Hopp til innhold

Når klaveret sørger

Da Jutta Hipp reiste fra Frankfurt am Main til New York i november 1955 løp ryktene foran henne: «Det kommer en tysk jazzpianistinne til Swing Street».

Jutta var den første europeeren som spilte inn plater på legendariske Blue Note, men etter to år ble alt helt stille.

Jutta Hipp
Foto: JazzPodium

HØR: Sigmund Freud og Jutta Hipp, del 1. 29. mars, 2008

LES: Artikkel om Jutta Hipp i Jazz Podium av Katja von Schuttenbach. August 2006. Tysk og engelsk tekst.

NRK er ikke ansvarlig for innholdet i denne artikkelen.

Jutta Hipp

er en av jazzhistoriens godt bevarte hemmeligheter. Jutta Hipp ble født i Leipzig og var akkurat fylt tjue da krigen var slutt i 1945. Da hadde hun studert kunst og musikk på kunstakademiet, og brukt krigsnettene på forbudte jazzklubber der man spilte Count Basie og Duke Ellingtons plater.

Faren ville nok at Jutta skulle følge opp sine evner som maler og tekstilkunstner, men Jutta kunne spille piano som en djevel. Hun knakk koden og skjønte hvordan de store pianistene turnerte tangentene, Bud Powell, Teddy Wilson og etter hvert Lenny Tristano, som hun brevvekslet med: – Jutta kunne spille som storfiskene.

Den røde armé

«frigjorde» Leipzig – og Jutta fikk tilbud om å virke som maler. «Du kan male våre propagandaplakater – vi har bruk for ditt talent i folkets tjeneste». Etter tretten år med Hitler og nazismen hadde de fleste tyskere en klar forestilling om hva bolsjevikene ville med tyskerne. Jutta rømte vestover til Frankfurt am Main.

Der kom hun fort i kontakt med ledende jazzmusikere, blant andre Hans Koller, brødrene Mangelsdorff. Det ble festivalspilling og turneer med jazzmusikere som hadde overlevd nazityskland.

Leonard Feather

En vakker dag i 1954 dukker den amerikansk-engelske impresarioen og kritikeren Leonard Feather opp, og Feather skriver: «Vi var på turne i Tyskland med Billie Holiday, Buddy De Franco og et par ande. Jeg fikk høre om Jutta Hipp og at hun spilte på en klubb i Duisburg med egen kvintett – så vi stakk innom. Og der satt den pene jenta med svart hår nedover skuldrene i en hvit, blomstret kjole med puffermer omgitt av to saksofonister, bass og trommeslager. Oh boy! Etter så mange år med nazistyre – dette var utrolig!»

New York, 52nd Street

Fiftysecondstreet med tretti eller førti jazzklubber var det stedet i New York jazzfolk fra hele verden måtte besøke. Feather ordna det slik at Jutta skulle få spille der, på Hickory House, høsten 1956. Og han ordna med plateutgivelse på den legendariske Blue Note-labelen.

18. november 1955 kom Jutta med amerikabåten til The Big Apple og ble tatt i mot av Feather, i april 1956 var scenen på Hickory House rydda og klar for Jutta. Og det stemte: Jutta spilte som en av «gutta». Det kan ha vært dét som ble hennes skjebne. En ung tysk pike fra erkefiendeland som spiller cool jazz slik «våre» folk spiller. Det ble kanskje for sterkt for publikum og medmusikanter. Etter to år i New York ga i alle fall Jutta opp pianoet, og spilte aldri en eneste tone mer .

Denne historien fortsetter vi i Studio Sokrates om en uke.

Akvarellmaling

Etter at Jutta Hipp ga opp jazzen som livsvei tok hun jobb som syerske i en liten tekstilfabrikk i Queens, New York. Og hun malte akvareller. Det tyske tidsskriftet Jazz Podium lar Studio Sokrates vise tre av Juttas akvareller:

Musikken

1: Anything Goes

2: Dear Old Stockholm

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK