Hopp til innhold

Kunstig intelligens – kan den lure en lærer?

ChatGPT kan skrive alt fra noveller til fagartikler på eksamen. Flere frykter nå at den kan brukes til juks. Kan en lærer merke forskjell på et maskinsvar og et elevsvar?

Kunstig intelligens i form av chatboten ChatGPT er debattert de siste ukene.

Man kan be den skal skrive hva som helst, og få et utfyllende svar på få sekunder. Enten det er fagartikkel, novelle eller dikt.

Lærere frykter juks, og Landslaget for norskundervisning (LNU) har sendt bekymringsbrev til Stortinget. Det mener blant annet at KI kan svekke språkforståelse og demokrati.

Kan den virkelig brukes til å jukse på eksamen? Vi testet.

Analyse av Henrik Ibsen

Astrid Rime (18) og Ole Dahl Bjøre (18) er elever ved medier og kommunikasjon på Hønefoss videregående skole.

Først fikk de oppgaven: Skriv en analyse av «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen på maks 250 ord.

Det var først når læreren forlot klasserommet, at vi fortalte om den nye chatboten.

Ved å kun gi en kort beskjed: «skriv en analyse av et dukkehjem av ibsen», kommer svaret etter få sekunder.

Er de ikke fornøyd med svaret, kan de be om et nytt. For eksempel skriv et svar på maks 250 ord, eller skriv mer analytisk.

Det valgte svaret ble limt inn i Word, og med elevenes egne navn i toppteksten.

Allerede 50 minutter før læreren skulle samle inn svarene, var oppgaven fullført. Merker lærere dette?

Her svaret til ChatGPT på oppgaven. Svaret fra Chatboten er ikke det samme som elevene leverte, men et av flere de fikk, da de testet:

– Utfordrer framtidens skole

Kunnskapsdepartementet jobber mye med spørsmålet om kunstig intelligens. De er i gang med en ny digitaliseringsstrategi for barnehager og grunnskole.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Sindre Lysø (Ap) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Foto: Jens Driveklepp

– Vi ser nå hvordan teknologi utfordrer fremtidens skole, sier statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet.

Han mener det er avgjørende for norsk skole at elever får høy kompetanse innenfor teknologi.

– Digitaliseringen er kommet for å bli. Ny teknologi krever at skolen følger med.

Han legger til at det er viktig at også lærerne er trygge og får kompetanse på digital læring.

– Vi ser at disse autogenerte teksten for eksempel, byr på utfordringer når lærere skal gi en vurdering.

NRK har tidligere tatt opp disse utfordringene med Morten Irgens.

Han er prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på Høyskolen Kristiania, i tillegg til at han sitter i flere store internasjonale samarbeidsprosjekter om kunstig intelligens (CLAIRE, NORA, Adra)

Morten Irgens

BIOLOGISK INTELLIGENS: Morten Irgens er positive til at elevene skal få bruke kunstig intelligens i skolearbeid.

Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Han deler lærerens bekymringer.

– Denne teknologien kan helt klart undergrave integriteten til all utdanning. Det er en devaluering av graden man får av en utdanning, sier Irgens.

Irgens har testet ut ChatGPT.

– Denne chatboten fikk meg til å tenke på sitatet fra Arthur C. Clarke: «Enhver teknologi som er tilstrekkelig avansert, er umulig å skille fra magi». Min gamle bestefar ville tenkt at dette var magi.

– Dette burde opp til diskusjon

Kristian Onarheim er norsklærer ved Hønefoss videregående skole. Han fikk beskjed om å rette svarene til «elevene».

– Det er en grov oppsummering her, i hvert fall av innholdet.

Underveis var det noe som stusset. Blant annet at tekstene fremsto som repeterende, og lite personlige.

Dette selv om Astrid Rime ba den om å skrive hennes tekst mer personlig.

Onarheim mener tekstene er gode nok til å svare på store deler av oppgaven. Så ble han fortalt at det var en kunstig intelligens som sto bak svarene.

– Oi! Jeg visste ikke at dette hadde kommet så langt.

Han mener at dette burde opp til diskusjon.

– Man kan definitivt komme seg gjennom en eksamen i hvert fall.

De to elevene er enige.

– Det er jo juks. Du skriver ikke dette selv, men en robot, sier Ole Dahl Bjøre.

Og tror elevene at den kommer til å bli brukt til det?

– Absolutt, skyter Rime inn.

Hva vil skje videre?

ChatGPT er ikke perfekt, men utvikler seg i et raskt tempo. Sammen med elevene sitter norsklærer Kristian Onarheim og tester ut KI-en.

De ber den skrive om etos, logos og patos i «Et dukkehjem», og få sekunder senere er analysen klar.

Videre ber de den om å skrive alt fra noveller til morsomme dikt på rim.

Norsklærer Kristian Onarheim ved Hønefoss Vgs

Kristian Onarheim mener bruk av KI må opp til diskusjon.

Foto: Privat

– En ting er jo å se på dette som hjelpemidler. Samtidig er det viktig at elevene selv skriver og reflekterer. Ikke bare innenfor fag, men også ved å delta i samfunnsdebatten, forteller Onarheim.

Han mener skolenes viktigste rolle er at elevene skal bli reflekterte og demokratiske medborgere.

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med Open Ai, som står bak teknologien.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober