Hopp til innhold

Knut Haavik er død: – En av Norges største pressemenn i moderne tid

Se og Hør-gründer Knut Haavik er død. – Han var en mann som levde døgnet rundt med journalistikken, sier Odd Johan Nelvik.

Knut Haavik i 2003.

Knut Haavik i 2003.

Foto: Erlend Aas / NTB Scanpix

– Han døde i natt, i Spania, sier sønnen Svein Arne Haavik til VG.

Haavik, som ble 75 år gammel, var i Spania sammen med sin kone Sol da han døde, skriver Nettavisen.

Han etterlater seg kone, tre barn og fem barnebarn.

Grunnla Se og Hør

Haavik er mest kjent for at han var redaktør for kjendisbladet Se og Hør fra oppstarten i 1978.

Han satt som redaktør frem til 2004 – en periode på 26 år.

I løpet av sine år som redaktør i Se og Hør gjorde han det til Nordens mest leste ukeblad.

I 2002, da det var på det høyeste, var opplaget på 424.687 eksemplarer.

Knut Haavik under et møte Kringkastingsrådet i 2013.

Knut Haavik under et møte Kringkastingsrådet i 2013.

Foto: Erlend Aas / NTB scanpix

Nelvik: En av Norges største

Tidligere Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik, beskriver Haavik som en av Norges største pressemenn i moderne tid.

Odd Johan Nelvik

Odd Johan Nelvik i 2013.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

– For Se og Hør betydde han alt. Han var en mann som levde døgnet rundt med journalistikken. For han var ikke dette et yrke, men en livsstil. Han var enorm, en fantastisk nyhetsjournalist og pressemann, som stolte på nesen sin, sier Nelvik.

Før Haavik ble redaktør i Se og Hør var han i en årrekke en kjent krimjournalist.

Som ung journalist i Sandefjords Blad avslørte han på slutten av 1960-tallet Norges første narkotikaliga. Deretter gikk han til VG der han fra 1969 til 1978 var først krimjournalist og deretter nyhetssjef.

Nelvik forteller at selv om Haavik kunne være kompromissløs i debatter hvor han måtte forsvare Se og Hør, var han en snill mann som jobbet og sto på.

– Jeg mener at det var et image. En snillere mann skal man lete lenge etter, sier han.

Vil savne Haaviks jakttelefoner

Haavik åpnet i selvbiografien «En ramp i rampelyset» opp om at han hadde levd et tøft liv både privat og profesjonelt. Nelvik forteller at de to var enige om at det ville være «en sensasjon» om Haavik ble over 75 år.

De to tidligere Se og Hør-redaktørene har vært svært gode venner. Nelvik sier at han kommer til å savne vennen sin, og telefonsamtalene deres om rypejakt.

– Han var en veldig, veldig god venn. Han var en stor friluftsmann, og var veldig opptatt av rypejakt. Jeg kommer til å savne telefonene om «hvordan det går med rypene», sier han.

Etter at han gikk av i Se og Hør i 2004 satt Haavik en periode som medlem av Kulturrådet.

Han var også medlem av Kringkastingsrådet og utga i 2004 selvbiografien «En ramp i rampelyset».

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober