Hopp til innhold

Kunstig intelligens – kan den lure en lærer?

ChatGPT kan skrive alt fra noveller til fagartikler på eksamen. Flere frykter nå at den kan brukes til juks. Kan en lærer merke forskjell på et maskinsvar og et elevsvar?

Kunstig intelligens i form av chatboten ChatGPT er debattert de siste ukene.

Man kan be den skal skrive hva som helst, og få et utfyllende svar på få sekunder. Enten det er fagartikkel, novelle eller dikt.

Lærere frykter juks, og Landslaget for norskundervisning (LNU) har sendt bekymringsbrev til Stortinget. Det mener blant annet at KI kan svekke språkforståelse og demokrati.

Kan den virkelig brukes til å jukse på eksamen? Vi testet.

Analyse av Henrik Ibsen

Astrid Rime (18) og Ole Dahl Bjøre (18) er elever ved medier og kommunikasjon på Hønefoss videregående skole.

Først fikk de oppgaven: Skriv en analyse av «Et dukkehjem» av Henrik Ibsen på maks 250 ord.

Det var først når læreren forlot klasserommet, at vi fortalte om den nye chatboten.

Ved å kun gi en kort beskjed: «skriv en analyse av et dukkehjem av ibsen», kommer svaret etter få sekunder.

Er de ikke fornøyd med svaret, kan de be om et nytt. For eksempel skriv et svar på maks 250 ord, eller skriv mer analytisk.

Det valgte svaret ble limt inn i Word, og med elevenes egne navn i toppteksten.

Allerede 50 minutter før læreren skulle samle inn svarene, var oppgaven fullført. Merker lærere dette?

Her svaret til ChatGPT på oppgaven. Svaret fra Chatboten er ikke det samme som elevene leverte, men et av flere de fikk, da de testet:

– Utfordrer framtidens skole

Kunnskapsdepartementet jobber mye med spørsmålet om kunstig intelligens. De er i gang med en ny digitaliseringsstrategi for barnehager og grunnskole.

Sindre Lysø (Ap), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Sindre Lysø (Ap) er statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Foto: Jens Driveklepp

– Vi ser nå hvordan teknologi utfordrer fremtidens skole, sier statssekretær Sindre Lysø i Kunnskapsdepartementet.

Han mener det er avgjørende for norsk skole at elever får høy kompetanse innenfor teknologi.

– Digitaliseringen er kommet for å bli. Ny teknologi krever at skolen følger med.

Han legger til at det er viktig at også lærerne er trygge og får kompetanse på digital læring.

– Vi ser at disse autogenerte teksten for eksempel, byr på utfordringer når lærere skal gi en vurdering.

NRK har tidligere tatt opp disse utfordringene med Morten Irgens.

Han er prorektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid på Høyskolen Kristiania, i tillegg til at han sitter i flere store internasjonale samarbeidsprosjekter om kunstig intelligens (CLAIRE, NORA, Adra)

Morten Irgens

BIOLOGISK INTELLIGENS: Morten Irgens er positive til at elevene skal få bruke kunstig intelligens i skolearbeid.

Foto: Kristiania/Jonatan Quintero

Han deler lærerens bekymringer.

– Denne teknologien kan helt klart undergrave integriteten til all utdanning. Det er en devaluering av graden man får av en utdanning, sier Irgens.

Irgens har testet ut ChatGPT.

– Denne chatboten fikk meg til å tenke på sitatet fra Arthur C. Clarke: «Enhver teknologi som er tilstrekkelig avansert, er umulig å skille fra magi». Min gamle bestefar ville tenkt at dette var magi.

– Dette burde opp til diskusjon

Kristian Onarheim er norsklærer ved Hønefoss videregående skole. Han fikk beskjed om å rette svarene til «elevene».

– Det er en grov oppsummering her, i hvert fall av innholdet.

Underveis var det noe som stusset. Blant annet at tekstene fremsto som repeterende, og lite personlige.

Dette selv om Astrid Rime ba den om å skrive hennes tekst mer personlig.

Onarheim mener tekstene er gode nok til å svare på store deler av oppgaven. Så ble han fortalt at det var en kunstig intelligens som sto bak svarene.

– Oi! Jeg visste ikke at dette hadde kommet så langt.

Han mener at dette burde opp til diskusjon.

– Man kan definitivt komme seg gjennom en eksamen i hvert fall.

De to elevene er enige.

– Det er jo juks. Du skriver ikke dette selv, men en robot, sier Ole Dahl Bjøre.

Og tror elevene at den kommer til å bli brukt til det?

– Absolutt, skyter Rime inn.

Hva vil skje videre?

ChatGPT er ikke perfekt, men utvikler seg i et raskt tempo. Sammen med elevene sitter norsklærer Kristian Onarheim og tester ut KI-en.

De ber den skrive om etos, logos og patos i «Et dukkehjem», og få sekunder senere er analysen klar.

Videre ber de den om å skrive alt fra noveller til morsomme dikt på rim.

Norsklærer Kristian Onarheim ved Hønefoss Vgs

Kristian Onarheim mener bruk av KI må opp til diskusjon.

Foto: Privat

– En ting er jo å se på dette som hjelpemidler. Samtidig er det viktig at elevene selv skriver og reflekterer. Ikke bare innenfor fag, men også ved å delta i samfunnsdebatten, forteller Onarheim.

Han mener skolenes viktigste rolle er at elevene skal bli reflekterte og demokratiske medborgere.

Det har ikke lyktes NRK å komme i kontakt med Open Ai, som står bak teknologien.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB