– Folk over hele Norge snakker språket vårt

– Det er ikke så fjernt for folk som det var, sier skuespiller Serhat Yildirim om «kebabnorsken». - Nå høres språket over hele landet, sier han.

Skuespillere fra 18

Norske serier gjør kebabnorsk aktuelt igjen. Serhat og Mohammed fra NRK-seriene 17 og 18 har merket seg hvordan språket har utbredt seg.

– Jeg ble bølleringt av en fra Kristiansand, han bare Walla bror! – og han snakket med dialekt, sier skuespiller Serhat Yildirim, kjent fra seriene «17» og «18».

– De snakker sånn i Bergen også, legger kompisen og skuespiller Mohammed Aden Ali til.

Skuespillerne som har vokst opp på østkanten i Oslo, har fått et inntrykk av at «kebabkulturen» vokser.

– Folk er mye mer nysgjerrig nå enn før. Hvis jeg er sammen med folk og snakker «kebabnorsk», så vil de vite hva det jeg sier betyr, sier Mohammed.

– Ja, folk har begynt å klage fordi de ikke forstår hva vi sier, ler Serhat.

«Kebabnorsk» har fått litt mindre oppmerksomhet de siste årene, men seriene «17 og 18», «Førstegangstjenesten» og bøker som «Tante Ulrikkes vei» har snudd på det.

Ny «kebabnorsk»-bølge

Språket hadde en bølge på tidlig 2000-tallet. Da ble blant annet Norges første kebab-norsk-hip-hop-teaterforestilling med litt Shakespeare, satt opp på teater i Bergen. Det ble også utgitt en «Kebabnorsk ordbok».

Bente Ailin Svendsen

– Man hører også ungdommer som har norskspråklige foreldre, også tar det i bruk over en lav sko.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

– «Kebabnorsk» har fått litt mindre oppmerksomhet de siste årene, sier språkprofessor ved UiO, Bente Ailin Svendsen som mener seriene «17 og 18», «Førstegangstjenesten» og bøker som «Tante Ulrikkes vei» har snudd på det.

Hun tror dette har skjedd fordi mange synes seriene er morsomme.

– Seriene er populære. Ting som er populært blir ofte tatt i bruk av ungdommen.

– Nå har det blitt vanlig, og nærmest dagligdags. Det har også blitt kult, legger språkprofessor Svendsen til.

Serhat og Mohammed

– Det virker som om språket er normalisert. Det er ikke så fjernt for folk som det var, sier Serhat Yildirim om «kebabnorsken». Her sitter han med kompisen Mohammed Aden Ali.

Foto: Heather Ørbeck Eliassen / NRK

Blir ikke satt i bås lenger

– Jeg har alltid følt meg akseptert, men nå som også språket vi snakker er akseptert, så føler jeg ikke at vi blir satt i bås lenger, sier Serhat.

Serhat og Mohammed forteller om hvordan tilfeldige folk på gaten begynner å si kebabnorske ord som «chais» til dem – helt uten videre.

– Alle bruker ordene våre, legger Mohammed til.

– Det synes jeg er kult.

Språkforsker Svendsen har også lagt merke til denne utbredelsen av språket.

Språket er mer utbredt – og i mye større grad enn tidligere, bekrefter hun.

– Jeg har sett at gutter på Oslos vestkant tar i bruk denne måten å snakke på – et sted man ikke har sett det i samme grad tidligere .

Det at folk som ikke har forutsetningene for å snakke språket, gjør det. Det synes hun er positivt.

– Dette med at «kebabnorsken» og Ola Halvorsen sprer seg på alles lepper, kan rett og slett bidra til stereotypier kan brytes litt ned, mener Svendsen.

– Jeg tror det kan bidra til en større integrering.

– Det viser at det ikke er et én- til en forhold til hvordan man snakker og hvordan man ser ut.

1/10 Hva betyr «kæbe»?

2/10 Hva betyr «zall»?

3/10 Hva betyr «avor»?

4/10 Hva betyr «eyb»?

5/10 Hva betyr «toer»?

6/10 Hva betyr «schpa»?

7/10 Hav betyr «tollo»?

8/10 Hva betyr «skæze»?

9/10 Hva betyr «fiz»?

10/10 Hva betyr «harakat»?

Ditt resultat

Du må svare på alle spørsmålene først.

Kulturstrøm