg og ubehageleg, seier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

Det er over dobbelt så mange som har opplevd ei eller anna form for nettsjikane blant dei mellom 16-24, som i befolkninga generelt.

Berre 2 prosent av befolkninga hadde opplevd hatefulle ytringar i 2019. Men i år viser Medietilsynet si undersøking at 7 prosent har opplevd å få hatefulle ytringar.

Vil bøteleggje dei som hetsar

Hoem trur at terskelen er lågare for å true nokon over nettet, enn å true nokon gjennom eit brev, eller på open gate.

– Men for mottakaren er det akkurat like alvorleg, seier ho og held fram:

– Eg trur også det er for få konsekvensar for å sende hatefulle ytringar, noko som gir folk moglegheit til å halde fram med det.

No ønskjer ungdomspolitikaren at det å skrive hatefulle ytringar på nett skal få større konsekvensar for avsendaren.

Portrett av Kaja Hilleren ikledd ein anorakk i snøenb. Ho er ambassadør for Hatprat.

Kaja Hilleren (21) er ambassadør for Hatprat.

Foto: privat

Leiaren i AUF får støtte frå Kaja Hilleren (21), som er ambassadør for Stopp Hatprat. Dei kjempar mot hatprat og for menneskerettar på nett.

– Eg synest det burde vere lettare for politiet å straffe med bøter og involvere seg i netthets, slik at ein forstår at ein ikkje kan skrive kva som helst, seier Hilleren.

– Kan få folk til å trekke seg frå samfunnsdebatten

Stopp Hatprat blir kontakta av folk som blir hetsa på grunn av funksjonshemning eller det at dei har minoritetsbakgrunn.

– Unge jenter blir gjerne hetsa så snart dei ytrar seg offentleg. Når særleg unge minoritetskvinner har lett for å bli hetsa, kan det føre til at dei trekk seg frå samfunnsdebatten.

Ho seier at ein vegg av hets kan gjere det vanskeleg for unge å ytre seg på nytt.

Og kven er som oftast avsendaren?

– Det er ofte godt vaksne menn og kvinner med profilbilete saman med barnebarna sine, som skriv svært stygge ting.

Tala frå undersøkinga til Medietilsynet bekreftar det Hilleren seier: Hatefulle ytringar kan få konsekvensar for deltakinga i debatten. Fire av ti som har vore utsett for sjikane, seier at dei har blitt meir forsiktige med å seie meininga si.

Statsministeren: – Motbydeleg

Statsminister Erna Solberg seier historia til AUF-leiaren gjer inntrykk:

– Sjølvsagt er ingen i AUF landssvikar. Det er ein motbydeleg merkelapp å sette på nokon. Ingen skal måtte oppleve hets og sjikane på grunn av sitt politiske ståstad, skriv Solberg i ein e-post til NRK.

Ho seier det er svært viktig for regjeringa å ta tak i dette, og at dei blant anna har lagt fram ei strategi mot hatefulle ytringar.

Kulturdepartementet hadde ikkje moglegheit til å stille til intervju, men statssekretær Emma Lind (v) skriv i ein e-post til NRK at slik hets har blitt ei stadig større bekymring og at ho trur at problemet ikkje kan løysast gjennom lovgiving åleine.

Ho viser til ein rapport frå OsloMet som viser at arbeidet mot hatefulle ytringar har blitt styrka i politi og rettsvesen. Likevel er det vanskeleg å ha oversikt over eit opent internett utan redaksjonell kontroll.

Emma Lund frå Venstre

Emma Lind (v), statssekretær i Kulturdepartementet.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

– Dette er ein av grunnane til at regjeringa i fjor sette opp ein ytringsfridomskommisjon som mellom anna skal sjå på tiltak mot hatytringar og korleis ein kan fremme brei deltaking i det offentlege ordskiftet.

Dette oppmodar Medietilsynet deg til å gjere om du opplever sjikane, hatefulle ytringar og hets på nett.

– Då anbefaler vi å blokkere denne personen, men også rapportere vedkommande til plattforma der sjikanen skjer. Så er det nokon typar sjikane som rett og slett er ulovleg og då burde ein melde det til politiet, seier Mari Velsand.

Kulturstrøm

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB
  • – Får støtte etter pilkastmetoden

    Torsdag kom Kulturrådet med den nye listen over hvem som har fått stimuleringsstøtte av Kulturdepartementet. Artistene Åge Sten Nilsen og Bjarne Brøndbo mener støtten til konserter ser ut til å bli delt ut helt tilfeldig. Kulturrådet avviser dette.