Hopp til innhold

Norges største nettaviser vil ikke ha betalingsmur

Norges tre største nettaviser kommer ikke til å følge i Fædrelandsvennens fotspor og ta seg betalt for nettnyheter, mens Aftenposten sitter på gjerdet.

VG, DB, NRK

Landets tre største nettaviser, VG, Dagbladet og NRK forblir gratis i overskuelig fremtid.

Foto: skjermdump / NRK

Christian Stavik

Christian Stavik står bak Fædrelandsvennens betalingsmur.

Foto: LARS HOEN / FVN

14. mai begynte nettutgaven til sørlandsavisen Fædrelandsvennen å ta seg betalt for innholdet på sin internettside. For de eksisterende avisabonnentene er det digitale innholdet inkludert i prisen, men prøver du å lese en artikkel uten å være abonnent, får du beskjed om at du må betale for å lese den.

Økonomiske nedgangstider for abonnementsaviser er grunnen til at Fædrelandsvennen måtte finne andre måter å tjene penger på. De siste 15 årene sørlandsavisen mistet nesten 11.000 abonnenter.

Suksess for «fevennen» kunne føre til at andre nettaviser fulgte dens eksempel, mente mediekonsulent ved BI, Erik Wilberg, da avisen satte opp betalingsmuren.

Etter å ha betraktet prøvekaninen Fædrelandsvennen, har VG, Dagbladet og NRK funnet ut at det er uaktuelt å ta seg betalt for sine respektive nyhetssider på nett.

VG tjener millioner på å ha åpen nettside

Norges største nettavis har ingen planer om å ta seg betalt for den vanlige nyhetssiden.

– For VG nett sin del har vi ingen strategi om å lukke nettstedet i så stor grad som mange vil og som noen har gjort. Vi tjener noen hundre millioner på å ha et åpent nettsted, og gjør god butikk på det, sier Jo Christian Oterhals, digital redaktør i VG til NRK.no

I tillegg til den daglige dekningen av nyhetsbildet, har VG flere bein å stå på. Oterhals forteller at de kommer til å satse mer på Vektklubb, VG+ og lignende tjenester, og ta seg betalt for deler av dem.

Men det er uaktuelt å kopiere Fædrelandsvennen.

– Men vi har ingen planer om å stenge nettsiden vår. Det er ingenting som tyder på at det er en god strategi for oss, sier Oterhals.

Han tror likevel at vi får se mer til lignende sider som Fædrelandsvennene i fremtiden.

– Det blir nok mer av det enn i dag, men aktører som NRK.no gjør jo at dette blir vanskeligere, sier han.

Oterhals mener NRK.no gjør det veldig vanskelig for landets største avis. For Norges nest største nyhetsside på nett har det aldri vært aktuelt å ta betalt. Som eneste nettavis i Norge kan NRK.no leve av lisensen.

– NRK har ingen planer om å kjøre betalingsmur, og kommer heller aldri til å gjøre det, sier frontredaktør Frank Gander.

Dagbladet mener det er altfor tidlig

Frank Gander

Frontredaktør Frank Gander i NRK vil aldri sette opp betalingsmur på NRK.no.

Foto: Kaland, Ole / NRK

Også Dagbladet er skeptiske til en betalingsmur på nett. Kommersiell direktør i Dagbladet, Per Brikt Olsen, sier at de ikke har noen umiddelbare planer om kreve penger fra leserne på nett.

– Dagbladet.no kommer til å fortsette å være åpen. Der vi ser på betalingsmuligheter, er der de fleste andre ser på. Vi tenker på mikrobetaling for spesifikt innhold.

Olsen mener det er altfor tidlig med betalingsmur på nett.

– Det er vel ingen gode eksempler på at det har fungert, verken nasjonalt eller internasjonalt. Ikke som jeg har hørt om i hvert fall, sier han.

Fædrelandsvennen-trafikken har falt

Fædrelandsvennen har misten 20 prosent av trafikken på nettsiden, målt mot fjoråret, ifølge nyhetsredaktør Christian Stavik.

Store deler av innholdet er forbeholdt avisens abonnenter, mens noe er åpent for alle.

Stavik og resten av Fædrelandsvennen holder kortene, eller rettere sagt uttalelsene, tett til brystet. Nyhetsredaktøren sier det samme i dag som han har sagt siden starten:

– Fædrelandsvennen har fått en bra start med vår nye abonnementsmodell, men vi synes det er for tidlig å si om dette er en suksess eller ikke, gjentar han overfor NRK.no.

Aftenposten venter på riktig øyeblikk

Søsteravisen Aftenposten bruker Fædrelandsvennens erfaringer for å se når det lønner seg å sette opp betalingsmuren.

– Det er spennende å følge utviklingen til Fædrelandsvennen. De erfaringene som gjøres i vårt søstermediehus gir viktige innspill i vårt arbeid, sier Sondre Gravir, administrerende direktør i Aftenposten.

Gravir er sikker på at fremtidens lesere på nett må betale for innhold de er vant til å få gratis.

– At man må betale for kvalitetsjournalistikk digitalt fremover tror jeg de fleste lesere har forståelse for. Annonseinntektene alene er ikke tilstrekkelig digitalt.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.