Hopp til innhold

Norske synkronsvømmere var OL-kvalifiserte – fotballen knuste drømmen

Kun to nordmenn har klart å kvalifisere seg til et OL i synkronsvømming. Da de måtte bli hjemme, la begge opp på dagen. Det kommer frem i NRKs nye program «Smæsj».

Linda Eide og Anniken Skiebe Heiland

SMÆSJ: I første episode av programmet «Smæsj» møter programleder Linda Eide (t.v.) den tidligere synkronsvømmeren Anniken Skiebe Heiland. Programmet handler om opprinnelsen til en rekke ulike idretter.

Foto: NRK

På søndag klokka 20.15 er det premiere på det nye NRK-programmet «Smæsj» på NRK1. Der reiser programleder Linda Eide verden rundt for å utforske hvordan ulike idrettsgrener har blitt til.

Gjennom åtte episoder presenterer Eide seerne for synkronsvømming, basketball, bordtennis, curling, fotball, golf, tennis og volleyball.

Sesongpremieren handler om synkronsvømming. Visste du for eksempel at Benjamin Franklin er synkronsvømmingens far, eller den triste historien om Norges to hittil eneste synkronsvømmere som har klart å kvalifisere seg til et OL, men som måtte bli hjemme på grunn av fotballandslaget?

– Veldig urettferdig

I 1984 klarte Anniken Skiebe Heiland og Heidi Rydbeck (da Grundtjernlien) å kvalifisere seg til OL i Los Angeles. De eneste norske synkronsvømmerne som noen gang har klart å kvalifisere seg til OL.

Smæsj

IDRETTENS OPPRINNELSE: I første episode ser programleder Linda Eide nærmere på synkronsvømming.

Foto: Thomas Hellum / NRK

Dessverre skulle medaljedrømmen få en brå slutt. I forkant av de olympiske lekene bestemte Øst-Europa seg for å boikotte lekene, noe som betød at Norges Olympiske Komité fikk muligheten til å sende av gårde det norske fotballandslaget på bekostning av de to synkronsvømmerne.

Da de to svømmerne fikk den nedslående beskjeden, bestemte de seg for å forlate bassenget og legge opp på dagen. 20 år gamle.

– Mitt idrettshjerte brast, jeg var helt knust, sier Anniken Heiland. Vi hadde trent og trent og trent, og vi var jo klare, og så skjedde dette.

Hvorfor la dere opp?

– Det var veldig urettferdig, og vi skjønte på det tidspunktet at uansett hva vi gjorde eller ikke gjorde, så kom vi ikke til å få sjansen til å delta i de store konkurransene.

Lite miljø

Det tok Heiland 10–15 år å returnere til svømmemiljøet. På slutten av 90-tallet trengtes det erfarne trenere, og Heiland meldte seg.

– Jeg er dommer og trener og har vært det i mange år, sier hun.

I dag er det rundt fem klubber i Norge som driver med synkronsvømming. Et miljø som ifølge Heiland varierer mellom 100–200 utøvere.

– Det er et veldig koselig miljø, men det er fortsatt veldig få utøvere. Norges Svømmeforbund jobber aktivt for å fremme svømmemiljøet og vi begynner å komme med i det gode selskap, sier hun.

Populært i utlandet

Både Sverige og Danmark klart å holde liv i synkronsvømming på et høyt nivå. Under OL i London i 2012, var Heiland til stede for å se på synkronsvømming. Hun forteller om fullsatte saler og stor popularitet.

– Synkronsvømming er veldig populært i andre land, og det var en av øvelsene som ble først utsolgt i London. Folk syns det er veldig gøy, sier hun.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober