Hopp til innhold

Norske synkronsvømmere var OL-kvalifiserte – fotballen knuste drømmen

Kun to nordmenn har klart å kvalifisere seg til et OL i synkronsvømming. Da de måtte bli hjemme, la begge opp på dagen. Det kommer frem i NRKs nye program «Smæsj».

Linda Eide og Anniken Skiebe Heiland

SMÆSJ: I første episode av programmet «Smæsj» møter programleder Linda Eide (t.v.) den tidligere synkronsvømmeren Anniken Skiebe Heiland. Programmet handler om opprinnelsen til en rekke ulike idretter.

Foto: NRK

På søndag klokka 20.15 er det premiere på det nye NRK-programmet «Smæsj» på NRK1. Der reiser programleder Linda Eide verden rundt for å utforske hvordan ulike idrettsgrener har blitt til.

Gjennom åtte episoder presenterer Eide seerne for synkronsvømming, basketball, bordtennis, curling, fotball, golf, tennis og volleyball.

Sesongpremieren handler om synkronsvømming. Visste du for eksempel at Benjamin Franklin er synkronsvømmingens far, eller den triste historien om Norges to hittil eneste synkronsvømmere som har klart å kvalifisere seg til et OL, men som måtte bli hjemme på grunn av fotballandslaget?

– Veldig urettferdig

I 1984 klarte Anniken Skiebe Heiland og Heidi Rydbeck (da Grundtjernlien) å kvalifisere seg til OL i Los Angeles. De eneste norske synkronsvømmerne som noen gang har klart å kvalifisere seg til OL.

Smæsj

IDRETTENS OPPRINNELSE: I første episode ser programleder Linda Eide nærmere på synkronsvømming.

Foto: Thomas Hellum / NRK

Dessverre skulle medaljedrømmen få en brå slutt. I forkant av de olympiske lekene bestemte Øst-Europa seg for å boikotte lekene, noe som betød at Norges Olympiske Komité fikk muligheten til å sende av gårde det norske fotballandslaget på bekostning av de to synkronsvømmerne.

Da de to svømmerne fikk den nedslående beskjeden, bestemte de seg for å forlate bassenget og legge opp på dagen. 20 år gamle.

– Mitt idrettshjerte brast, jeg var helt knust, sier Anniken Heiland. Vi hadde trent og trent og trent, og vi var jo klare, og så skjedde dette.

Hvorfor la dere opp?

– Det var veldig urettferdig, og vi skjønte på det tidspunktet at uansett hva vi gjorde eller ikke gjorde, så kom vi ikke til å få sjansen til å delta i de store konkurransene.

Lite miljø

Det tok Heiland 10–15 år å returnere til svømmemiljøet. På slutten av 90-tallet trengtes det erfarne trenere, og Heiland meldte seg.

– Jeg er dommer og trener og har vært det i mange år, sier hun.

I dag er det rundt fem klubber i Norge som driver med synkronsvømming. Et miljø som ifølge Heiland varierer mellom 100–200 utøvere.

– Det er et veldig koselig miljø, men det er fortsatt veldig få utøvere. Norges Svømmeforbund jobber aktivt for å fremme svømmemiljøet og vi begynner å komme med i det gode selskap, sier hun.

Populært i utlandet

Både Sverige og Danmark klart å holde liv i synkronsvømming på et høyt nivå. Under OL i London i 2012, var Heiland til stede for å se på synkronsvømming. Hun forteller om fullsatte saler og stor popularitet.

– Synkronsvømming er veldig populært i andre land, og det var en av øvelsene som ble først utsolgt i London. Folk syns det er veldig gøy, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB